Stor oppslutning om likedelt ansvar for familie og forsørgelse

Ragni Hege Kitterød og Mari Teigen

Innledning

I Norge har vi de siste tiåra sett en sterk og økende oppslutning om idealet om en likestilt familiemodell, der kvinner og menn deltar omtrent like mye i yrkeslivet og hjemme (Kitterød & Teigen, 2021). Når folk blir spurt om hvilken familieform de mener er best, svarer de fleste nå at de foretrekker en modell der partene har like krevende jobber og deler hus- og omsorgsarbeidet likt (Kitterød & Teigen, 2021, s. 105)[1]. Lignende mønstre er vist i en rekke studier. Mens man i en del andre land har sett sterke antifeministiske og nasjonal-konservative strømninger de siste åra (Holm-Hansen, 2020; Kuhar & Paternotte, 2018; Roggeband & Krizsan 2020), ser det altså ut til å være lite motstand mot likestilte familieroller i Norge.

Spørsmål om kvinners og menns ansvar og muligheter i yrkeslivet og hjemme er blitt stilt i store internasjonale undersøker i flere tiår, noe som har gjort det mulig å sammenligne utviklingsmønstre over tid og mellom land (f. eks. Bolzendahl & Myers, 2004; Breidahl & Larsen, 2016; Cotter et al., 2011; Knight & Brinton, 2017). Mange av spørsmålene er imidlertid kritisert for å være litt gammeldagse og ikke fange opp mulige konfliktlinjer i dagens samfunn, og for å dreie seg mer om kvinners enn menns roller og ansvar (Walter, 2018). Videre har man ofte vært mer opptatt av det tidsmessige aspektet ved deltakelsen i arbeidet ute og hjemme, enn det økonomiske bidraget – altså ansvaret for å forsørge familien (Kitterød & Teigen, 2021).

I dette notatet undersøker vi befolkningens holdninger til kvinners og menns ansvar for hjem og familie, og for å forsørge familien økonomisk, basert på to spørsmål stilt i CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen (se tekstboks om datagrunnlag). Spørsmålene var som følger:

Hvilken påstand stemmer best med din oppfatning?[2]

• Kvinner bør ta mye mer ansvar enn menn for hjem og familie (1)
• Kvinner bør ta noe mer ansvar enn menn for hjem og familie (2)
• Kvinner og menn bør ta like mye ansvar for hjem og familie (3)
• Menn bør ta noe mer ansvar enn kvinner for hjem og familie (4)
• Menn bør ta mye mer ansvar enn kvinner for hjem og familie (5)
• Vet ikke (6)

Hvilken påstand stemmer best med din oppfatning?

• Kvinner bør ta mye mer ansvar enn menn for å forsørge familien økonomisk (1)
• Kvinner bør ta noe mer ansvar enn menn for å forsørge familien økonomisk (2)
• Kvinner og menn bør ta like mye ansvar for å forsørge familien økonomisk (3)
• Menn bør ta noe mer ansvar enn kvinner for å forsørge familien økonomisk (4)
• Menn bør ta mye mer ansvar enn kvinner for å forsørge familien økonomisk (5)
• Vet ikke (6)

Vi viser hvor mange som støtter opp om full likedeling og hvor mange som støtter opp om henholdsvis tradisjonelle og utradisjonelle tilpasninger. Deretter ser vi nærmere på den forholdsvis lille gruppen som støtter mer tradisjonelle tilpasninger; at kvinner bør ta mer ansvar for arbeidet med hjem og familie enn menn, og at menn bør ta mer ansvar for å forsørge familien økonomisk enn kvinner. Vi undersøker om det kjønnsforskjeller her, og videre, hvilke andre faktorer som har betydning for å støtte opp om tradisjonelle tilpasninger.

Stor oppslutning om likedelt ansvar

På spørsmål om kvinners og menns ansvar for hjem og familie svarer det store flertallet at kvinner og menn bør ta like mye ansvar (figur 1). Mønsteret gjelder for begge kjønn og i alle aldersgrupper. Kun et fåtall, under 10 prosent i de fleste grupper, mener at kvinner bør ta mer ansvar enn menn (mye eller noe mer), og enda færre, under 5 prosent, mener at menn bør ta mest ansvar.

