English version of this page
Avsluttet prosjekt

Forlenget SIP: Makt og arbeid - kjønn og ledelse

Prosjektperiode 2003–2007
Oppdragsgiver Norges forskningsråd
Prosjektnr. 418.025

Formålet med doktorgradsprosjektet er å studere holdninger til kjønnsroller og likestilling i et komparativt perspektiv. To overordnede problemstillinger står sentralt: 1) Hva forklarer variasjon i holdninger til likestilling, mellom land og på individnivå? 2) Hva er effekten av disse holdningene på stemmegivning?

Doktorgradsprosjektet tar i bruk et stort utvalg av nasjonale og internasjonale survey-undersøkelser. Til nå har følgende undersøkelser vært en del av analysene: den norske medborgerundersøkelsen fra 2003, "National Election Studies" og "General Social Surveys" fra USA, den internasjonale undersøkelsen "World Values Surveys", samt en del av de Europeiske undersøkelsene som går under navnet "Eurobarometer".

To delprosjekter (av til sammen fire) er til nå avsluttet:

1) "Gender Attitudes and Modernization Processes". Prosjektet tar for seg flere vestlige land, og forsøker å forklare holdninger til kjønnsroller ved hjelp av en teori om "materielle forklaringer", samt en teori om "verdiforklaringer". De materielle faktorene som er en del av analysen har alltid større forklaringskraft. En hypotese om at verdier er viktigere i land med høyt utviklingsnivå, enten økonomisk eller på likestillingsområdet, finner ikke støtte. Begge forklaringstypene (materielle faktorer og verdier) får økt forklaringskraft med høyere utviklingsnivå.

2) "Explaining the Gender Gap". Utgangspunktet for dette prosjektet er en internasjonal trend de siste 10-20 år, hvor kvinner har en sterkere tilbøyelighet til å stemme på politiske partier på venstresiden enn menn, mens menn er overrepresentert på den politiske høyresiden. Ved å kombinere flere forklaringer fra den akademiske litteraturen på området, lager Bergh en modell som kan forklare "kjønnsgapet" i flere land hvor dette fenomenet eksisterer. Modellen testes i tre land: Norge, USA og Nederland. Et sentralt funn er betydningen av "feministisk bevissthet". En stor del av kjønnsgapet kan forklares av menns og kvinners ulike grad av "feministisk bevissthet", noe som i liten grad har vært vektlagt i den omfattende statsvitenskapelige forskningen på dette området tidligere.

Deltakere

Johannes Bergh Ph.d. Forskningsleder, Politikk, demokrati, sivilsamfunn 943 88 242 Send e-post
Publisert 24. juni 2008 15:31 - Sist endret 26. feb. 2024 12:34