Prosjektformål – Studere antisemittismens historie
Prosjektet har til hensikt å studere antisemittismens historie og ulike utfall i Europa siden Den kalde krigens slutt. Dette skal gjøres ved å spore antisemittismens utviklingslinjer over tid og på tvers av ulike land med hensyn til fenomenets utbredelse og intensitet.
Det stilles to hovedspørsmål:
- Hva karakteriserer de ulike måtene antisemittismen har utviklet seg på i Europa siden Den kalde krigen?
- Hvorfor har antisemittismen rammet noen land mer enn andre, slik dette viser seg gjennom ulike nivåer av antijødiske holdninger, ulike nivåer av antisemittisk vold, og ulike nivåer av bekymring blant jøder?
Prosjektbakgrunn – Variasjoner i vår tids antisemittisme
75 år etter frigjøringen av Auschwitz fortsetter antisemittismen å gjøre seg gjeldende. Mange jøder i Europa frykter for sin fremtid på kontinentet. Ifølge en EU-undersøkelse fra 2018 hadde 38% av jødiske respondenter vurdert å emigrere på grunn av sikkerhetshensyn i forbindelse med antisemittisme. Tilsvarende tall var 29% i den forrige undersøkelsen fra 2012.
I byer som Paris, Berlin og København velger mange jøder å skjule sin identitet i offentligheten av frykt for negative hendelser. Terrorister har rammet jødiske mennesker og steder i Toulouse, Paris, Brüssel, København og Halle. Dette er kun den dramatisk synlige tuppen av et større isfjell av antisemittiske voldshendelser de siste 20 årene.
Antisemittismen rammer imidlertid ikke alle europeiske land likt. Fenomenet blir heller ikke uttrykt eller opplevd på samme måte overalt.
For å forstå variasjon i vår tids antisemittisme, er en komparativ tilnærming nødvendig. Komparative historiske studier er mangelvare i forskningen på vår tids antisemittisme, som typisk fokuserer på ett bestemt land, én bestemt religiøs/ideologisk gruppe, eller én bestemt manifestasjon av antisemittisme.
Prosjekttilnærming
Prosjektet vil derfor kombinere komparativ-historiske dybdestudier og QCA (kvalitativ komparativ analyse) for å beskrive og forklare den europeiske antisemittismens ulike utviklingslinjer i perioden 1990-2020.
Datahåndteringsplan (PDF)