For å håndtere negative konsekvenser av klimaendringene iverksettes det nå en rekke klimatilpasningsprogrammer i utsatte kystsamfunn i Ghana, Filipinene og Bangladesh. For eksempel kan planting av skog fungere som naturlig stormbeskyttelse, og rekeoppdrett kan erstatte jordbruk der havstigningen gjør jordsmonnet salt. Disse klimatilpasningsprogrammene er ment å hjelpe mennesker å bli boende til tross for klimaendringene. Noen ganger bidrar slike prosjekter likevel til at folk mister landet sitt og fordrives, noe som setter de som allerede er utsatt for negative konsekvenser av klimaendringene i en enda vanskeligere situasjon.
Prosjektet, som består av både samfunns- og naturvitere, skal se nærmere på hva det er som skjer i disse tilfellene. Fordrivelse som konsekvens av bistand har ofte sammenheng med mangel på landrettigheter og tilgang til naturressurser. Dette handler om klasse, men stiller seg også ofte ulikt for kvinner, menn og kjønnsminoriteter. Derfor har prosjektet med seg et tydelig kjønnsperspektiv. Sammen med grasrotorganisasjoner og berørte lokalsamfunn, og med bistand fra en teknologi- og naturvernsorganisasjon, vil prosjektet bidra til å identifisere risikoer for fordrivelse i klimatilpasningsprosjekter, å identifisere bedre tilpasningsløsninger for de mest berørte, og å skape et nettverk for kunnskapsutveksling på tvers av kystsamfunn i de tre landene støttet av en bærekraftig lavteknologi-løsning.
