Kari Vea Salvanes

• Bonesrønning, Hans; Finseraas, Henning; Hardoy, Ines; Iversen, Jon Marius Vaag; Nyhus, Ole Henning & Opheim, Vibeke [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). Small-group instruction to improve student performance in mathematics in early grades: Results from a randomized field experiment. Journal of Public Economics. 216. doi: 10.1016/j.jpubeco.2022.104765. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We investigate whether small-group instruction improves student performance in mathematics in the early grades using a large-scale RCT covering 159 Norwegian schools over four years. The students 7–9 years old - are pulled out from their regular mathematics classes into small, homogenous groups of 4–6 students for mathematics instruction for 3 to 4 h per week, for two periods of 4–6 weeks per school year. Unlike many other recent tutoring experiments, all students are pulled out, not only strug- gling students. In our intention-to-treat analysis, we find that students in treatment schools increased their performance by 0.06 of a standard deviation in national tests, with no differential effect by baseline test score level, parental education, or gender. Our study is particularly relevant for policy-makers seek- ing to use additional teaching resources to target a heterogeneous student population efficiently.

• Green, Colin; Nyhus, Ole Henning & Salvanes, Kari Vea (2022). How does testing young children influence educational attainment and well-being? Working Paper Series at Department of Economics, NTNU. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How much young children should be tested and graded is a highly contentious issue in education policy. Opponents consider it detrimental to child mental health, leading to misaligned incentives in educational policy and having little if any redeeming impact on educational performance. Others see early testing of children as a necessary instrument for identifying early underachievement and educational targeting while incentivising schools to improve the educational performance of children. In practice, there is large cross-country variation in testing regimes. We exploit random variation in test-taking in mathematics among early primary school children in Norway, a low testing environment. We examine two forms of testing, complex but low-stakes mathematics tests and relatively easy screening tests aimed at identifying children in need of educational assistance. In general, we demonstrate zero effects of testing exposure on later test score performance but some benefits for screening tests on low-performing students. While we demonstrate no negative effects on student welfare, we do find an indication that testing improves aspects of teaching practices and students’ perceptions of teacher feedback and engagement.

• Salvanes, Kari Vea; Reiling, Rune Borgan & Sandsør, Astrid Marie Jorde (2022). Do welfare counsellors help at-risk upper secondary school students? Economics of Education Review. 89. doi: 10.1016/j.econedurev.2022.102271. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Counselling is considered to be an important policy tool to prevent early school leaving, yet little is known about the effect of counselling on student outcomes. We investigate the effect of a novel type of counselling in Norwegian schools: the student welfare counsellor. These counsellors are employed by local welfare offices but placed in upper secondary schools, serving as a link between the student and support services by addressing financial, health or family-related issues and helping students into appropriate welfare office programmes. Using a difference-in-differences approach with variation in treatment timing, we find that moving this counselling service to schools kept students in school longer, although completion rates in upper secondary education did not increase. Effects are more pronounced for students with a minority background. These results suggest that moving available services closer to students can influence the educational attainment of at-risk youth – at least in the short run.

• Reiling, Rune Borgan; Salvanes, Kari Vea; Sandsør, Astrid Marie Jorde & Strøm, Bjarne (2021). The effect of central government grants on local educational policy. European Journal of Political Economy. 69, s. 1–13. doi: 10.1016/j.ejpoleco.2021.102006. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The use of intergovernmental grants in educational policies may give rise to a conflict between gains attributable to local flexibility and the central government’s intention to narrow gaps in school spending and resource use across local jurisdictions. This paper estimates the impact on school resources of a Norwegian central government grant intended to decrease the student-teacher ratio in primary school (grades 1–4). The grant was given to the 100 municipalities with the highest student-teacher ratios out of more than 400 municipalities. Using a difference-in-differences approach, our results show that Norwegian municipalities did not increase teacher density in primary schools, despite receiving extra grants for this purpose. Though we cannot rule out that there was some take-up of our grant, we can exclude full take up. Our results suggest that strong enforcement mechanisms may be necessary for earmarked grants to affect local allocation of resources as intended by central governments, although this might come at the cost of reducing local flexibility.

