Johannes Due Enstad

• Enstad, Johannes Due (2024). Facing antisemitism in Europe: individual and country-level predictors of Jews’ victimization and fear across twelve countries. Social Forces. doi: 10.1093/sf/soae091. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rising antisemitism in the twenty-first century has alarmed Jewish communities and the general public, but antisemitic hate crime victimization remains understudied outside the US context. This study primarily relies on a comprehensive survey of 16,400 Jews across twelve European countries, supplemented with data from additional sources, to assess individual and country-level predictors of Jews’ experiences and fears of antisemitic harassment and violence. Multilevel models indicate that young age, perceived discrimination, identity visibility, and identification with Israel are pronounced individual risk factors for victimization. On the country level, negative opinion of Israel and Muslim population share predict victimization, highlighting the role of a “new” or Israel-derived antisemitism in the twenty-first century. The factors most strongly associated with fear are young age, previous victimization, perceptions of an ambient antisemitic threat, and recent occurrence of fatal antisemitic violence. Overall, the findings underscore the importance of integrating general theory on hate crime and victimization with context-specific factors when seeking to understand the experiences of targeted groups.

• Enstad, Johannes Due & Finseraas, Henning (2024). Moralske intuisjoner og politiske orienteringer blant norske velgere. Tidsskrift for samfunnsforskning. 65(1), s. 1–23. doi: 10.18261/tfs.65.1.1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kan folks moralske intuisjoner bidra til å forstå politiske og ideologiske orienteringer i befolkningen? Vi presenterer teorien om moralske intuisjoner (Moral Foundations Theory, MFT) og gjør den første studien av MFTs forklaringskraft i en norsk kontekst. Vi tester validiteten av en norsk oversettelse av spørreskjemaet «Moral Foundations Questionnaire», det sentrale surveyinstrumentet for å måle moralske intuisjoner, og finner støtte for en fem-faktormodell som beskriver et tydelig skille mellom moralsk universalisme (omsorg og rettferdighet) og moralsk partikularisme (inngruppelojalitet, autoritet og hellighet). Vi undersøker videre hvordan disse moralske konfigurasjonene er korrelert med plassering på venstre–høyre-skalaen, parti- og partilederpreferanser og syn på sentrale politiske spørsmål som skatt og innvandring. Vi finner, i likhet med tidligere forskning fra andre land, at venstreorienterte skårer høyt på moralsk universalisme og lavt på partikularisme, mens høyreorienterte i større grad likestiller universalistiske og partikularistiske intuisjoner. Moralske intuisjoner forklarer en større andel av variasjonen i politisk orientering og holdning til skatte- og innvandringspolitikk enn utdannelse, noe som tilsier at teorien kan være nyttig for å belyse politisk atferd.

• Enstad, Johannes Due (2023). Accounting for Contemporary Antisemitism: A Four-Dimensional Framework and a New Dataset. Antisemitism Studies. 7(1), s. 4–49. doi: 10.2979/ast.2023.a885991. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Existing scholarship on contemporary antisemitism tends to sacrifice breadth for depth, typically focusing on a specific dimension of the phenomenon or a single national or ideological context. This myopia threatens to limit our understanding of current antisemitism because separate parts of a complex picture are studied in isolation, and because crucial questions about temporal and cross-national variation remain understudied. To help remedy this situation, this article introduces a more comprehensive conceptual and empirical framework along with a new dataset intended to encourage the study of antisemitism as a multidimensional, cross-national, and dynamic phenomenon. The framework provides a model for studying antisemitism in four core dimensions—attitudes, incidents, cultural imagery, and Jews’ exposure—and specifies relevant variables and indicators, thus facilitating future research and data collection efforts. To supplement the framework, the article introduces a new dataset (DIMA—Dimensions of Antisemitism) featuring publicly available data covering three of the four dimensions: attitudes, incidents, and exposure. Based on patterns emerging from these data, hypotheses for further study are suggested. These contributions are intended to prepare the ground for a new and theoretically more ambitious research agenda in the field of contemporary antisemitism research.

