Mari Teigen, Sebastian Teigen Nygård og Ragni Hege Kitterød
Innledning
De siste tiårene har vært preget av at kjønnsforskjellene i arbeidsmarked og familieliv blir mindre, samtidig som oppslutningen om likestilling har vært økende. Ronald Inglehart og Pippa Norris (2003) analyserer i sin bok The Rising Tide hvordan holdninger til kjønn og likestilling varierer, blant annet mellom ulike samfunn (rike og fattige) og mellom generasjoner. Med utgangspunkt i moderniseringsteori hevder de at kvinners og menns liv ble vesentlig endret først ved overgangen fra bonde- til industrisamfunn og deretter fra industrisamfunn til det post-industrielle/-materielle samfunnet. I kjølvannet av disse endringsprosessene har mer liberale og mindre materialistiske holdninger vokst fram og fått et sterkt feste særlig blant de yngre, som i mindre grad har opplevd økonomisk usikkerhet og et svakere velferdssystem. Endrede oppfatninger om kjønnsroller og holdning til likestilling inngår her. Analysene til Inglehart og Norris (2003) viser at oppslutningen om likestilling er større blant yngre enn eldre, større blant den høyt utdannede middelklassen enn i arbeiderklassen, og større blant kvinner enn menn. En rekke analyser viser det samme mønsteret – at oppslutningen om likestilling er størst blant yngre kvinner i middelklassen (Bolzendahl & Myers, 2004; Brooks & Bolzendahl, 2004; Goldin, 2014; Inglehart & Norris, 2003). I en studie fra USA finner Cotter og kolleger (2011) imidlertid at selv om yngre kohorter stadig er mer liberale i likestillingsspørsmål enn eldre, er forskjellene mellom aldersgrupper etter hvert relativt små – og utviklingen fra 1990-tallet og fram til 2008 viser at den økende oppslutningen om likestilling i befolkningen som preget de foregående tiårene, har flatet ut. En rekke studier har dessuten vist at folks likestillingsholdninger kan være ganske komplekse og sammensatte (f.eks. Cotter et al., 2011; Knight & Brinton, 2017; Scarborough et al., 2019). Både utviklingsmønsteret over tid og forskjeller mellom grupper kan derfor variere med hvilke likestillingsspørsmål som studeres.
I dette notatet analyserer vi et spørsmål som måler generell oppslutning om likestilling i Norge i dag – om likestillingen bør føres videre eller ikke. Dette spørsmålet har vært stilt flere ganger i norske undersøkelser, første gang i valgundersøkelsen fra 1985 og nå sist i CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen, som analyseres her. Spørsmålsformuleringen er: I de senere år er det lagt vekt på å skape likestilling mellom kvinner og menn. Vil du si at likestillingen 1) bør føres videre, 2) er ført langt nok, 3) er ført for langt, eller 4) vet ikke. Tidligere analyser av de norske valgundersøkelsene fra 1985, 1989, 1993, 2005, 2013 og 2017 har vist stor oppslutning om at likestilling bør føres videre i befolkningen sett under ett. Oppslutningen om dette svaralternativet var enda høyere i 2017 enn i tidligere undersøkelser, mens andelen som mente at likestilling er ført langt nok, hadde gått ned (Kitterød & Teigen, 2021). Endringsmønsteret varierer imidlertid mellom ulike aldersgrupper. I de tre første undersøkelsene (1985, 1989, 1993) var yngre mer positive enn eldre til at likestilling bør føres videre, men i de to siste (2013 og 2017) var det i aldersgruppen 55–64 år at oppslutningen om å føre likestillingen videre var høyest (Kitterød & Teigen, 2021; Teigen, 2006)[1].
Sammenhengen mellom alder og oppslutning om likestilling endret altså retning. I de første undersøkelsene sank oppslutningen om likestilling med økende alder, mens den i de senere undersøkelsene var litt større blant eldre enn yngre aldersgrupper. Dette er interessant i lys av tidligere forskning som har vist at oppslutningen om ulike likestillingsspørsmål typisk er størst blant de yngste, om enn med minkende forskjeller mellom aldersgruppene over tid.