• Reiling, Rune Borgan; Salvanes, Kari Vea & Sandsør, Astrid Marie Jorde (2020). Tverrfaglig samarbeid – da NAV flyttet inn i videregående skoler. Søkelys på arbeidslivet. 37(4), s. 238–251. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2020-04-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forsøksordningen med NAV-veiledere i videregående skole er en nyere ordning hvor det ble etablert et formelt samarbeid mellom videregående skoler og NAV for å hjelpe utsatte elever. Vi undersøker om ordningen har bidratt til å holde flere elever lengre i videregående skole og redusert andelen som er inaktive – verken er i skole, arbeid eller registrert som arbeidsledige. Resultatene tyder på at ordningen ikke har påvirket dette. Imidlertid er det kun mulig å undersøke effekten på de første kohortene omfattet av ordningen. Et lengre tidsperspektiv kunne ha gitt andre resultater, dersom det tar tid før NAV-veiledere er godt etablert i skolen.

• Salvanes, Kari Vea; Reiling, Rune Borgan & Sandsør, Astrid Marie Jorde (2018). Utdanning som arbeidsrettet tiltak for ungdom med redusert arbeidsevne. Søkelys på arbeidslivet. 35(1-2), s. 23–42. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2018-01-02-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen undersøker virkninger av utdanning som arbeidsmarkedstiltak for unge med nedsatte arbeidsevner. Fra og med 1. januar 2004 ble nedre aldersgrense for å få støtte til kvalifisering i det ordinære utdanningssystemet som arbeidsmarkedstiltak hevet fra 22 til 26 år. Regelendringen gjør det mulig å studere hvilken effekt ordinær utdanning har på arbeidsmarkedsutfall blant unge med nedsatt arbeidsevne, relativt til andre tiltak. Reduksjonen i tilgang til støtte til kvalifisering i det ordinære utdanningssystemet som arbeidsmarkedstiltak førte til en lavere andel i arbeid på mellomlang sikt. Imidlertid viskes denne effekten ut over tid og regelendringen førte ikke til endring i andel i arbeid på lang sikt.

• Dahl, Gordon B.; Løken, Katrine Vellesen; Mogstad, Magne & Salvanes, Kari Vea (2016). What is the case for paid maternity leave? Review of Economics and Statistics. 98(4), s. 655–670. doi: 10.1162/REST_a_00602.
• Næss, Terje; Salvanes, Kari Vea & Wiers-Jenssen, Jannecke (2016). Samfunnsviteres og humanisters overgang til arbeidsmarkedet . Søkelys på arbeidslivet. 33(4), s. 327–348. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2016-04-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen ser på i hvilken grad arbeidsmarkedet har klart å absorbere større kull av kandidater fra samfunnsvitenskapelige og humanistiske og estetiske fag i perioden 1995–2015. Datagrunnlaget er NIFUs kandidatundersøkelser. På tross av sterk vekst i kandidattall, har det ikke vært tilsvarende vekst i arbeidsledighet eller annen mistilpasning. Samtidig ser vi at særlig kandidater fra humanistiske og estetiske fag har høyere risiko for mistilpasning i arbeidsmarkedet enn andre grupper. Dette har sammenheng med at høye andeler er ufrivillig deltidsarbeidende. Situasjonen er ikke vesentlig forverret i den perioden som undersøkes, men en del nyutdannede samfunnsvitere og humanister opplever likevel et gap mellom forventninger og realiteter i arbeidsmarkedet.

