Arbeidskontorene yter mange typer tjenester og bruker mange typer ressurser for å framskaffe disse tjenestene. For å kunne beregne kontorenes effektivitet er det brukt en metode som kalles dataomhyllingsanalyse (Data Envelopment Analysis, DEA). Det empiriske grunnlaget for effektivitetsstudien er måneds- og årsdata fra 1998 for 164 enheter i Aetat lokal, dvs. praktisk talt alle arbeidskontorene i Norge.
Analysene viser at om lag en tredel av arbeidskontorene i Norge er svært effektive. For to tredeler av kontorene ville det være mulig å produsere samme tjenestevolum med mindre bruk av ressurser. For alle arbeidskontorene sett under ett ville det være mulig å opprettholde produksjonen med 13 prosent mindre ressursbruk.
Etter at analysene var gjennomført og prosjektrapporten publisert (oktober 2000), ble det avdekket omfattende feilregistrering i Aetats statistikk over antall formidlinger av arbeidssøkere til ordinært arbeid. En revisjon av registreringen utført av Det Norske Veritas konkluderer med en overrapportering av formidlinger på opptil 30 prosent samtidig som opptil 10 prosent av reelle formidlinger ikke er registrert.
Enkelte av resultatene i effektivitetsanalysen av arbeidskontorenes samlete virksomhet presentert i vår rapport vil være påvirket av denne typen feilregistreringer. Dette gjelder særlig resultater for enkeltkontorer og for små grupper av kontorer, for eksempel fylkesgjennomsnitt. Resultater og ana-lyser som gjelder trekk ved etaten som helhet, vil sannsynligvis være lite påvirket av en slik feilregistrering. Dette gjelder bl.a. gjennomsnittlig effektivitet, betydningen av de ulike tjenestene, sesongvariasjon og samvariasjon mellom effektivitet og forhold på de lokale arbeidsmarkedene.