En nyere analyse av Inglehart og Norris (2019) peker imidlertid mot en annen mulig utviklingstendens. De undersøker polarisering og kulturelt tilbakeslag i holdningsmønstre i en rekke land og finner at liberale holdninger, deriblant oppslutning om likestilling, er svakest blant eldre. Inglehart og Norris hevder at oppslutningen om liberale verdier svekkes i økonomisk usikre tider.
I dette notatet undersøker vi befolkningens holdninger til likestilling basert på analyser av CORE SURVEY 2022. Vi undersøker forskjeller mellom grupper og er særlig opptatt av om det er forskjeller mellom kvinner og menn og etter alder. I tillegg undersøker vi om forskjellene vi finner, består når vi justerer for demografiske og sosioøkonomiske faktorer.
Datagrunnlag
Analysene er basert på CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen, som er en webbasert undersøkelse om befolkningens syn på ulike likestillingsspørsmål, utarbeidet av CORE – Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning. Undersøkelsen ble gjennomført av Kantar Public våren 2022. Nettoutvalget består av 4099 respondenter i alderen 18–89 år.
Av alle som fikk invitasjon til å delta, var det 32,6 prosent som besvarte spørreskjemaet før undersøkelsen ble lukket. Svarprosenten varierer litt mellom grupper. Kantar Public har konstruert en vekt som korrigerer for skjevheter knyttet til kjønn, alder, utdanning og geografisk bosted og gjør at sammensetningen av nettoutvalget blir likere populasjonen. Vekten benyttes i analysene i dette notatet. Antall observasjoner vises uvektet.
Undersøkelsen kartlegger befolkningens holdninger til ulike likestillingsspørsmål, fordeling av familie- og yrkesarbeid, samt en del bakgrunnsinformasjon. En del bakgrunnsopplysninger er også hentet fra informasjon som allerede er lagret i GallupPanelet. Mer informasjon om undersøkelsen finnes i dokumentasjonsrapporten.
Analysene i dette notatet omfatter kvinner og menn i alderen 18–79 år. Analyseutvalget omfatter 4 023 respondenter, 1 863 menn og 2 160 kvinner.
Hvem mener at likestillingen bør føres videre?
Det er et klart flertall som svarer at likestillingen bør føres videre. Blant kvinnene er dette den dominerende oppfatningen (81 prosent), men det er også en klar majoritet av mennene som svarer at likestillingen bør føres videre (61 prosent) (se figur 1). Blant mennene svarer 26 prosent at likestillingen er ført langt nok, noe bare 13 prosent av kvinnene er enige i. Det er også flere menn enn kvinner som enten mener at likestillingen er ført for langt, eller som har svart «vet ikke» på dette spørsmålet.
Figur 1
Andelene som svarer at likestillingen (1) er ført for langt; (2) er ført langt nok; (3) bør føres videre eller (4) vet ikke, blant kvinner og menn.
|
|
|
|
Andelen som svarer at likestillingen bør føres videre, er høyere i eldre enn i yngre aldersgrupper, men sammenhengen er ikke helt lineær (se figur 2). Aldersgruppen 25–34 år mener oftere at likestillingen bør føres videre, enn både den nærmeste yngre og eldre aldersgruppen (henholdsvis 18–24 år og 35–44 år), men hovedtendensen er at oppslutningen om at likestillingen bør føres videre, er høyere blant eldre enn blant yngre aldersgrupper. I den yngste aldersgruppen mener 66 prosent at likestillingen bør føres videre, mens andelen blant de eldste er 79 prosent.
Figur 2
Andel som mener likestillingen bør føres videre, i ulike aldersgrupper.
|
|
For å undersøke samspillet mellom alder og kjønn på den ene siden og holdning til likestilling på den andre siden, har vi foretatt separate bivariate regresjonsanalyser for menn og kvinner. Vi inkluderer da alle svaralternativene i spørsmålet om hvorvidt likestillingen bør føres videre (avhengig variabel) (bortsett fra «Vet ikke»-kategorien), og inkluderer alder som en kontinuerlig variabel.[2] Resultatene vises i figur 3a og figur 3b. I figurene er det første punktet for hvert alternativ, med svart fyll, referanseverdien i analysen. I dette tilfellet er verdien 18-åringer. Om vi observerer en statistisk signifikant sammenheng mellom alder og oppslutningen om et gitt alternativ, altså en sammenheng som sannsynligvis ikke skyldes tilfeldigheter, så får de resterende punktene hvitt fyll. Om vi ikke observerer en slik sammenheng, får punktene farget fyll.