Se alle arbeider i Cristin

• Salvanes, Kari Vea (2024). Lønnsutvikling for ansatte i yrker i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren, 2004–2022. Tillegg til ISF-rapport 2023:10 . Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Salvanes, Kari Vea (2023). Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2015–2022. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten presenteres oppdaterte tall for lønnsutviklingen til fire av de seks gruppene med høyt utdannede som ble analysert i Umblijs et al. (2021): vitenskapelig ansatte i staten, vitenskapelig ansatte i privat sektor, høyt utdannede i offentlig sektor og høyt utdannede i privat sektor. I tillegg sammenlignes lønnsutviklingen til vitenskapelig ansatte med andre yrkesgrupper, herunder industriarbeidere og industrifunksjonærer, yrker i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren, høyere saksbehandlere i offentlig administrasjon samt ansatte i offentlig sektor uten høyere utdanning. I perioden 2015–2022 er det en reallønnsnedgang for alle grupper med høyere utdanning, og vitenskapelig ansatte i staten har lavest gjennomsnittlig timelønn blant høyt utdannede i hele perioden. Lønnsforskjellen mellom vitenskapelig ansatte i staten og vitenskapelig ansatte i privat sektor og andre høyt utdannede i offentlig sektor har holdt seg relativt stabil i perioden. Timelønnsforskjellen mellom vitenskapelig ansatte i staten og høyt utdannede i privat sektor som ikke er vitenskapelig ansatte, ble redusert fra 2016 til 2020. Vitenskapelig ansatte i privat sektor har høyere lønn enn vitenskapelig ansatte i staten innenfor alle fagområder. Denne lønnsforskjellen blir i flere tilfeller større når det korrigeres for sammensetningsforskjeller. Dette gjelder innenfor økonomi/administrasjon, samfunnsfag/jus, naturvitenskap, pedagogikk og humaniora. Det betyr at vitenskapelig ansatte i staten får mindre uttelling for sin ansiennitet og yrkeserfaring innenfor disse fagene. De vitenskapelig ansatte i staten har gjennomgående lavere lønn enn de andre gruppene høyt utdannede i alle landsdelene. Videre er det slik at menn i snitt har høyere timelønn enn kvinner innenfor alle gruppene med høyere utdanning, og kjønnsforskjellen i lønn er høyest blant høyt utdannede i privat sektor. Også mellom innvandrere og den øvrige befolkningen er det en lønnsforskjell. Innvandrere har lavere lønn enn den øvrige befolkningen i de fleste av gruppene høyere utdannede, og forskjellen er størst blant høyt utdannede i privat sektor. Imidlertid blir disse forskjellene gradvis mindre, og for vitenskapelig ansatte i både privat og offentlig sektor er forskjellen nær null mot slutten av perioden. For høyt utdannede i offentlig sektor reverseres forskjellen mot slutten av perioden, der timelønnen blant innvandrere blir høyere. Vi undersøker også lønnsforskjellen innad i gruppen vitenskapelig ansatte. Ansatte i FoU i privat sektor har høyere lønn enn universitetsansatte innenfor alle fagfelt, og ved private høyskoler ligger lønnen høyere enn for universitetsansatte for de fleste fagfelt. Med unntak av forsker I-nivået ved de offentlige høyskolene har de universitetsansatte gjennomgående lavere lønn enn vitenskapelig ansatte ved både private og offentlig høyskoler. Vitenskapelig ansatte ved de private høyskolene har et særlig stort lønnsforsprang. Til slutt undersøker vi hvordan lønnsutviklingen til vitenskapelig ansatte har vært sammenlignet med de andre yrkesgruppene. Funnene viser at vitenskapelig ansatte i staten har forverret sin posisjon i perioden 2015–2022 sammenlignet med industriarbeidere, industrifunksjonærer, lavt utdannede i offentlig sektor, bachelorgradsutdannede ansatte i arkiv-, bibliotek- og musesumssektoren og mastergradsutdannede høyere saksbehandlere i offentlig sektor. Sammenlignet med mastergradsutdannede i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren har de vitenskapelig ansatte i staten fått en noe bedre posisjon. Og sammenlignet med bachelorgradsutdannede høyere saksbehandlere i offentlig sektor forblir de vitenskapelig ansatte i statens posisjon i liten grad endret i perioden.