Det er også en overveldende oppslutning om at kvinner og menn bør ta like mye ansvar for familiens forsørgelse (figur 2). Ytterst få, under 3 prosent i samtlige grupper, mener at kvinner bør ta mest ansvar, mens det er litt flere, 10-15 prosent, som mener at menn bør ta (mye eller noe) mer ansvar enn kvinner.

Figur 1

Hvem bør ta mest ansvar for hjem og familie? Holdninger blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Prosent

Figur 2

Hvem bør ta mest ansvar for familiens forsørgelse? Holdninger blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Prosent

Hva kjennetegner dem som slutter opp om tradisjonell ansvarsfordeling

Selv om de aller fleste støtter opp om likedelt ansvar for både hjem/familie og økonomisk forsørgelse, er det en liten gruppe blant menn og kvinner på henholdsvis 10 og 5 prosent som mener at kvinner bør ta mest ansvar for hjem og familie. Henholdsvis 14 og 6 prosent mener at menn bør ta mest ansvar for den økonomiske forsørgelsen. Relativt sett er det altså litt flere menn enn kvinner som slutter om en tradisjonell ansvarsfordeling av hjem/familie og forsørgelse. Ved hjelp av multivariate analyser skal vi se nærmere på hva som kjennetegner disse som slutter opp om en mer tradisjonell familiemodell. Vi undersøker først om kjønnsforskjellen består når vi justerer for sentrale bakgrunnskjennetegn. Deretter analyserer vi menn og kvinner hver for seg.

Vi har definert to avhengige variabler i de multivariate analysene, Kvinner bør ta mest ansvar for hjem og familie og Menn bør ta mest ansvar for familiens forsørgelse. Begge er dummyer (verdier 1/0), der 1 reflekterer oppslutning om en tradisjonell ansvarsfordeling (påstand 1 og 2 på det første spørsmålet, og påstand 4 og 5 på det andre), og 0 oppslutning om de øvrige påstandene.

Som uavhengige variabler/forklaringsvariabler inkluderer vi bakgrunnskjennetegn som kjønn, alder, familiefaktorer, utdanning og bosted. Dette er faktorer som ofte har betydning for holdninger til kjønnsroller (Davis & Greenstein, 2009). I tillegg inkluderer vi to holdningsindekser, en som reflekterer oppslutning om at likestilling er viktig, og en som reflekterer oppslutning om at kvinner og menn er forskjellige av natur. De uavhengige variablene omtales nærmere i tekstboksen under. Deskriptiv statistikk vises i vedleggstabell 1.

Som analyseteknikk benytter vi en lineær sannsynlighetsmodell. For hver faktor, eller forklaringsvariabel, har vi definert en referansegruppe som de øvrige gruppene sammenlignes med. Regresjonskoeffisientene kan tolkes som forskjeller i sannsynlighet for å ha verdien 1 sammenlignet med verdien 0 på den avhengige variabelen mellom ulike kategorier på de uavhengige variablene. Hver kategori sammenlignes med referansekategorien (Hellevik, 2009)[3].

Menn støtter oftere enn kvinner en tradisjonell familiemodell

Vi viser resultater fra tre modeller for sammenhengen mellom kjønn og hver av de to avhengige variablene (tabell 1). Først vises de bivariate sammenhengene (modell 1 og 4), deretter kontrolleres det for bakgrunnskjennetegn (modell 2 og 5), og til slutt inkluderes de to holdningsindeksene (modell 3 og 6). Ettersom vi her først og fremst er opptatt av forskjeller i holdninger mellom menn og kvinner, viser vi kun koeffisienter for kjønn.