Vi ser at blant menn øker oppslutningen om at likestillingen bør føres videre, klart med økende alder, og sammenhengen er statistisk signifikant (figur 3a). Motsatt er det en klar negativ sammenheng mellom alder og det å mene at likestillingen er ført langt nok, og mellom alder og det å mene at likestillingen er ført for langt. Andelene som har valgt disse svaralternativene, er altså høyere blant yngre enn blant eldre menn. Alder har imidlertid liten betydning for kvinners holdning til om likestillingen bør føres videre eller ikke (figur 3b). Det er en svak reduksjon i andelen som svarer at likestillingen bør føres videre, med økende alder, men sammenhengen er svak, og hovedbildet er at det er små, ikke-signifikante forskjeller etter alder blant kvinner.
Figur 3
Andelene menn og kvinner som svarer at likestillingen (1) er ført for langt; (2) er ført langt nok; (3) bør føres videre, etter alder.
|
(a) Menn
(b) Kvinner
|
|
Note: Svart fyll = referanseverdi | Hvitt fyll = signifikant forskjell | Farget fyll = ikke-signifikant forskjell. N Menn = 1687. N Kvinner = 2032 |
Vi tolker denne kjønnsforskjellen i aldersprofil som uttrykk for en gjennomgående svært høy oppslutning blant kvinner om at likestillingen bør føres videre, mens det er mer variasjon etter alder blant menn.
Multivariate analyser
For videre å utforske aldersforskjeller i synet på om likestillingen er ført for langt, er ført langt nok eller bør føres videre, har vi gjennomført multivariate analyser for henholdsvis menn og kvinner der vi kontrollerer for en rekke relevante faktorer som ofte henger sammen med holdning til likestilling, som høyeste fullførte utdanning, inntekt, stemmegivning, antall barn, sivilstatus og bosted. Resultatene rapporteres som estimerte marginalverdier, på samme måte som i figur 3. Vi er først og fremst opptatt av om betydningen av alder endres når vi justerer for andre faktorer. Resultater for betydningen av alder vises i figur 4 og 5. Resultater for betydningen av de øvrige faktorene vises i vedleggsfigurene (V1–V6). I vedlegget gis det også en forklaring på hvordan de ulike figurene skal tolkes.
Uavhengige variabler i regresjonsanalysene
Alder 18–79 år: Kontinuerlig variabel, 18 år som referanseverdi.
Høyeste fullførte utdanning: Femdelt kategorisk variabel. Basert på oppgitt høyeste fullførte utdanning. Delt mellom dem som har (1) grunnskole, (2) allmenn videregående, (3) yrkesfaglig videregående/fagskole, (4) høyere utdanning inntil 4 år eller (5) høyere utdanning mer enn 4 år. Allmenn videregående er referanseverdi.
Personlig inntekt: Firedelt kategorisk variabel. Basert på opplysninger om respondentens brutto årsinntekt. Delt mellom (1) under medianinntekt, (2) medianinntekt, (3) over medianinntekt, eller (4) vil ikke oppgi inntekt. De tre første kategoriene er slått sammen av forskjellige inntektsklasser. Medianinntekt er referanseverdi.
Hvilken blokk partiet man stemte på ved forrige stortingsvalg, hører til i: Tredelt kategorisk variabel. Delt mellom (1) dem som stemte på et parti i rød blokk (R, SV, Ap, Sp og MDG), (2) dem som stemte på et parti i blå blokk (V, KrF, H og FrP) og (3) dem som ikke stemte. Her inkluderes MDG i rød blokk, ettersom de gikk til valg på en rød regjering ved forrige stortingsvalg. De som ikke stemte, er referanseverdi.
Antall barn: Kontinuerlig variabel. Antall barn respondenten har, uavhengig av om disse bor i husholdningen eller ikke. Varierer mellom 0 og 6 for menn og mellom 0 og 10 for kvinner. Her er 0 barn referanseverdi.
Sivilstatus: Tredelt kategorisk variabel. Delt mellom (1) dem som bor med ektefelle, (2) dem som bor med samboer, og (3) dem som ikke bor med ektefelle/samboer (referanseverdi).