• Federici, Roger Andre; Helleve, Arnfinn; Midthassel, Unni Vere; Salvanes, Kari Vea; Pedersen, Cathrine & Bergene, Ann Cecilie [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2020). Et lag rundt eleven : Økt helsesykepleierressurs i systemrettet og strukturert samarbeid med skole – en effektevaluering . Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. Vis sammendrag

  ‘Et lag rundt eleven: Økt helsesykepleierressurs i systemrettet og strukturert samhandling med skole’ var en randomisert, kontrollert studie som ble utført som et samarbeidsprosjekt mellom NIFU, Folkehelseinstituttet, Læringsmiljøsenteret ved UiS og tolv norske kommuner. Rapporten markerer første avrunding på prosjektet og bygger på et omfattende datamateriale samlet inn i perioden 2017- 2020. Den bygger også på protokollen for studien, veileder og manual for gjennomføringen, en populærvitenskapelig artikkel samt to vitenskapelige artikler.

• Lødding, Berit; Salvanes, Kari Vea; Reegård, Kaja; Lillevik, Ragna & Kavli, Hanne Cecilie (2020). Hvordan finne effekter av opplæringstilbud til nyankomne elever med innvandrerbakgrunn? En vurdering av vilkår for evaluering. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. Vis sammendrag

  Barn og unge som nylig har innvandret til Norge, har rett til å motta et opplæringstilbud. Det finnes imidlertid svært lite kunnskap, nasjonalt og internasjonalt, om hva slags type opplæring som virker best for denne målgruppen. Formålet med dette forprosjektet har vært å gi en vurdering av om opplæringstilbud til nyankomne innvandrerelever kan effektevalueres, alternativt hvordan en kan fremskaffe sikrere kunnskap om verdien av de ulike opplæringstilbudene. I hvilken grad bidrar de til å gi elevene bedre kunnskaper og ferdigheter i norsk og andre fag? I hvilken grad bidrar de til å fremme elevenes læringsmiljø og trivsel?

• Sandsør, Astrid Marie Jorde; Daus, Stephan; Pedersen, Cathrine; Reiling, Rune Borgan; Salvanes, Kari Vea & Skålholt, Asgeir [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Evaluering av norm for lærertetthet : NIFUs løsningsbeskrivelse for evaluering av norm for lærertetthet. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. Vis sammendrag

  NIFU evaluerer norm for lærertetthet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Dette notatet er første delleveranse i evalueringen og er utarbeidet til bruk i møte med referansegruppen i prosjektet. Notatet er også ment å gi en teoretisk og metodisk gjennomgang av evalueringen som kan være til nytte for de som blir berørt av, eller jobber med innføringen av norm for lærertetthet.

• Salvanes, Kari Vea; Reiling, Rune Borgan & Sandsør, Astrid Marie Jorde (2019). Tverrsektorielt samarbeid i skolen : Effekt av NAV-veileder i videregående skole på deltakelse i videregående opplæring og inaktivitet. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. Vis sammendrag

  NAV-veileder i videregående skole er en forsøksordning som gjennom tverrsektorielt samarbeid skal bidra til å øke andelen som fullfører videregående opplæring. Formålet med denne rapporten har vært å analysere effekten av dette forsøket på deltakelse i videregående opplæring, og hvorvidt elever som slutter i større grad fanges opp av NAV eller kommer over i arbeid.

