I prosjektet Sivile eierformer. Med frivillighetssentralene som case (ISF-rapport 2007:8) viste vi at frivillighetssentralene er innrettet rundt eierformene andelslag, forening, stiftelser, menighetseie eller kommunale. De ulike eierformene er formelle kategorier med bestemte kjennetegn, men vi fant at sentraler i hver kategori i realiteten var til dels svært ulike og mangfoldige i sin organisatoriske utforming. Variasjonene – blant annet i grad av selvstendighet i forhold til offentlig forvalting og/eller andre organisasjoner, demokratisk struktur og deltakelse fra frivillige og brukere i styrende organer – syntes ikke å være bestemt ut fra formell eierform. Også tidligere forskning har vist at landets rundt 270 frivillighetssentraler har utviklet seg i ulike retninger uten en tydelig, felles profil. I
den senere tid - senest i St.meld. 39 (2006/2007) om frivillighet - har staten blitt tydeligere i sine visjoner for hva en frivillighetssentral skal være. Meldingen tegner bildet av en idealtypisk frivillighetssentral som en nærmiljøsentral, som koordinerer og formidler frivillig innsats i lokalmiljøet, snarere enn en selvstendig organisasjon med aktiviteter i egen regi.
I dette prosjektet vil vi undersøke hva slags virksomhetsideer sentralene selv oppfatter at deres virksomhet er tuftet på. Med virksomhetsidé menes grunnleggende forestillinger om hvilke hensikter sentralen skal tjene, hva som er grunntanken bak dens opprettelse og eksistens, hvilke oppgaver den tar på seg og hvilke relasjoner den har til myndigheter og andre frivillige organisasjoner. Vi vil videre undersøke ulike relasjoner som kan tenkes å påvirke sentralenes virksomhetsidé. Vår teoretiske antakelse er at organisasjoner er åpne systemer, og at organisasjonsinterne forhold og forhold i omgivelsene må sees i sammenheng når vi søker å forstå sentralenes visjoner, eierformer og organisasjonsmessige uttrykk.
