Formålet med utredningen er å framskaffe kunnskap om arbeidsmarkedet for akademikere i Norge; hvordan det er i dag og hvordan det vil utvikle seg i løpet av de nærmeste 5-10 år. Vi har sett på sysselsettingsmuligheter, arbeidsløshet og lønnsutvikling for ulike grupper av akademikere i privat og offentlig sektor, og for spesifikke grupper av akademikere. Vi har sett på situasjonen for nyutdannede akademikere, mobilitet i arbeidsmarkedet, og prognoser for framtidig tilbud og etterspørsel. Vi har også diskuterer arbeidsmarkedsutsiktene for norske akademikerne i lys av utvidelsen av EU/EØS-markedet 1. mai 2004, da EU fikk 10 nye medlemsland. Utredningen bygger på foreliggende statistikk og litteratur samt nye analyser der vi utnytter data og resultater fra tidligere gjennomførte studier ved ISF. Det viktigste som har skjedd i arbeidsmarkedet for akademikere, er at tilgangen på arbeidskraft med høyere utdanning har økt kraftig de siste 30 årene og at etterspørsel har økt minst like mye. Andelen av befolkningen med bare grunnskole har gått ned fra 54 prosent til 20 prosent, mens andelen med universitets- og høgskoleutdanning har økt fra 7 til 23 prosent (1970-2002). Arbeidsmarkedet har imidlertid absorbert den økte tilgangen på akademisk arbeidskraft uten at arbeidsløsheten har økt, og uten at lønningene er presset ned.
Andelen av alle sysselsatte med akademisk utdanning har økt med 60 prosent i løpet av de siste 10 årene. 27 prosent av økningen kan forklares ved endringer i næringsstrukturen, mens hele 73 prosent kan forklares ved økt bruk av akademisk arbeidskraft innenfor hver enkelt næring og virksomhet. Mesteparten av økningen er med andre ord et resultat av teknologiske endringer. Veksten i bruk av akademisk arbeidskraft er størst innenfor bransjer som allerede er utdanningsintensive: forretningsmessig tjenesteyting, offentlig administrasjon, utvinning av olje og gass. Veksten er minst innenfor bransjer som i utgangspunktet bruker lite akademisk arbeidskraft: diverse industribransjer, bygg og anlegg.
Yrkesaktiviteten blant akademikere er høy og arbeidsløsheten er lav sammenliknet med arbeidstakere med lavere utdanning. Blant personer 26-65 år med grunnskoleutdanning er 66 prosent yrkesaktive, blant personer med universitets- og høgskoleutdanning er 92 prosent yrkesaktive (2002). Blant de yrkesaktive i denne aldersgruppen er hhv 2,9 prosent og 2,0 prosent arbeidsløse (2002).
Lønnsnivået i Norge er høyere enn i mange andre vestlige industriland, og lønnsforskjellene mindre. Små lønnsforskjeller er blant annet et resultat av at den lønnsmessige avkastningen av utdanning er liten. Et typisk anslag for inntektsmessig avkastning av ett års ekstra utdanning for menn i Norge er 5 prosent (1990-tallet). I europeiske land som Nederland, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Finland og Portugal ligger den på 6-9 prosent, og i USA og Canada ligger den på 9-10 prosent.
Etter utvidelsen av EU er det ventet at arbeidsmigrasjonen i Europa vil øke i årene som kommer. Arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa vil typisk ha høyere utdanningsnivå enn innvandrere fra Asia og Afrika. Forliggende studier tyder imidlertid på at de får svært lav avkastning av den utdanningen de har med seg fra hjemlandet. Relativt lav arbeidsløshet og gode jobbmuligheter gjør Norge attraktivt for alle grupper av arbeidsmigranter. Lønnsmessig premierer vi arbeidskraft med høy utdanning og høy produktivitet relativt dårlig og de med lav utdanning og lav produktivitet relativt bra. Mest sannsynlig vil derfor Norge sammenlignet med mange av de andre rike landene i EU være mer attraktiv for arbeidstakere med lite utdanning og mindre attraktiv for arbeidstakere med akademisk utdanning. Men det gjenstår å se.