• Enstad, Johannes Due & Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). Politisk meningsmangfold og ytringsfrihet i akademia. I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. s. 155–179. doi: 10.18261/9788215051017-2022-08. Vis sammendrag

  Forskningen skal være fri, men finnes det visse temaer som er tabu for forskere å snakke om eller forske på? Hvis slike tabuer finnes, i hvilken grad er de knyttet til forskeres politiske og ideologiske orientering? Diskusjonen om «venstrevridde forskere» er ikke ny, men forskning på politisk meningsmangfold i norsk akademia har vært mangelvare. I dette kapitlet undersøker vi problemstillingen nærmere ved å stille følgende spørsmål: Hvor politisk mangfoldig er norsk akademia? Hva mener forskerne selv om meningsmangfold, og hvordan henger spørsmålet sammen med den frie forskningens vilkår? Vi bruker en kvantitativ spørreundersøkelse og dybdeintervjuer for å besvare disse spørsmålene og slik gi ny innsikt og dybde til den pågående debatten om politisering i akademia, med særlig fokus på samfunnsvitenskap og humaniora.

• Bækken, Håvard & Enstad, Johannes Due (2020). Identity under Siege: Selective Securitization of History in Putin’s Russia. Slavonic and East European Review. 98(2), s. 321–344. doi: 10.5699/slaveasteurorev2.98.2.0321. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores state efforts to safeguard national history and identity in Putin's Russia. It is argued that a process of selective securitization has been taking place, whereby elite actors have defined certain (but not all) aspects of Russia's history and identity as vital and existentially threatened interests that need to be forcefully defended. This has paved the way for wide-reaching state policy on the Great Patriotic War and given security actors an important role in its formulation. While the narrative of victory and unity surrounding the Great Patriotic War has become subject to securitization, state policy on the more contentious issue of Stalin's dictatorship has been much more ambiguous. When it comes to Stalin, the state has not sought to unify the population behind a common narrative, but rather to accommodate the value pluralism present among Russian elites and in society at large.

• Enstad, Johannes Due (2018). Right-Wing Terrorism and Violence in Putin’s Russia. Perspectives on Terrorism (PT). 12(6), s. 123–135. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article introduces the case of right-wing terrorism and violence in Putin’s Russia into the purview of terrorism studies. The article explores the modus operandi of Russian right-wing militants by analyzing a new dataset, RTV-RUSSIA, which includes nearly 500 violent events covering the period 2000-2017. Compared to their Western European counterparts, Russian right-wing militants have operated more violently (with attacks being more frequent) as well as more purposefully (with a larger share of premeditated attacks). The article offers a historical and a comparative explanation. The first answers the question of why a wave of right-wing violence occurred in the 2000s, stressing the socio-economic turbulence of the 1990s, increasing immigration, ideological radicalization amid restrictive political opportunities and a permissive discursive environment, and the rise of the internet as an arena for spreading violent propaganda. The comparative explanation tackles the question of why Russia has seen so much more right-wing violence than Western countries, highlighting the combination of anocratic regime type, high violence levels, high immigration, and low social stigmatization of extreme-right views.

• Enstad, Johannes Due (2016). Prayers and patriotism in Nazi-Occupied Russia: The Pskov Orthodox Mission and religious revival, 1941-1944. Slavonic and East European Review. 94(3), s. 468–496. doi: 10.5699/slaveasteurorev2.94.3.0468. Vis sammendrag

  This article explores the social, cultural and political dimensions of religious revival in German-occupied northwest Russia during World War Two. Leading the revival was the Pskov Orthodox Mission, established to provide religious and relief services for the population. The priests saw themselves as Russian patriots, labouring in the interest of the Russian nation, but in opposition to the Bolshevik regime. While the clergy's appeals to the faithful helped shore up support for the occupation regime, their patriotic message also kindled a popular sense of Russian national identity which could easily fuel anti-German attitudes in the minds of the growing number of people who came to see Nazi Germany as the greater evil.