Menn er klart mer tilbøyelige enn kvinner til å mene at kvinner bør ta mest ansvar for familie og hjem (modell 1), og at menn bør ta mer ansvar enn kvinner for å forsørge familiene økonomisk (modell 4). Sannsynligheten er henholdsvis 5 og 6 prosentpoeng høyere for menn enn for kvinner. Kjønnsforskjellene endres nesten ikke når vi justerer for bakgrunnskjennetegn (modell 2 og 5), noe som ikke er overraskende i og med at det er små forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder alder, barn, samlivsstatus, utdanning og bosted (se vedleggstabell 1). Kjønnsforskjellene reduseres derimot betydelig og er ikke lengre statistisk signifikante når vi justerer for holdningsvariablene (modell 3 og 6). Dette betyr at kjønnsforskjellen i stor grad skyldes at menn i gjennomsnitt skårer litt lavere enn kvinner på indeksen for oppslutning om at likestilling er viktig og litt høyere på indeksen for oppslutning om at kvinner og menn er forskjellige av natur (se vedleggstabell 1). Det er særlig når indeksen for likestillingsholdninger inkluderes i analysene, at kjønnsforskjellen i oppslutning om tradisjonell ansvarfordeling for henholdsvis hjem/familie og forsørgelse reduseres.

Tabell 1

Resultater fra analyser av oppslutning om at kvinner bør ta mest ansvar for hjemmet og menn bør ta mest ansvar for å forsørge familien. Personer 18-79 år. Lineære sannsynlighetsmodeller, robuste standardfeil. N=3 981.

***= signifikant på 0,001-nivå

Hva kjennetegner menn som slutter opp om en tradisjonell familiemodell?

For å få en bedre forståelse av hva som kjennetegner de relativt få menn og kvinner som slutter opp om en tradisjonell fordeling av ansvar for hjemmet og for familiens forsørgelse, har vi gjennomført multivariate analyser separat for hvert kjønn. For hver av de to utfallsvariablene (Kvinner bør ta mest ansvar for hjem og familie og Menn bør ta mest ansvar for familiens forsørgelse) viser vi resultater fra to modeller, først en der bakgrunnskjennetegnene inngår, og så en der vi i tillegg inkluderer de to holdningsindeksene (Oppslutning om likestilling/at kvinner og menn er forskjellige av natur).

Vi finner at menn med små barn (0-5 år) er mer tilbøyelige til å mene at kvinner bør ta mest ansvar for hjem og familie enn menn uten barn i husholdningen, mens det er en negativ sammenheng mellom menns udanningsnivå og oppslutning om at kvinner bør ta mest ansvar hjemme (tabell 2, modell 1). Disse sammenhengene består også når de to holdningsindeksene inkluderes i analysen (modell 2). Det er en sterk negativ sammenheng mellom oppslutning om at likestilling er viktig og det å mene at kvinner bør ta mest ansvar hjemme, og en positiv sammenheng mellom oppslutning om at kvinner og menn er forskjellige av natur, og det å mene at kvinner bør ta mest ansvar hjemme (tabell 2, modell 2).

Analysene av om menn bør ta mest ansvar for forsørgelsen viser færre klare mønstre. Når kun bakgrunnskjennetegn inkluderes i analysen (tabell 3, modell 1), er det en tendens til at menn med lang utdanning er mindre tilbøyelige enn dem med kortest utdanning til å mene at menn bør ta mest ansvar for å forsørge familien, men sammenhengen er bare marginalt signifikant og forsvinner dessuten når  holdninsindeksene inkluderes i analysene (tabell 3, modell 2). Det er videre en klar negativ sammenheng mellom oppslutning om at likestilling er viktig og det å mene at menn bør ta mest ansvar for familiens forsørgelse, og det er en klar postiv sammenheng mellom oppslutning om at kvinner og menn er forskjellige av natur og det å mene at menn bør ta mest ansvar for forsørgelsen.

Tabell 2 og 3

Tabell 2. Resultater fra analyser av oppslutning om at kvinner bør ta mest ansvar for hjemmet. Svar fra menn. Lineære sannsynlighetsmodeller, robuste standardfeil. N=1 848.

