Prosjektbakgrunn
Hva skal til for å bli den ideelle akademiker i vår tid? I dette prosjektet skal vi undersøke hva slags «forskertyper» som søker seg til og vurderes som best kvalifisert til toppstillinger i akademia – og hvilke konsekvenser det har for likestilling og mangfold.
Dagens sektor kjennetegnes av økt internasjonalisering og konkurranse. Nye krav til publisering i høyt rangerte internasjonale tidsskrift, forventninger om mobilitet og om å hente inn ekstern finansiering, er trender i vår tid som gir noen helt bestemte betingelser for hvilke type akademikere og kompetanseprofiler som verdsettes og inkluderes i akademia.
Prosjektformål
Formålet med dette prosjektet er å undersøke disse betingelsene nærmere og identifisere konsekvensene de har for likestilling og mangfold i sektoren. Det er tre overordnede spørsmål som skal besvares:
- Hvordan er likestillingshensyn integrert i den nasjonale og internasjonale forskningspolitikken?
- Hvordan tilpasser akademikere seg nye trender og forskningspolitiske krav i sektoren, som økt internasjonalisering og vektlegging av excellence?
- Hva kjennetegner akademikerne og kompetanseprofilene som passer inn eller ekskluderes i disse forståelsene av kvalitet?
Spørsmålene innebærer for det første at vi skal undersøke de politiske krav om likestilling og forskningskvalitet i seg selv, for å få kunnskap om rådende rammebetingelser i akademiske karrierer. Og for det andre, at vi skal undersøke hvordan disse betingelsene implementeres i utdanningsinstitusjonene, og forstås og praktiseres av akademikerne selv.
Del 1
Prosjektet består av to hoveddeler som begge vil belyse forholdet mellom forskningspolitikk og akademiske karrierer. Del en skal undersøke hvordan likestillingspolitikk er integrert i forskningspolitikken, og hvilke konsekvenser slike politiske rammebetingelser har for kvinner og menns karriere muligheter. Dette skal vi undersøke med utgangspunkt i en kvalitativ analyse av politiske dokumenter.
Vi spør om hensynet til likestilling må vike mot andre forskningspolitiske målsetninger, som for eksempel krav om excellence? Eller er det snarere sånn at politiske målsetninger om likestilling behandles som en forutsetning for å produsere excellent forskning? I denne delen av prosjektet skal vi også ved hjelp av statistiske data undersøke hvorfor det er så få kvinner i toppstillinger i norsk akademia sammenlignet med resten av Europa. Vi spør om denne variasjonen kan forklares med forskjeller i ulike lands forsknings- og likestillingspolitikk, grad av internasjonalisering og utdannings- og arbeidsmarkedssystem.
Del 2
Del to av prosjektet retter oppmerksomhet mot hvordan akademikerne selv tilpasser seg endrede karrierebetingelser. Dette skal vi undersøke gjennom tre datasett. For det første skal vi med utgangspunkt i intervjuer med de som ansetter og analyse av dokumenter fra ansettelser, undersøke hvordan kvalitet og kompetanse vurderes i ansettelser til vitenskapelige toppstillinger i akademia, det vil si tilsettinger av professor og første amanuensis. Dette gjør vi for å få kunnskap om prosessen der beslutningene om en ansettelse tas, og ikke bare utfallet av disse beslutningene.
For det andre skal vi intervjue unge akademikere for å undersøke hvordan de tilpasser seg nye krav om publisering, finansiering og internasjonal mobilitet. Dette gjør vi for å få kunnskap om hvilken betydning selv-seleksjon – det vil si, hvordan unge forskere tilpasser egne karrierevalg og preferanser i respons på endrede forventinger og krav i sektoren – har for å skape og stabilisere ulikhet mellom forskjellige grupper akademikere i akademia.
For det tredje skal vi med utgangspunkt i databaser for forskningsproduksjon kartlegge hvilke temaer, metoder, teorier og epistemologiske rammeverk som benyttes i publikasjonene på doktorgradsnivå og på professornivå. Dette gjør vi for å få kunnskap om det forekommer en innsnevring i det kognitive og epistemiske mangfoldet i løpet av en akademisk karriere. For å forstå hvilke mekanismer som skaper ulikhet, er det nødvendig å ikke bare se på mengden produksjon, men hva slags type forskningsproduksjon som gis verdi i det akademiske systemet.