• Enstad, Johannes Due (2015). "Glory to Breivik!": the Russian Far Right and the 2011 Norway Attacks. Terrorism and Political Violence. doi: 10.1080/09546553.2015.1008629.
• Enstad, Johannes Due (2011). Putinistisk historiepolitikk : oppussing av fortiden i Putins Russland. Nordisk Østforum. 25(4), s. 321–344.
• Enstad, Johannes Due (2010). De arabiske jødenes eksodus: Bakgrunn og årsaker. Babylon - Nordisk tidsskrift for Midtøstenstudier. 8(2), s. 120–131.
• Enstad, Johannes Due (2010). Historiografisk forsoning? Beleiringen av Leningrad i sovjetisk og russisk historieskrivning. Etter Lemkin: Tidsskrift for studier av folkemord og politisk massevold. 2(3), s. 54–63.

Se alle arbeider i Cristin

• Enstad, Johannes Due (2018). Soviet Russians under Nazi Occupation: Fragile Loyalties in World War II. Cambridge University Press. 272 s. Vis sammendrag

  In this compelling account of life and death in a Russian province under Nazi occupation, Johannes Due Enstad challenges received wisdom about Russian patriotism during World War II. With the benefit of hindsight, we know how hopelessly destructive Germany's war against the Soviet Union was. Yet ordinary Russians witnessing the advancing German forces saw things differently. For many of them, having lived through collectivization and Stalinist terror in the 1930s, the invasion created hopes of a better life without the Bolsheviks. German policies on land and church helped sustain those hopes for parts of the population. Drawing on Soviet and German archival sources as well as eyewitness accounts, memoirs, and diaries, Enstad demonstrates the impact of Nazi rule on the mostly peasant population of northwest Russia and offers a reconsideration of the relationship between the Soviet regime and its core Russian population at this crucial moment in their history.

Se alle arbeider i Cristin

• Sætra, Henrik Skaug; Enstad, Johannes Due; Juul, Ane Fürst; Ida, Gram; Hjort, Jens Lunnan & Thorbjørnsrud, Trude (2023). Evaluering av handlingsplaner mot antisemittisme 2016-2023. Proba samfunnsanalyse. 2023(11).
• Enstad, Johannes Due (2017). Violence antisémite en Europe 2005-2015. Fondation pour l’innovation politique (Fondapol).
• Enstad, Johannes Due (2017). Antisemittisk vold i Europa, 2005-2015. Utsatthet og gjerningspersoner i Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Sverige, Norge, Danmark og Russland. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvor ofte forekommer antisemittiske voldshendelser i dagens Europa, og hvilken vei går utviklingen? Hvor utsatt er de jødiske befolkningene i ulike land? Og hvem står bak ugjerningene? Effektiv forebygging og bekjempelse er avhengig av at slike spørsmål besvares så presist som mulig, men vi mangler den nødvendige kunnskapen ettersom svært lite forskning er gjort på feltet. Denne rapporten presenterer noen tentative funn om voldelig antisemittisme i et utvalg europeiske land og foreslår retninger for videre forskning. Ved å bruke hendelsestall basert på anmeldelser i kombinasjon med EUs Fundamental Rights Agency (FRA) sin spørreundersøkelse om antisemittisme fra 2012, er det mulig å foreta en begrenset og tentativ sammenlikning av det antisemittiske voldsnivået på tvers av land. I denne rapportens utvalg foreligger sammenliknbare data kun for Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Sverige. Jøders utsatthet for antisemittisk vold synes å være høyest i Frankrike, mindre i Sverige og Tyskland, og lavest i Storbritannia. Tall for Norge, Danmark og Russland er ikke sammenliknbare på grunn av mangelfulle data. Vi har telt 10 hendelser i Norge, 20 i Danmark og 33 i Russland for perioden 2005-2015. Nivået i Russland er tilsynelatende svært lavt i forhold til vesteuropeiske land og gitt Russlands relativt store jødiske minoritet. Russland er også det eneste landet der vi ikke har funnet indikasjoner på at jøder unngår å vise sin identitet offentlig. Tilgjengelige data tyder på at personer med bakgrunn fra muslimske land skiller seg ut blant dem som begår antisemittiske voldshandlinger i Vest-Europa, men ikke i Russland, der høyreekstreme aktører dominerer. Holdningsundersøkelser bygger opp under dette bildet for så vidt som antisemittiske holdninger er betydelig mer utbredt blant muslimer enn befolkningen generelt i vesteuropeiske land. Denne rapportens funn er tentative og ment som et oppspill til videre forskning. Bedre data og flere systematiske studier er nødvendig for å danne et mer presist bilde av fenomenet og dets årsaker, hvilket igjen er en forutsetning for å kunne bestemme relevante mottiltak.

