Hvilke dannelsesidealer finnes blant norske og franske toppledere? Komikeren Otto Jespersen ga i Torsdagsklubben følgende beskrivelse av stortingsrepresentant og nestleder i Fremskrittspartiet, Siv Jensen: ”Hun er som en trailersjåfør, innpakket i kroppen til en formfullendt blondine.” Med dette utsagnet fikk han sagt at hun var for lite kvinnelig, for mye kvinnelig/sexy og dessuten manglet ”klasse”. Tre ting på en gang, med andre ord. Vil andre innvendinger rettes mot kvinnelige politikere i Frankrike? Edith Cresson, Frankrikes første og eneste kvinnelige statsminister, har hevdet følgende: ” Livet som kvinne i politikken er et helvete her, med mindre man er gammel og stygg.”
Hovedspørsmålet i prosjektet er hvordan makt og dannelse preger oppfatningene av kvinnelige og mannlige politiske ledere i Norge og Frankrike. Målet er å kartlegge hvordan dannelsens utforming påvirkes av kjønn, politisk/statlig sektor og nasjonale kulturelle repertoarer. Sistnevnte representerer et slags verktøysett som inneholder redskaper i form av begrunnelsesstrategier som skaper legitimitet i spesifikke nasjonale kontekster. Hvordan beskrives vellykkede og mindre vellykkede kvinner og menn i de to sektorene/landene? Hvilke former for kulturell og moralsk kapital preger dannelsesidealene i de ulike kontekstene? Forventninger når det gjelder forskjeller mellom de to landene vil særlig knyttes til balansen mellom familie og arbeid, andel kvinner i de ulike kontekstene, vektlegging av attraktivitet, krav til kunnskap, intern/ekstern representasjon og egalitære/hierarkiske tradisjoner.