Landsdel: Firedelt kategorisk variabel. Delt mellom dem som bor i (1) Oslo og omegn, (2) Østlandet for øvrig, (3) Sør-/Vestlandet og (4) Trøndelag og Nord-Norge. Oslo og omegn er referanseverdi.
Vi ser først på resultatene for menn. Vi finner at betydningen av alder i den multivariate analysen er tilnærmet lik som i den bivariate modellen (figur 4). Sammenhengen mellom alder og oppslutning om at likestillingen bør føres videre, svekkes altså ikke når vi justerer for en rekke faktorer som kan ha betydning for oppslutningen om likestilling, som for eksempel samlivsstatus, utdanning og stemmegivning. Betydningen av alder er minst like stor i figur 4 som i figur 3a. Det betyr at vi for menn finner en robust positiv sammenheng mellom alder og oppslutning om at likestillingen bør føres videre, og en robust negativ sammenheng mellom alder på den ene siden og at likestillingen er ført langt nok eller for langt på den andre siden.
Figur 4
Andel menn som svarer at likestillingen (1) er ført for langt; (2) er ført langt nok; (3) bør føres videre, etter alder. Resultater fra multivariat analyse (estimerte marginalverdier), kontrollert for utdanning, inntekt, stemmegivning, antall barn, sivilstatus og bosted.
|
|
|
Note: Svart fyll = referanseverdi | Hvitt fyll = signifikant forskjell | Farget fyll = ikke-signifikant forskjell. N = 1635 |
Den multivariate analysen for menn viser for øvrig at synspunkter på om likestillingen bør føres videre, varierer med politisk stemmegivning (figur V1a). Det er flere som mener likestillingen bør føres videre, blant dem som stemte på rød blokk, enn blant dem som ikke stemte (referansegruppe), og det er færre som mener at likestillingen bør føres videre, blant dem som stemte på blå blokk, enn blant dem som ikke stemte. Ellers ser vi at menn som bor med ektefelle, litt oftere enn menn som ikke bor med ektefelle/samboer, mener at likestillingen bør føres videre (figur V3a), og at menn på Sør- og Vestlandet litt sjeldnere enn menn i Oslo og omegn mener at likestillingen bør føres videre (figur V4a). [3]
For kvinner fant vi ingen signifikant sammenheng mellom alder og holdning til likestilling i den bivariate analysen (figur 3b), og vi finner heller ikke signifikante forskjeller etter alder i den multivariate analysen (figur 5). Betydningen av alder har imidlertid skiftet fortegn i den multivariate analysen. Mens den bivariate analysen viste en svakt synkende oppslutning om at likestilling bør føres videre, med økende alder blant kvinner (figur 3b), viser den multivariate analysen en svakt økende oppslutning om at likestillingen bør føres videre, med økende alder. Sammenhengen er imidlertid ikke statistisk signifikant.
Figur 5
Andel kvinner som svarer at likestillingen (1) er ført for langt; (2) er ført langt nok; (3) bør føres videre, etter alder. Resultater fra multivariat analyse (estimerte marginalverdier), kontrollert for utdanning, inntekt, stemmegivning, antall barn, sivilstatus og bosted.
|
|
|
Note: Svart fyll = referanseverdi | Hvitt fyll = signifikant forskjell | Farget fyll = ikke-signifikant forskjell. N = 1972 |
Analysen for kvinner viser ellers blant annet at kvinner med høy utdanning oftere mener at likestillingen bør føres videre, enn kvinner med allmennfaglig videregående utdanning (figur V2b), og at kvinner på Sør-/Vestlandet oftere mener at likestillingen er ført for langt, enn kvinner i Oslo og omegn (figur V4b). Det er imidlertid ikke signifikante forskjeller mellom kvinner på Sør-/Vestlandet og kvinner i Oslo og omegn i sannsynligheten for å mene at likestillingen er ført for langt eller bør føres videre.
Avslutning
Tidligere studier av sammenhengen mellom holdning til likestilling og alder har vist at oppslutningen om likestilling var størst blant de yngste (se f.eks. Inglehart & Norris, 2003). Våre analyser av oppslutningen om at likestillingen bør føres videre, er ført langt nok eller er ført for langt, viser at alder nå betyr lite for kvinners holdninger. En overveldende majoritet av kvinner i alle aldersgrupper svarer at likestillingen bør føres videre. Blant menn finner vi at det er færre av de yngre enn av eldre som mener at likestillingen bør føres videre.