• Enstad, Johannes Due (2013). Soviet Citizens under German Occupation: Life, Death, and Power in Northwest Russia, 1941-1944. Universitetet i Oslo.
• Enstad, Johannes Due (2009). Mellom triumf og tragedie : beleiringen av Leningrad (1941-1944) i sovjetisk og postsovjetisk historiografisk tradisjon . Universitetet i Oslo.

Se alle arbeider i Cristin

• Enstad, Johannes Due (2024). Does antizionism mask antisemitism? Evidence from Norwegian and European surveys. Vis sammendrag

  A wave of antisemitism rattled Jewish communities globally following the 7 October attacks on Israel by Hamas and the subsequent Israel-Hamas war. These events relate to a key point of contention in the literature on contemporary antisemitism, namely to what extent critical or hostile attitudes towards the Jewish state serve to mask or legitimize expressions of antisemitic sentiment. Exploring this issue, I report findings from two studies using data from a 2017 Norwegian population survey and a 2018 survey encompassing Jews across 12 European countries. I find that believing Israel is comparable to Nazi Germany predicts justifying harassment and violence against Jews (as well as refusal to take a stance on this question), and that, across Europe, country-level prevalence of unfavorable views towards Israel increases the likelihood of Jews encountering antisemitic harassment and violence. The findings support arguments stressing the importance of “new”, or Israel-derived, antisemitism.

• Enstad, Johannes Due (2024). Det "nye" jødehatet. Klassekampen.
• Enstad, Johannes Due (2024). Scandinavia: Some Cold Realities. Antisemitism Worldwide: Report for 2023. s. 65–72. Vis sammendrag

  The Scandinavian countries regularly rank among the most free and most democratic societies in the world. Norway, Sweden and Denmark are known for egalitarian values and high levels of social trust and cohesion. Moreover, these nations have stood out with their high per-capita reception of asylum seekers and refugees. Scandinavia appears to be one of the world’s more hospitable places for ethnic, religious, and other minorities. But how hospitable are they for Jews when antisemitism raises its head? The extent of Scandinavian commitment to diversity and inclusion was put to a strong test in the final months of 2023, when the October 7 massacre and the ensuing Israel-Hamas war triggered a wave of antisemitism that rattled Jewish communities. Antisemitic manifestations and their impact on Jewish communities appear to have been relatively similar in the three Scandinavian countries. The political response, however, varied significantly. While Swedish and Danish government leaders have demonstrated forceful and visible verbal support for their Jewish minorities, as well as taken concrete policy actions, the Norwegian political leadership has been markedly less vocal in its statements and reactions.

• Enstad, Johannes Due (2024). Elisabetta Cassina Wolff: Nasjonalisme og høyreradikalisme i Europa 1789–2019 (bokmelding). Tidsskrift for samfunnsforskning. doi: 10.18261/tfs.65.2.4.
• Enstad, Johannes Due (2024). Antisemitism and the politics of history (book review). Ethnic and Racial Studies. doi: 10.1080/01419870.2024.2348723.
• Enstad, Johannes Due & Finseraas, Henning (2024). Er folk på venstresiden mer moralsk enn de på høyresiden? Dagens næringsliv.
• Enstad, Johannes Due (2024). Norway: Know Thy Neighbor. For a Righteous Cause. s. 21–26. Vis sammendrag

  The Jewish Pathfinders project is a remarkable intervention by the Jewish Community of Oslo, designed to familiarize young Norwegians with Jews and thereby reduce the potential for antisemitism in tomorrow’s society. The project is worthy of attention because of its apparent success and its potential role as a model for similar interventions in other countries and contexts.