• Bonesrønning, Hans; Finseraas, Henning; Hardoy, Ines; Vaag Iversen, Jon Marius; Nyhus, Ole Henning & Opheim, Vibeke [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2018). Pre-analysis plan: The Effect of Small Group Instruction in Mathematics for Pupils in Lower Elementary School. EGAP/OSF Registry. Fulltekst i vitenarkiv
• Støren, Liv Anne; Nesje, Kjersti; Salvanes, Kari Vea; Arnesen, Clara Åse & Reymert, Ingvild S (2018). Kompetanseutnyttelse blant mastere to–tre år etter eksamen : Resultater fra Spesialkandidatundersøkelsen 2017. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse blant personer som fullførte en mastergrad eller tilsvarende i 2014. De var utdannet i humanistiske og estetiske fag, samfunnsfag og juss, økonomisk-administrative og naturvitenskapelige og tekniske fag. Undersøkelsen ble foretatt vinteren/våren 2017, og kartlegger arbeidsmarkedssituasjonen to–tre år etter fullført utdanning. Hovedformål er å belyse hvordan kompetansen til relativt nyutdannede mastere blir benyttet i arbeidslivet. Dette blir belyst gjennom flere innfallsvinkler. Vi ser på omfang på mistilpasning (arbeidsledighet, irrelevant arbeid og undersysselsetting), samt en rekke ulike indikatorer på hvordan kandidatene selv vurderer utdanningens kvalitet og relevans i lys av den erfaringen de har fått i løpet av de første årene i arbeidslivet.

• Bott, Kristina M.; Salvanes, Kari Vea; Sørensen, Erik Øiolf; Cappelen, Alexander Wright & Tungodden, Bertil (2017). Essays on Behavioural Change. Norges Handelshøyskole.
• Salvanes, Kari Vea & Reiling, Rune Borgan (2017). Utdanning som arbeidsrettet tiltak for ungdom med redusert arbeidsevne. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. Vis sammendrag

  Denne rapporten ser på effekten av en innstramming i støtte til ordinær utdanning for unge med redusert arbeidsevne. Etter innstrammingen fikk færre unge under 26 år tilgang til kvalifisering i det ordinære utdanningssystemet og ble dermed i større grad tildelt andre tiltak. Hovedresultatet er at innstrammingen ga en negativ effekt på arbeidsdeltakelse på mellomlang sikt, men at denne effekten forsvant over tid, og på lang sikt finner vi at innstrammingen verken ga en høyere eller lavere andel i arbeid.

• Støren, Liv Anne; Salvanes, Kari Vea; Reymert, Ingvild; Arnesen, Clara Åse & Wiers-Jenssen, Jannecke (2016). Kandidatundersøkelsen 2015: I hvor stor grad er nyutdannede mastere berørt av nedgangskonjunkturen? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU.
• Salvanes, Kari Vea; Sandsør, Astrid M. Jorde & Wollscheid, Sabine (2016). Kan tiltak rettet mot selvregulering øke elevers skoleprestasjoner? En systematisk litteraturgjennomgang. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU.
• Gjerustad, Cay & Salvanes, Kari Vea (2015). Deltakerundersøkelsen 2015: Resultater av en spørreundersøkelse blant ansatte i skolen som har tatt videreutdanning innenfor satsingen «Kompetanse for kvalitet». Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
• Salvanes, Kari Vea; Grøgaard, Jens Brandi; Aamodt, Per O; Lødding, Berit & Hovdhaugen, Elisabeth (2015). Overganger og gjennomføring i de studieforberedende programmene: Første delrapport fra prosjektet Forskning på kvalitet, innhold og relevans i de studieforberedende utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
• Gjerustad, Cay; Waagene, Erica & Salvanes, Kari Vea (2015). Spørsmål til Skole-Norge høsten 2014: Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
• Salvanes, Kari Vea (2014). Videreutdanning i matematikk for lærere: Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. Vis sammendrag

  Dette notatet er skrevet på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. I notatet presenteres resultatene fra Deltakerundersøkelsen 2014 for de som tok videreutdanning i Matematikk 1 og 2. Det kommer som et tillegg til hovedrapporten som presenterer resultater for deltakere på alle videreutdanningskurs. Hensikten er å undersøke hvordan de som har tatt videreutdanning i matematikk 1 og 2, har opplevd studiet de har fulgt, hvilket utbytte de har hatt og eventuelle forskjeller mellom studiesteder.