Variasjon etter alder i holdning til likestilling blant menn er interessant på flere måter. Oppslutningen om at likestillingen bør føres videre, øker altså med alder. Vi ser med andre ord ikke tegn til at de eldste er mindre liberale enn de yngre, slik som man kunne anta i tråd med analysene til Inglehart og Norris (2019) av hvordan mer usikre tider og en mer polarisert samfunnsdebatt påvirker holdningene til eldre mer enn yngre. Tvert imot, om vi sammenholder analysene av CORE SURVEY 2022 med analyser av det samme spørsmålet basert på tidligere undersøkelser, finner vi at oppslutningen om at likestillingen bør føres videre, er noe sterkere blant de eldste aldersgruppene enn de yngste i 2022 sammenlignet med tidligere.
Det at yngre menn sjeldnere enn eldre svarer at likestillingen bør føres videre, kan skyldes at mange unge menn opplever at det i dag er likestilling mellom kvinner og menn. Dessuten kan det reflektere at likestillingsdebatten i stor grad har vært kvinnesentrert. For mange yngre menn framstår da andre svaralternativ som at likestillingen er ført langt nok eller for langt, som å ta et forbehold til en likestillingspolitikk som har vært oppfattet som å skulle bedre kvinners situasjon og muligheter, uten at det nødvendigvis uttrykker en negativ holdning til likestilling som ideal. Når vi sammenligner med tidligere analyser av det samme spørsmålet (Teigen, 2006; Kitterød & Teigen, 2019), ser vi at oppslutningen om at likestillingen bør føres videre, har økt over tid i befolkningen som helhet. Det er imidlertid interessant at aldersprofilen er endret over tid. Mens oppslutningen om at likestillingen bør føres videre, lenge var størst blant de yngste, er den nå størst blant de eldste aldersgruppene. Det har også blitt større forskjell mellom kvinner og menn i oppslutningen om at likestillingen bør føres videre. Mellom yngre kvinner og menn er avstanden svært stor, mens den er mer beskjeden i eldre aldersgrupper.
Framtidige analyser bør studere betydningen av alder og kohort nærmere, altså om folk endrer oppfatninger etter hvert som de blir eldre, eller om ulike fødselskohorter har stabile holdninger over tid. I tillegg er det viktig å undersøke endring i likestillingsholdning i lys av partipreferanser og høyre/venstre-dimensjonen, slik at vi bedre kan forstå hva som ligger bak endrede holdningsmønstre, herunder endrede forskjeller mellom aldersgrupper. Det vil også være viktig å studere hvordan oppslutningen om at likestillingen bør føres videre, er ført langt nok eller er ført for langt, henger sammen med holdninger til andre typer av likestillingsspørsmål, som for eksempel oppfatninger av hvordan par bør fordele arbeidsoppgaver hjemme og ute, ulike typer kvotering i utdanning, yrkesliv og politikk, og hvorvidt menn/kvinner står overfor utfordringer på ulike samfunnsområder. Dette vil gi en bedre forståelse av hva ulike grupper tenker på når de besvarer spørsmålet om hvorvidt likestillingen bør føres videre, er ført langt nok eller er ført for langt, spesielt om unge kvinners og menns forståelse av hva likestilling handler om, er forskjellig.
Litteratur
Bolzendahl, C. I. & Myers, D. J. (2004). Feminist Attitudes and Support for Gender Equality: Opinion Change in Women and Men, 1974–1998. Social Forces, 83(2), 759–789. https://doi.org/10.1353/sof.2005.0005
Cotter, D., Hermsen, J. M. & Vanneman, R. (2011). The End of the Gender Revolution? Gender Role Attitudes from 1977 to 2008. American Journal of Sociology, 117(1), 259–289. https://doi.org/10.1086/658853
Goldin, C. (2014). A Grand Gender Convergence: Its Last Chapter. American Economic Review, 104(4), 1091–1119. https://doi.org/10.1257/aer.104.4.1091
Inglehart, R. & Norris, P. (2003). Rising Tide. Gender Equality and Cultural Change around the World. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511550362
Inglehart og Norris (2019). Cultural Backlash. Trump, Brexit, and Authoritarian Populism. Cambridge: Cambridge University Press.