• Enstad, Johannes Due (2024). Det eldste hatet i en ny tid. Agora. 42(1-2), s. 288–314. doi: 10.18261/agora.42.1-2.12. Vis sammendrag

  Det hevdes ofte at det 21. århundret ble vitne til en dramatisk økning i omfanget av jødehat, og at dette er en «ny» antisemittisme som skiller seg fra middelalderens religiøse antijudaisme og den moderne epokens rasistiske antisemittisme ved at den kommer til uttrykk gjennom demonisering av Israel og sionismen. Påstanden er omstridt; en del vil hevde at prat om en ny antisemittisme er en avsporingstaktikk for å sverte dem som kritiserer Israels politikk. I denne artikkelen undersøker jeg dette spørsmålet nærmere. Først gir jeg et omriss av den ofte opphetede debatten som oppstod rundt spørsmålet om den nye antisemittismen på 2000-tallet. Deretter undersøker jeg hva tilgjengelig empiri om antisemittiske holdninger, hendelser, og jøders opplevde utsatthet kan fortelle oss om hvordan antisemittismen faktisk har utviklet seg de siste tiårene. Har det funnet sted en målbar økning, og i hvilken grad kan vi spore fremveksten av en «ny» antisemittisme knyttet til Israel-fiendtlighet? Og hvordan kan egentlig antisemittismen forklares?

• Enstad, Johannes Due (2023). Norske jøder om hets. [TV]. NRK Dagsrevyen.
• Enstad, Johannes Due (2023). Jødehatet. [Internett]. NRK.no.
• Enstad, Johannes Due (2023). Minervapodden: Det tilbakevendende jødehatet. [Internett]. Minerva. Vis sammendrag

  Nyhetsredaktør Alex Z. Ibsen i samtale med historiker Johannes Due Enstad, som forsker på antisemittisme.

• Enstad, Johannes Due (2023). Den "nye" antisemittismen. VG : Verdens gang. Vis sammendrag

  Mye av antisemittismen springer ut fra miljøer som er sterkt kritiske til Israel. En del forskere omtaler dette som den «nye» antisemittismen.

• Enstad, Johannes Due (2023). Russland og det seige autokratiet . Minerva (nettutgaven).
• Enstad, Johannes Due (2022). Diverging paths: Antisemitism on the left and right in Russia and Germany after the Cold War.
• Enstad, Johannes Due (2022). Is there an East/West divergence in European Jews’ exposure to antisemitism? Vis sammendrag

  Around 1990, many considered antisemitism to be a “spent force” in Western countries such as the UK and the US. At the same time, Russian antisemitism was surging, leading to fears of pogroms and massive Jewish emigration. Yet there were no pogroms in Russia, and thirty years later, as this paper will argue, the situation had been turned on its head: a new divergence could be observed in terms of where Jews felt safe living and practicing as Jews. By 2020, Jews were anxiously concealing their identity not in Moscow or Vilnius, but in Western cities such as Paris, Berlin, and Copenhagen. Antisemitism seemed to be affecting Jews more severely in the West than in the East. How did this situation come about? This paper will outline the empirical evidence that allows us to speak of such a divergence at all, before moving on to discuss possible explanations.

