Prosjektet omhandler temaet barn og foreldre med utgangspunkt i høyesteretts- og lagmannsrettsavgjørelser om barnefordeling på slutten av 90-tallet. Det utgis ingen offentlig statistikk på familierettens område, og vi vet lite om rettspraksis og grunnlaget for avgjørelser om barnefordeling på 90-tallet. Tidligere undersøkelser av slike saker fra 70- og 80-tallet gir mulighet til sammenlikning av rettspraksis over tid.
Et særpreg ved barnefordelingssakene er at det viktigste kriteriet som legges til grunn – barnets beste – i hovedsak er et skjønnsspørsmål. Dermed er disse sakene i større grad enn mange andre rettsavgjørelser egnet til å belyse forholdet mellom holdningsendringer i samfunnet og rettspraksis.
Resultatene fra prosjektet er formidlet i boken Samlivsbrudd og barnefordeling (2005). Analysene viste blant annet: - Mest strid om unge barn: I perioden 1998 – 2000 var det 129 domsavgjørelser om fast bosted i lagmannsrettene. I disse sakene ble det totalt fordelt 198 barn. 56 prosent av sakene omhandlet ett barn, 35 prosent omhandlet to barn og 9 prosent omhandlet 3 barn. Bare 10 prosent av disse barna var tolv år eller eldre, mens over halvparten av barna var syv år eller yngre.
- Forskjellig argumentasjon hos mor og far: Det viser seg å være tildels store kjønnskiller i partenes argumentasjon på visse områder. For eksempel fremstår argumentene om hovedomsorg i samlivet og barnets følelsesmessige tilknytning som mødre-argumenter, mens stabile forhold i hjemmet er et fedre-argument.
- Ulike rettslige begrunnelser: I rettens begrunnelser for avgjørelsene er risiko ved miljøskifte det momentet som hyppigst legges til grunn. Dernest følger argumenter knyttet til stabilitet og forutsigbarhet i omsorgssituasjonen, og vurderinger av personlige egenskaper ved foreldrene. Barnas følelsesmessige tilknytning og barnas ønsker blir også ofte vektlagt. I en del saker ble det også lagt vekt på hovedomsorg i samlivet, eller hvem av foreldrene som kan sikre barnet mest samlet foreldrekontakt. I tillegg er retten opptatt av å ikke splitte søsken og barns behov for kjønnsidentifikasjon. Argumenter retten legger til grunn i disse sakene forteller om normer for vurderinger av omsorg for barn.