Kitterød, R. H. & Teigen, M. (2021). Feminisime og holdninger til likestilling – tendenser til polarisering? Notat 27.05.2021. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2756827/Feminisme+og+holdninger+til+likestilling-tendenser+til+polarisering.pdf?sequence=1
Knight, C. R. & Brinton, M. C. (2017). One Egalitarianism or Several? Two Decades of Gender-Role Attitude Change in Europe. American Journal of Sociology, 122, 1485–1532. https://doi.org/10.1086/689814
Scarborough, W. J., Lambouths 3rd, D. L., Holbrook, H. L. (2019). Support of workplace diversity policies: The role of race, gender, and beliefs abot inequality. Social Science Research, Vol. 79, 194–210. https://doi.org/10.1016/j.ssresearch.2019.01.002
Teigen, M. (2006). Holdning til likestilling – nye polariseringstendenser. Sosiologisk tidsskrift, vol. 14, 254–275. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2928-2006-03
Williams, R. (2006). Generalized Ordered Logit/Partial Proportional Odds Models for Ordinal Dependent Variables. The stata journal, 6(1), 58–82. https://doi.org/10.1177/1536867X0600600104
Williams, R. (2016). Understanding and interpreting generalized ordered logit models. The Journal of Mathematical Sociology, 40(1), 7–20. https://doi.org/10.1080/0022250X.2015.1112384
Vedlegg
Om lesing av figurene
Figurene i vedlegget sammenligner oppslutningen om forskjellige svaralternativer mellom forskjellige grupper, for eksempel etter partipreferanse og utdanning. For å undersøke hvorvidt det er statistisk signifikante forskjeller i oppslutningen om de forskjellige alternativene på den avhengige variabelen mellom de forskjellige gruppene, velger vi en gruppe vi sammenligner de resterende gruppene med (referansegruppe). I figurene markeres referansegruppen både ved at det står «(Ref)» etter gruppens benevnelse (f.eks. «Stemte ikke»), og ved at oppslutningen om de forskjellige svaralternativene i den aktuelle gruppen er angitt med svart, fet skrift. Dersom oppslutningen om et bestemt alternativ i en gitt gruppe er signifikant annerledes enn i referansegruppen, altså at forskjellen sannsynligvis ikke er tilfeldig, markeres dette ved at oppslutningen om det gitte alternativet for den gitte gruppen står med svart, vanlig skrift. For eksempel svarte 52 prosent av menn som stemte på blå blokk, at likestillingen bør føres videre (svart skrift), mens den tilsvarende andelen i referansegruppen (Stemte ikke), var 68 prosent (svart, fet skrift). Dette viser at det er en statistisk signifikant forskjell i oppslutningen om dette svaralternativet mellom menn som stemte blå blokk, og menn som ikke stemte. Dersom oppslutningen om et alternativ ikke er signifikant annerledes enn i referansegruppen, er oppslutningen om det gitte alternativet for den gitte gruppen angitt med hvit skrift. Unntaket her er figur V5, som altså viser resultater for en kontinuerlig uavhengig variabel, som leses på samme måte som figurene i hovedteksten.
Figurer
Figur V1
Andelene som svarer at likestillingen (1) er ført for langt; (2) er ført langt nok; (3) bør føres videre, etter stemmegivning. Resultater fra multivariate analyser (estimerte marginalverdier), kontrollert for alder, utdanning, inntekt, sivilstatus, antall barn og bosted. Analyser for menn og kvinner.
|
|
|
(a) Menn
(b) Kvinner
|
|
Note: Svart, fet skrift = referanseverdi | Svart, vanlig skrift = signifikant forskjell | Hvit skrift = ikke-signifikant forskjell |
Figur V2
Andelene som svarer at likestillingen (1) er ført for langt; (2) er ført langt nok; (3) bør føres videre, etter høyeste fullførte utdanning. Resultater fra multivariate analyser (estimerte marginalverdier), kontrollert for alder, stemmegivning, inntekt, sivilstatus, antall barn og bosted. Analyser for menn og kvinner.
