Barns rettigheter. Barnekonvensjonens betydning for profesjons- og rettspraksis.

Prosjektet er et samarbeidsprosjektet mellom Institutt for offentlig rett, UiO og Institutt for samfunnsforskning, og det overordnede tema er betydningen av FNs barnekonvensjon for barns levekår og velferd. Stortinget vedtok i 2003 å inkorporere FNs barnekonvensjon i norsk lov. Konvensjonen gir barn individuelle menneskerettigheter, som medbestemmelse, tanke-, tros- og ytringsfrihet, noe som vil ha konsekvens for rettspraksis og forvaltningspraksis. Dette reiser spørsmål om hvilken plass konvensjonen rettslig sett skal ha som argument ved ulike avgjørelser, og hvilken plass den faktisk får. Ut fra forskergruppens juridiske og rettssosiologiske kompetanse vil temaet bli belyst gjennom tre delprosjekter. To av dem tar utgangspunkt i at barnets rett til å uttale seg i saker som angår barnet selv er senket fra 12 til 7 år i sentrale lover som barneloven og barnevernloven. Det ene av disse er en komparativ studie av lovverk og ordninger i ulike land for å realisere barns rett til medvirkning. Det andre undersøker hvordan denne markante endringen i barns uttalerett har påvirket rettspraksis i barnefordelingssaker i Norge, så vel innhentingen og vektleggingen av barnets mening som forholdet mellom denne og barnets beste. Det siste delprosjektet behandler ulike rettighetsdilemmaer fra en juridisk vinkel, idet det tar opp forholdet mellom barns autonomi og kulturelle og religiøse normer som foreldrene legger til grunn. Det behandler rettighetene i forholdet mellom foreldre og barn, og det offentliges (skolens, barnevernets) plikter, rettigheter og kompetanser i forhold til rettighetsdilemmaene.