Prosjektet studerer inkluderingen av innvandrere som en toveis prosess. Inkludering dreier seg både om hvordan innvandrere selv tilpasser seg det norske samfunnet, men også om majoritetsbefolkningens holdninger til innvandrere og innvandring. Prosjektet er opptatt av effektene av en rekke aspekter ved integrasjonspolitikken. Prosjektet studerer inkluderingen via fire deler. Den første tar for seg eksperimenter som et nytt tiltak for å fremme innvandreres valgdeltakelse. Den andre studerer effekten av inkluderingstiltak som det toårige introduksjonsprogrammet for flyktninger og bosettingspolitikken. Tredje del studerer om inkluderingen er betinget av hvem innvandrerne er, hvor de kommer fra eller hvor de bosetter seg i Norge. Siste del studerer forholdet mellom innvandring og majoritetsbefolkningens holdninger.
Prosjektet har publisert en artikkel om et felteksperiment fra lokalvalget 2015 der en tilfeldig gruppe av velgere med innvandrerbakgrunn ble tilsendt ulike brev som oppfordret dem til å delta i valget. De tre brevene inneholdt alle en generell oppfordring til å delta i valget samt praktisk informasjon om selve stemmegivningen. Et avsnitt ble variert for å teste ulike budskap. De tre brevene bidro alle til å økt valgdeltagelse. Størst var effekten (5,8 prosentpoeng) blant innvandrere som deltok i sitt første valg etter tre års botid i Norge. Sammenlignet med tidligere felteksperimenter (spesielt fra USA) er disse effektene svært sterke, noe som tyder på at slike eksperimenter kan bidra til politisk inkludering av innvandrerbefolkningen.
Studien fra 2015 er fulgt opp i stortingsvalget 2017 der stemmeretten er knyttet til norsk statsborgerskap. Som i lokalvalget 2015 økte alle brevene valgdeltakelsen også i 2017. Størst effekt finner vi i gruppen av nye statsborgere med anledning til å delta i sitt første stortingsvalg (3,8 prosentpoeng). I 2017 finner vi at brevene også hadde effekt på andre velgere i samme husholdning som den som mottok brevene (1,6 prosentpoeng). I et annet pågående arbeid finner vi at eksperimentet i 2015 bidro til økt deltakelse ikke bare i det aktuelle valget, men også i lokalvalget fire år senere (2019).
Prosjektet undersøker effekten av introduksjonsprogrammet for nye innvandrere. Mange land i Europa har nå innført introduksjonsprogram. Selv om effektevalueringer tyder på at slike programmer kan gi bedre økonomisk integrasjonen på kort sikt, er det begrenset med kunnskap om hvorvidt de fremmer bredere sosial og politisk integrasjon. For å identifisere en årsakssammenheng utnyttes både den geografiske og tidsmessige variasjon i gjennomføringen av introduksjonsprogrammet. Fokuset er spesielt på flyktninger som blir tildelt en bestemt kommune etter ankomst. Selv om vi finner positive effekter på økonomisk integrasjon (tilknytning til arbeidsmarkedet), tyder resultatene på at introduksjonsprogrammet ikke har fremmet integrasjon på andre områder som f.eks. statsborgerskap og deltakelse i lokale og nasjonale valg.
Et pågående arbeid om bosettingspolitikken viser at bosettingsansvarlige mangler oversikt over informasjon om kommunene. Dette er viktig siden nyere forskning tyder på at flyktningenes opprinnelige bosettingssted kan påvirke integreringsresultatene på lang sikt. Det betyr at en bedre match av flyktninger og bosettingssted har potensiale til å forbedre arbeidsmarkedsintegrasjonen. Ved å benytte maskinlæring på historiske data, viser vi at arbeidsmarkedsresultater for enkeltpersoner på tvers av mulige bosettingsområder kan predikeres og forbedres. Prosjektet studerer endelig hvordan innvandringen påvirker majoritetsbefolkningens holdninger. I en pågående artikkel tar vi utgangspunkt i en faglig debatt om hva som vil være den beste valgstrategien for sosialdemokratiske partier. Enkelte foreslår en politisk plattform som kombinerer sosiale investeringer og progressiv kulturpolitikk (nye venstre), andre en politikkplattform som kombinerer tradisjonell omfordelingspolitikk med en sosialkonservativ kulturpolitikk (gamle venstre). Med data fra et spørreundersøkelseseksperiment testes effekten av disse to plattformene på støtten til Arbeiderpartiet (Ap). Resultatet viser at ingen av disse to politiske plattformene påvirker Arbeiderpartiets samlede oppslutning, men har betydning for sammensetningen av partiets velgere. Om Ap flytter seg til høyre i innvandringspolitikken så tiltrekker det seg ikke velgere fra partier til høyre for Ap.
Et pågående arbeid studerer majoritetsbefolkningens holdninger til innvandrere i 19 land basert på data fra den Europeiske Samfunnsundersøkelsen (ESS). Resultatene fra studien tyder på at en integrerende innvandringspolitikk påvirker majoritetsbefolkningens holdninger til innvandrerne positivt.