Note: Analysen omfatter en liten gruppe med manglende opplysninger yngste barns alder og en liten gruppe med manglende opplysninger om samlivsstatus. Det vises ikke resultater for disse.
***= signifikant på 0,001-nivå, **=signifikant på 0,01-nivå, *=signifikant på 0,05-nivå, (*)=signifikant på 0,10-nivå

Tabell 3. Resultater fra analyser av oppslutning om at menn bør ta mest ansvar for å forsørge familien. Svar fra menn. Lineære sannsynlighetsmodeller, robuste standardfeil. N=1 848.

Note: Analysen omfatter en liten gruppe med manglende opplysninger yngste barns alder og en liten gruppe med manglende opplysninger om samlivsstatus. Det vises ikke resultater for disse.
***= signifikant på 0,001-nivå, (*)=signifikant på 0,10-nivå

Hva kjennetegner kvinner som slutter opp om en tradisjonell familiemodell?

Det er en klar negativ sammenheng mellom kvinners utdanningsnivå og oppslutningen om at kvinner bør ta mest ansvar for hjem og familie, når kun bakgrunnskjennetegn inngår i analysen (tabell 4, modell 1). Denne sammenhengen forsvinner imidlertid når de to holdningsideksene inkluderes i analysen (tabell 4, modell 2), noe som skiller seg fra resultatene for menn. Som for menn, ser vi imidlertid også for kvinner en sterk negativ sammenheng mellom oppslutning om at likestilling er viktig og det å mene at kvinner bør ta mest ansvar hjemme, og en positiv sammenheng mellom oppslutning om at kvinner og menn er forskjellige av natur, og det å mene at kvinner bør ta mest ansvar hjemme.

Analysene av oppslutningen om at menn bør ta mest ansvar for økonomisk forsørgelse viser flere klare mønstre (tabell 5). Kvinner med barn i skolealder (6-19 år) er mer tilbøyelige enn kvinner uten barn i husholdngen til å mene at menn bør ta mest ansvar for forsørgelsen. Kvinner med utdanning på universitetsnivå er mindre tilbøyelige til å mene at menn bør ta mest ansvar for økonomisk forsørgelse enn kvinner med kortere utdanning (tabell 5, modell 1). Disse sammenhengene består, om enn i noe svakere form, også når de to holdningsindeksene inkluderes i analysen (tabell 5, modell 2). Holdningsindeksene har klar betydning for kvinners tilbøyelighet til å mene at menn bør ta mest ansvar for forsørgelsen, på samme måte som i analysene for menn.

Stor oppslutning om likestile familieroller

I likhet med flere andre studier viser spørsmålene om holdninger til fordeling av ansvar for hjem og familie, og for familiens økonomiske forsørgelse, stilt i CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen, at det store flertallet av både kvinner og menn støtter opp om en likestilt familiemodell med likedeling av ansvaret for både hjem/familie og forsørgelse. Det er likevel et ikke ubetydelig mindretall som svarer at mer tradisjonelle tilpasninger er det beste. Andelen er litt høyere blant menn enn blant kvinner, og kjønnsforskjellen er særlig knyttet til at menn i litt mindre grad enn kvinner mener at likestilling generelt er viktig.

Analysene av hvilke faktorer som har betydning for menns og kvinners oppslutning om en tradisjonell ansvarsfordeling for hjem/familie og for forsørgelse, viser få klare mønstre, med unntak av at vi finner en negativ sammenheng mellom oppslutning om en tradisjonell familiemodell og oppslutning om likestilling generelt, og en positiv sammenheng mellom oppslutning om en tradisjonell familiemodell og oppslutning om at kvinner og menn er forskjellige av natur. Det er tendenser til at lang utdanning trekker i retning av mindre oppslutning om en tradisjonell familiemodell og at det å ha barn i husholdningen trekker i retning av større oppslutning om en tradisjonell familiemodell, men mønstrene varierer mellom kjønn og for de to utfallene. Generelt forklarer analysene i dette notatet forholdsvis lite av variasjonen i utfallsvariablene (lav R²). Andre mønstre bør studeres nærmere i senere analyser.