• Opheim, Vibeke; Waagene, Erica; Salvanes, Kari Vea; Gjerustad, Cay & Holen, Solveig (2014). Hvem skal trøste Knøttet – hvem kan endre mønsteret? Statusundersøkelse – Likestilling i barnehagen. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
• Salvanes, Kari Vea (2014). Economic Conditions and Family Policy: Child and Family Outcomes. Department of Economics, Faculty of Social Sciences, University of Oslo.

Se alle arbeider i Cristin

• Sandsør, Astrid Marie Jorde & Salvanes, Kari Vea (2023). Smågruppeundervisning i matematikk bedrer elevenes læringsresultater. Bedre Skole. Bedre skole 2 2023.
• Salvanes, Kari Vea (2023). Effects of programme selectivity in vocational education and training on school completion and mental health .
• Salvanes, Kari Vea; Opheim, Vibeke & Sandsør, Astrid Marie Jorde (2022). Flere lærere kan gi bedre elevresultater. Dagens næringsliv.
• Salvanes, Kari Vea (2022). 1+1 prosjektet -- smågruppeundervisning i matematikk for elever på 2.-4. trinn.
• Salvanes, Kari Vea (2022). Et lag rundt eleven – økt helsesykepleierressurs i systemrettet og strukturert samarbeid med skole .
• Salvanes, Kari Vea (2022). Small Group Instruction to Improve Student Performance in Mathematics in Early Grades: Results from a Randomized Field Experiment.
• Salvanes, Kari Vea (2022). Small Group Instruction to Improve Student Performance in Mathematics in Early Grades: Results from a Randomized Field Experiment.
• Salvanes, Kari Vea; Nyhus, Ole Henning Risnes & Opheim, Vibeke (2022). 1+1 prosjektet. Smågruppeundervisning i matematikk for elever på barnetrinnet. Formidlingsseminar: Resultater fra prosjektet.
• Lødding, Berit & Salvanes, Kari Vea (2020). Vurdering av opplæringstilbud – når gode data mangler.
• Sandsør, Astrid Marie Jorde; Reiling, Rune Borgan & Salvanes, Kari Vea (2019). Hva vet vi om effekten av økt lærertetthet på elevenes læringsutbytte? Vis sammendrag

  Betydningen av lærertetthet for elevers læringsutbytte et av de mest debatterte forholdene knyttet til ressursbruk i skolen, både i politikk og forskning. NIFU evaluerer norm for lærertetthet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i perioden 2019–2022. Ny norm for lærertetthet innebærer at gruppestørrelsen i ordinær undervisning skal være 15 elever per lærer på 1.–4. trinn og 20 elever per lærer på 5.–10. trinn. I denne publikasjonen gir vi et innblikk i den eksisterende forskningslitteraturen som beregner effekter av lærertetthet på elevenes læringsutbytte. Disse gir oss viktig innsikt i faktorer som kan bidra til at normen lykkes, både når det gjelder hvordan lærerressursen benyttes og i hvilken grad vi kan forvente at ulike grupper påvirkes

• Salvanes, Kari Vea (2017). 1+1 Project. Small group Instruction in Mathematics for Pupils in lower primary school.
• Salvanes, Kari Vea (2017). 1+1 prosjektet. Smågruppeundervisning i matematikk for elever på barnetrinnet.
• Hovdhaugen, Elisabeth & Salvanes, Kari Vea (2016). Delayed entrance to higher education: increased motivation for studies or just as slow?
• Lødding, Berit & Salvanes, Kari Vea (2016). Presentasjon av to delrapporter fra prosjektet Forskning på kvalitet, innhold og relevans i de studieforberedende utdanningsprogrammene.
• Hovdhaugen, Elisabeth & Salvanes, Kari Vea (2015). Delayed entrance to higher education: increased motivation for studies or just as slow?
• Salvanes, Kari Vea (2014). Har vi for lang lønnet permisjon? Dagbladet.
• Flatø, Emil & Salvanes, Kari Vea (2014). Doktoren svarer. [Avis]. Morgenbladet.

Se alle arbeider i Cristin