I denne studien spør vi hvorfor noen utlendinger uten oppholdstillatelser i Norge velger å returnere til hjemlandet, og hvordan det går med dem som gjør det. Norske myndigheter har de siste ti årene utviklet flere «retur- og re-integreringsprogrammer» for asylsøkere som har fått avslag og andre uten oppholdstillatelse i Norge. Noen er knyttet til enkeltland, slik som IRRINI for Irak og IRRANA for Afghanistan, men det finnes også et allment tilbud til de som ikke hører til landprogrammene. Programmene tilbyr økonomisk og praktisk støtte i forbindelse med returen. I enkelte av programmene gis det også støtte til reintegrering etter hjemkomst.
I denne sammenlignende studien, som er et samarbeidsprosjekt mellom CMI, PRIO og ISF, ønsker vi å studere hvordan programmene påvirker motivasjonen for å returnere; se på effekten mht. til antall personer som reiser; samt vurdere hvorvidt programmene medvirker til vellykket reintegrering i hjemlandet. Returlandene som studeres spesielt er Afghanistan, Irak, Etiopia og Kosovo.
Studien består av to delstudier, der en gjennomføres i Norge og en i returlandene.