• Enstad, Johannes Due (2022). Antisemittismen i vår tid: Hvor kommer den fra, og hvor er den på vei?
• Bækken, Håvard Swane & Enstad, Johannes Due (2022). "Et land styrt av nazister": Russiske påstander om Ukraina og hvor dette kommer fra. [Radio]. NRK P2.
• Enstad, Johannes Due (2021). Documenting Contemporary Antisemitism.
• Enstad, Johannes Due (2021). On the ideological and cultural diversity of current antisemitism . Right Now!. Vis sammendrag

  In May this year, the latest round of hostilities in the Israeli-Palestinian conflict set in motion a wave of antisemitic attacks targeting Jews in Europe and the US. A closer look at these incidents demonstrates the ideological and cultural diversity of current Jew-hatred. In order to understand this diversity, a broader historical perspective is helpful.

• Enstad, Johannes Due (2021). Kari Aga Myklebost, Jens Petter Nielsen og Andrei Rogatchevski (red.): The Russian Revolutions of 1917: The Northern Impact and beyond. Historisk Tidsskrift (Norge). 100(2), s. 191–193. doi: 10.18261/issn.1504-2944-2021-02-12.
• Enstad, Johannes Due (2020). What is antisemitism? I Jupskås, Anders Ravik & Leidig, Eviane (Red.), Knowing what’s (far) right. A compendium. 7Letras. s. 27–29.
• Enstad, Johannes Due (2019). Russland som trusselaktør.
• Enstad, Johannes Due (2018). Russland som internasjonal trusselaktør.
• Enstad, Johannes Due (2018). Voldelig høyreekstremisme i Russland.
• Enstad, Johannes Due (2018). Fragile Loyalties: Soviet Russians between Hitler and Stalin.
• Enstad, Johannes Due (2018). Breivik, tolerance, and the West’s decline: a Russian view. Vis sammendrag

  A recent piece in Rossiiskaia Gazeta, the Russian government’s official newspaper and one of Russia’s largest, portrays Norway as a country that, while nice in many ways, is unfortunately about to be capsized by a wave of multicultural tolerance set in motion by Breivik, the right-wing terrorist. This rather ludicrous charge is not new, but echoes previous and similarly bizarre commentary about the Breivik attacks in the mainstream Russian press.

• Enstad, Johannes Due (2018). Russian volunteers in Ukraine and defensive mobilization. Vis sammendrag

  Since Russia annexed Crimea and sent troops to bolster the Donetsk and Lugansk “People’s Republics” (the DNR and LNR) in Eastern Ukraine, thousands of Russian volunteers have traveled to the Donbass to take part in the fighting. While a few of them have teamed up with the Ukrainian side, the vast majority joined the irregular DNR/LNR forces. A recent Russian study asks what made these volunteers tick. The core motivation, the study claims, was a desire to defend one’s own people. As one would expect given the current domestic climate, the findings certainly suit the official story about the conflict. But that doesn’t mean they are wrong.

• Enstad, Johannes Due (2018). Neo-Nazis behind the Iron Curtain. Vis sammendrag

  East Germany, that bygone anti-fascist state of workers and peasants, appears to have left behind an enduring legacy of right-wing violence.

• Enstad, Johannes Due (2018). Bookish National Socialists. Vis sammendrag

  If you’re gonna be a serious activist in contemporary Russia’s neo-Nazi movement, you do not drink, you do not smoke, and you do not do drugs. You exercise to build physical strength, and, not least, you read in order to train the mind and develop your intellect.

• Enstad, Johannes Due (2018). Short note on the 100th anniversary of Russia’s Constituent Assembly. Vis sammendrag

  On 18 January 1918, a hundred years ago today, Russia’s first democratic experiment was strangled at birth by Lenin and the Bolsheviks as they forcibly shut down the democratically elected Constituent Assembly and opened fire on unarmed protesters.

• Enstad, Johannes Due (2018). The strange decline of antisemitism in Russia. Vis sammendrag

  It will surprise no one that attacks on Jews occur in Russia. After all, this is the country that gave us the word pogrom. Yet it might surprise you to hear that the level of antisemitic violence in Russia, by all accounts, is quite low compared to Western Europe. Given the political climate in later years, shouldn’t we expect otherwise? Patriotic rallying, attacks against “foreign agents” and internal “fifth columnists”, rampant and officially sanctioned homophobia, a fortress mentality in which one in four say the country is “surrounded by enemies on all sides” — isn’t this fertile soil for a reinvigorated antisemitism?