|
(a) Menn
(b) Kvinner
|
|
Note: Svart, fet skrift = referanseverdi | Svart, vanlig skrift = signifikant forskjell | Hvit skrift = ikke-signifikant forskjell |
Figur V3
Andelene som svarer at likestillingen (1) er ført for langt; (2) er ført langt nok; (3) bør føres videre, etter sivilstatus. Resultater fra multivariate analyser (estimerte marginalverdier), kontrollert for alder, høyeste fullførte utdanning, inntekt, antall barn, stemmegivning og bosted. Analyser for menn og kvinner.
|
(a) Menn
(b) Kvinner
|
|
Note: Svart, fet skrift = referanseverdi | Svart, vanlig skrift = signifikant forskjell | Hvit skrift = ikke-signifikant forskjell |
Figur V4
Andelene som svarer at likestillingen (1) er ført for langt; (2) er ført langt nok; (3) bør føres videre, etter bosted. Resultater fra multivariate analyser (estimerte marginalverdier), kontrollert for alder, høyeste fullførte utdanning, inntekt, antall barn, sivilstatus og stemmegivning. Analyser for menn og kvinner.
|
(a) Menn
(b) Kvinner
|
|
Note: Svart, fet skrift = referanseverdi | Svart, vanlig skrift = signifikant forskjell | Hvit skrift = ikke-signifikant forskjell |
Figur V5
Andelene som svarer at likestillingen (1) er ført for langt; (2) er ført langt nok; (3) bør føres videre, etter antall barn. Resultater fra multivariate analyser (estimerte marginalverdier), kontrollert for alder, høyeste fullførte utdanning, inntekt, stemmegivning, sivilstatus og bosted. Analyser for menn og kvinner.
|
(a) Menn
(b) Kvinner
|
|
Note: Svart fyll = referanseverdi | Hvitt fyll = signifikant forskjell | Farget fyll = ikke-signifikant forskjell |
Figur V6
Andelene som svarer at likestillingen (1) er ført for langt; (2) er ført langt nok; (3) bør føres videre, etter inntekt. Resultater fra multivariate analyser (estimerte marginalverdier), kontrollert for alder, høyeste fullførte utdanning, sivilstatus, antall barn, stemmegivning og bosted. Analyser for menn og kvinner.
|
(a) Menn
(b) Kvinner
|
|
Note: Svart, fet skrift = referanseverdi | Svart, vanlig skrift = signifikant forskjell | Hvit skrift = ikke-signifikant forskjell |
Fotnoter
1. Spørsmålet inngikk også i valgundersøkelsen i 2021, men resultatene for dette spørsmålet er ikke publisert ennå.
2. I analysene anvender vi generalisert ordinal logistisk regresjon (Williams, 2006; 2016) og behandler altså den avhengige variabelen som en variabel på ordinalnivå. Med denne analysemetoden kan vi sammenligne sammenhengen mellom de uavhengige variablene og hvert av de forskjellige svaralternativene. Dette gir et mer detaljert bilde enn hva man får gjennom analyser der man kun skiller mellom to mulige utfall, basert på f.eks. lineære sannsynlighetsmodeller. Kitterød og Teigen (2021) anvender for eksempel lineære sannsynlighetsmodeller for å sammenligne sjansen for at man har svart at man mener at likestillingen bør føres videre, med sjansen for at man har svart noe annet. Resultater fra generalisert logistisk regresjon kan være kompliserte å tolke ut fra regresjonstabeller. Resultatene beregnes som logit/log-odds og oddsratioer, men vi rapporterer resultatene ved å vise sannsynligheten for å svare et gitt alternativ avhengig av hvilken kategori i en variabel man tilhører på de uavhengige variablene i regresjonsanalysene. Sannsynlighetene er avledet fra predikerte marginer og beregnet som prosentandeler. Vi har testet for ikke-linearitet ved å kjøre regresjoner med annengradsledd og ved visuell sammenligning av andelene som faktisk har svart hvert alternativ per alder. De lineære modellene for alder passer i alle tilfeller best.
3. Dette er altså resultater fra en analyse med mange uavhengige variabler. Vi kan dermed ikke utelukke at flere av variablene ville hatt betydning i en bivariat analyse, for eksempel at vi ville se en sammenheng mellom utdanning og oppslutningen om at likestillingen bør føres videre / er ført langt nok / er ført for langt.