Tabell 4 og 5

Tabell 4. Resultater fra analyser av oppslutning om at kvinner bør ta mest ansvar for hjemmet. Svar fra kvinner. Lineære sannsynlighetsmodeller, robuste standardfeil. N=2 113.

Note: Analysen omfatter en liten gruppe med manglende opplysninger yngste barns alder og en liten gruppe med manglende opplysninger om samlivsstatus. Det vises ikke resultater for disse.
***= signifikant på 0,001-nivå, *=signifikant på 0,05-nivå, (*)=signifikant på 0,10-nivå

Tabell 5. Resultater fra analyser av oppslutning om at menn bør ta mest ansvar for å forsørge familien. Svar fra kvinner. Lineære sannsynlighetsmodeller, robuste standardfeil. N=2 113.

Note: Analysen omfatter en liten gruppe med manglende opplysninger yngste barns alder og en liten gruppe med manglende opplysninger om samlivsstatus. Det vises ikke resultater for disse.
***= signifikant på 0,001-nivå, **=signifikant på 0,01-nivå, *=signifikant på 0,05-nivå, (*)=signifikant på 0,10-nivå

Litteratur

Bolzendahl, C. I. & Myers, D. J. (2004). Feminist Attitudes and Support for Gender Equality: Opinion Change in Women and Men, 1974-1998. Social Forces, 83(2), 759-789. https://doi.org/10.1353/sof.2005.0005

Breidahl, K. N. & Larsen, C. A. (2016). The myth of unadaptable gender roles: Attitudes towards women’s paid work among immigrants across 30 European countries. Journal of European Social Policy, 26(5), 387-401. https://doi.org/10.1177/0958928716664292

Cotter, D., Hermsen, J. M., & Vanneman, R. (2011). The End of the Gender Revolution? Gender Role Attitudes from 1977 to 2008. American Journal of Sociology, 117(1), 259-289. https://doi.org/10.1086/658853

Davis, S. N. & Greenstein, T. N. (2009). Gender Ideology: Components, Predictors, and Consequences. Annual Review of Sociology, 35(1), 87-105. https://doi.org/10.1146/annurev-soc-070308-115920

Hellevik, O. (2009). Linear versus logistic regression when the dependent variable is a dichotomy. Quality & Quantity, 43(1), 59–74. https://doi.org/10.1007/s11135-007-9077-3

Holm-Hansen, J. (2020). Vold i nære relasjoner som tema i russisk og polsk politikk – De nasjonal-konservative utfordres i kjernesak. Tidsskrift for kjønnsforskning, 44(4), 255-268. https://doi.org/10.18261/issn.1891-1781-2020-04-02

Kitterød, R. H. & Teigen, M. (2021). Feminsime og holdninger til likestilling - tendenser til polarisering? ISF-Notat 27.05.2021. Institutt for samfunnsforskning.

Knight, C. R. & Brinton, M. C. (2017). One Egalitarianism or Several? Two Decades of Gender-Role Attitude Change in Europe. American Journal of Sociology, 122(5), 1485-1532. https://doi.org/10.1086/689814

Kuhar, R. & Paternotte, D. (2018). Anti-gender campaigns in Europe. Mobilizing against Equality Rowman & Littlefield International.

Roggeband, C. & Krizsan, A. (2020). Democratic backsliding and the backlash against women’s rights: Understanding the current challenges for feminist politics. Discussion paper No. 35, June 2020. https://cps.ceu.edu/article/2020-06-22/democratic-backsliding-and-backlash-against-womens-rights-understanding-current

Walter, J. G. (2018). The adequacy of measures of gender roles attitudes: a review of current measures in omnibus surveys. Quality & Quantity, 52(2), 829-848. https://doi.org/10.1007/s11135-017-0491-x

Vedleggstabell 1

Deskriptiv statistikk, uavhengige variabler. Prosent og gjennomsnitt.