• Enstad, Johannes Due (2018). – Jødetesten er irrelevant på muslimer. [Avis]. Vårt Land.
• Enstad, Johannes Due (2018). Stolt og sårbar kjempe: Hvordan bør vi forstå Russlands stormaktsambisjoner?
• Enstad, Johannes Due (2018). Jødehadet har mange ansigter. [Avis]. Midtjyllands avis.
• Enstad, Johannes Due (2018). Er det en klar kobling mellom den nordiske motstandbevegelsen og russiske myndigheder? [Internett]. Alltinget (Podcast).
• Enstad, Johannes Due (2018). Russland forbyr Stalin-film. [Internett]. Journalen.
• Enstad, Johannes Due (2018). Ekstreme Russland. [Tidsskrift]. Apollon.
• Enstad, Johannes Due (2018). Dagsrevyen / Russisk kobling til skandinaviske nynazister. [TV]. NRK.
• Enstad, Johannes Due (2018). Norske eksperter: Klar kobling mellom Russland og Den nordiske motstandsbevegelsen. [Internett]. NRK.no.
• Enstad, Johannes Due (2017). Leningrad-beleiringen.
• Enstad, Johannes Due (2017). Fører politisk krig med desinformasjon. [Avis]. Vårt Land.
• Enstad, Johannes Due (2017). NRK Dagsnytt. 100 år siden 1917-revolusjonen. [Radio]. NRK.
• Enstad, Johannes Due (2017). Voldelig høyreekstremisme i Vest-Europa og Russland.
• Enstad, Johannes Due (2017). Avdekker ‘betent sannhet’ om vold mot jøder. [Avis]. Vårt Land.
• Enstad, Johannes Due (2017). Propagandaposøren. [Avis]. VG.
• Enstad, Johannes Due (2017). - Mindre interesse for Breivik blant høyreekstreme. [Internett]. NRK.no.
• Enstad, Johannes Due (2017). Antisemittisk vold i Europa er stabilt høy. [Avis]. Dagen.
• Enstad, Johannes Due (2017). Religion bidrar til jødehat. [Avis]. Klassekampen.
• Enstad, Johannes Due (2017). I hovedsak muslimer bak vold mot jøder. [Avis]. Vårt Land.
• Enstad, Johannes Due (2017). Nuancer av had. [Avis]. Weekendavisen.
• Enstad, Johannes Due (2017). Østfronten. Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
• Enstad, Johannes Due (2016). Lenge leve Stalin! Arven etter Stalin i Putins Russland.
• Enstad, Johannes Due (2016). Ukrainakrisens anatomi: erfaringer og lærdommer.
• Enstad, Johannes Due (2016). Hitlers russiske gjenferd: Militant høyreekstremisme i det postsovjetiske Russland. Vis sammendrag

  Etter Sovjetunionens kollaps ble Russland vitne til fremveksten av Europas uten sammenlikning mest voldelige høyreekstreme bevegelse. Med terrorangrep, henrettelser av advokater og ekspertvitner og jihad-inspirerte halshugginger har russiske høyreekstreme drept mer enn 600 mennesker de siste ti år. Hvordan kan det ha seg at en slik bevegelse vokste seg så voldelig nettopp i Russland, et av de landene som ofret mest i kampen mot Nazi-Tyskland under annen verdenskrig?

• Enstad, Johannes Due (2016). Høyreekstremist forbereder fotball-VM. [Internett]. NRK.no.
• Enstad, Johannes Due (2016). Rasisme og nynazisme brer om seg på russiske fotballtribuner. [Avis]. Aftenposten.
• Enstad, Johannes Due (2016). Dyrkes i Russland. [Avis]. Klassekampen.
• Enstad, Johannes Due (2016). NRK Dagsnytt. Intervju om russisk høyreektremisme. [Radio]. NRK.
• Bækken, Håvard & Enstad, Johannes Due (2016). Military Patriotism: An Emerging State Ideology in Putin's Russia.
• Enstad, Johannes Due & Ravndal, Jakob Aasland (2015). Hvorfor er det så mye mer høyreekstrem vold i Sverige? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Enstad, Johannes Due (2015). Beorn, Waitman Wade. Marching into Darkness. The Wehrmacht and the Holocaust in Belarus (Cambridge, Mass: Harvard University Press, 2014. Slavonic and East European Review. 93(3), s. 580–582. doi: 10.5699/slaveasteurorev2.93.3.0580.
• Enstad, Johannes Due (2015). Laurie R. Cohen, Smolensk under the Nazis: Everyday Life in Occupied Russia (Rochester: University of Rochester Press, 2013). Slavonic and East European Review. 93(2), s. 389–391.
• Enstad, Johannes Due (2015). The Russian Far Right and the War in Ukraine.
• Enstad, Johannes Due (2014). I skvis mellom Hitler og Stalin. Klassekampen.
• Enstad, Johannes Due (2014). ‘Glory to Breivik!’: the Russian Reception of the 22/7 Norway Attacks.
• Enstad, Johannes Due (2013). The Changing Face of Right-Wing Extremist Violence in Russia: The Case of Maksim ‘Tesak’ Martsinkevich.
• Enstad, Johannes Due (2013). Nikita Lomagin (ed.), Bitva za Leningrad. Diskussionnye problemy, St. Petersburg: Evropeiskii Dom, 2009. Jahrbücher für Geschichte Osteuropas. s. 29–30.
• Enstad, Johannes Due & Ravndal, Jacob Aasland (2013). Trender i europeisk høyreterror. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Enstad, Johannes Due (2013). Hitlers russiske gjenferd. Morgenbladet.
• Enstad, Johannes Due (2013). -Viktig vitnesbyrd. [Avis]. Aftenposten.
• Enstad, Johannes Due (2013). Høyreekstremisme i Russland. [Radio]. NRK (Dagsnytt 18).
• Enstad, Johannes Due (2013). Sovjetborgere under tysk okkupasjon: liv, død og makt i Nordvest-Russland, 1941-1944.
• Enstad, Johannes Due (2013). The Putinist Policy of History: in Search of “Historical Optimism”.
• Enstad, Johannes Due (2012). Historiens etterdønninger (bokessay). Prosa - tidsskrift for skribenter. 18(4), s. 22–29.
• Enstad, Johannes Due (2012). Mektig myte, nødvendig myte: Beleiringen av Leningrad i sovjetisk og postsovjetisk historiografi. Fortid. 9(2), s. 57–60.
• Enstad, Johannes Due (2012). A Political Mission? The "Pskov Orthodox Mission" and the Power of Anti-Soviet Patriotism in the German-Occupied Leningrad Oblast, 1941-1944.
• Enstad, Johannes Due (2011). Putinist Politics of History: ‘Patriotic upbringing’ and the instrumentalization of history in Putin’s Russia.
• Enstad, Johannes Due (2011). Konspiranoia om 22. juli og Israel. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Enstad, Johannes Due (2011). Historiens historie (Omtale av Leidulf Melve: Historie. Historieskriving frå antikken til i dag (Dreyers forlag, 2010)). Salongen : Nettstedet for filosofi og idéhistorie.
• Enstad, Johannes Due (2011). Dødsleiren Leningrad. Klassekampen.
• Enstad, Johannes Due (2010). Å skjønnmale et folkemord: Beleiringen av Leningrad, russisk historieskrivning og norske frontkjempere.
• Enstad, Johannes Due (2009). Klaus-Michael Mallmann and Martin Cüppers, Halbmond und Hakenkreuz. Das Dritte Reich, die Araber und Palästina (Darmstadt: WGB 2006). Journal of Contemporary History. 44(1), s. 166–167.
• Enstad, Johannes Due (2009). Putinistisk historiepolitikk. Klassekampen.

Se alle arbeider i Cristin