English version of this page

CORE SURVEY 2022

Prosjektperiode
2022 - 2025
Oppdragsgiver
Kultur- og likestillingsdepartementet
Prosjektnr.
10703.00
Prosjektledere
Mari Teigen , Ragni Hege Kitterød
Status
Pågående

CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen er en undersøkelse om befolkningens syn på ulike likestillingsspørsmål.

Les mer om prosjektet

Hovedfunn og analyser fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen er publisert som notater og artikler. Du finner disse i synkende kronologisk rekkefølge under. De er også sortert etter to hovedtema oppslutning om likestilling som norm og praksis og holdning til likestillingspolitikk.

Hva tenker folk på når de hører ordet likestilling?

Deltakerne i CORE SURVEY 2022 fikk spørsmålet «hva tenker du på når du hører ordet likestilling?», og ble bedt om å svare med egne ord. 3448 respondenter valgte å skrive et kort eller lengre svar. I dette notatet analyserer vi hva de svarte. Vi fant at de fleste svarte beskrivende, og i påfallende stor grad brukte de samme ordene. Vi ble overrasket over hvor mange som knyttet likestillingsbegrepet sterkt til arbeid og lønn, blant annet fant vi at formuleringen «lik lønn for likt arbeid» forekom i mer enn hvert tiende svar. Et annet trekk som var verdt å merke seg, var at ordet likestilling ser ut til å ha en litt annen betydning for de eldre enn for de yngre. De eldste kohortene, og særlig de eldste kvinnene, ga svært ofte svar som handlet om arbeid og lønn. De yngre kohortene var mer tilbøyelige til å peke på flere diskrimineringsgrunnlag, og sa at likestilling innebærer likebehandling uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og seksuell orientering. Menn ga oftere enn kvinner negative svar, og særlig de unge mennene var opptatt av at man må skille mellom like muligheter og like resultater når man snakker om hva likestilling betyr.

Les notatet her

Stor uenighet om kjønnskvotering i bedriftsstyrer

Dette notatet undersøker befolkningens holdninger til kjønnskvotering i bedriftsstyrer basert på data fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Resultatene viser at det er betydelig uenighet om dette spørsmålet. Det er 44 prosent som støtter kjønnskvotering og 31 prosent som er imot. Kjønnsforskjellene er markante, hvor 58 prosent av kvinnene er for kvotering, mens kun 31 prosent av mennene er av samme oppfatning. Analysen inkluderer også alder, utdanning, bosted og partipreferanse, og viser at yngre er mindre tilbøyelige til å støtte kvotering enn de som er eldre og at høyt utdannede kvinner er mer tilbøyelige til å støtte kvotering enn kvinner med kortere utdanning. Politiske skillelinjer viser seg tydelig, hvor velgere til Rødt, SV og MDG er mer positive, mens Senterpartiet, KrF, Høyre og FrP-velgere er mer skeptiske. Undersøkelsen bekrefter at det er stor grad av uenighet i holdning til kjønnskvotering i bedriftsstyrer. Tidligere undersøkelser blant norske toppledere har vist relativt høy oppslutning om kvotering i bedriftsstyrer, mens denne undersøkelsen altså fremviser større grad av uenighet i befolkningen generelt.

Les mer her

Kjønnskvotering i politikken – et utbredt, men kontroversielt tiltak

Dette notatet analyserer befolkningens holdninger til kjønnskvotering i politikken basert på data fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Resultatene viser at det er betydelig uenighet om dette spørsmålet. Det er 41 prosent som støtter kvotering i politikken og 32 prosent som er imot. Kjønnsforskjellene er markante, hvor 54 prosent av kvinnene er for kvotering, mens kun 30 prosent av mennene er av samme oppfatning. Blant kvinner er det flere som støtter opp om kvotering i politikken enn som er mot, mens det blant menn er flere motstandere enn tilhengere av dette. Det er også verdt å legge merke til at relativt mange svarer "verken eller" eller "vet ikke" på dette spørsmålet. Blant kvinner er oppslutningen om kvotering i politikken størst blant de godt voksne (30-44 år og 45-66 år) og minst blant de yngste. Blant menn er det de eldste som skiller seg klart fra de yngste som mer positive til kvotering. Partipreferanser er også viktige, der Rødt- og SV-velgere er mer positive, mens Høyre-, FrP- og KrF-velgere er mer skeptiske. En grunn til at befolkningen er ganske delt i synet på kvotering i politikken kan være at partipolitikken oppfattes som ganske likestilt og kjønnsbalansert, og det derfor synes unødvendig med regler som regulerer kjønnssammensetningen. 

Les mer her

Verdimessig likestillingsorientering: Hvor enige er nordmenn om grunnleggende likestillingsnormer i samfunn og politikk?

Hvordan står det så til med den verdimessige likestillingsorienteringen i Norge? Hvem er pådrivere og hvem er en bremsekloss? Dette notatet belyser hvordan det ser ut når det gjelder mer grunnleggende holdninger til og syn på likestilling mellom menn og kvinner i den norske befolkningen i ulike kontekster: samfunnet generelt, den offentlige debatten, det representative demokratiet og politikkutformingen. Dette er kontekster som kan oppfattes som noe diffuse i den forstand at de ikke er knyttet til folks praktiske hverdag, men heller til det som omgir det praktiske  ̶    nemlig samfunnet og politikken.

Den norske befolkningen har en overveiende positiv innstilling og holdning til kjønnslikestilling, mendet finnes allikevel markante forskjeller i menn og kvinners syn på kjønnslikestilling og disse forskjellene er gjennomgående størst blant de yngste og minst blant de eldre. Satt på spissen er det først og fremst de unge mennene som bremser og de unge kvinnene som er pådrivere når det gjelder mer grunnleggende verdier og normer for likestilling mellom kjønnene i samfunnet og politikken.

Les mer her

Holdninger til likestilling og kjønnsroller blant menn og kvinner i ulike grupper. Analyser av utvalgte spørsmål fra CORE Survey 2022 ‒ Likestillingsundersøkelsen. Notat til mannsutvalget

Dette notatet er belyser holdninger til likestilling og kjønnsroller i den norske befolkningen, basert på utvalgte spørsmål fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Spørsmålene viser oppslutning om kjønnslikestilling i politikken, yrkeslivet, utdanningssystemet, familielivet og på andre områder. For hvert spørsmål vises svarfordelingen for hele befolkningen sett under ett og for menn og kvinner separat. I tillegg er svarene brutt ned etter alder, utdanning, bosted og politisk stemmegivning. Notatet er laget på oppdrag fra Mannsutvalget. 

Les mer i vårt vitenarkiv

Oppslutning om mangfoldige kjønnsidentiteter og et tredje juridisk kjønn

Dette notatet undersøker befolkningens oppslutning om mangfold i kjønnsidentiteter og om det bør innføres en tredje juridisk kjønnskategori. Dagens debatter om mangfoldige kjønnsidentiteter og innføring av en tredje juridisk kjønnskategori stiller spørsmål om hvordan oppslutningen varierer for tema i ytterkanten av den tradisjonelle likestillingsdebatten – og for tema som gjelder andre problemstillinger enn de som har stått sentralt i likestillingsdebatten i de siste tiårene. Vi finner at det er betydelig større oppslutning om mangfold i kjønnsidentiteter, altså aksept for at noen velger å identifisere seg som noe annet enn «kvinne» eller «mann», enn om at det bør innføres en tredje juridisk kjønnskategori. Samtidig finner vi at det er lavere oppslutning om disse spørsmålene enn om mer «tradisjonelle» likestillingsspørsmål, og det er også betydelig større uenighet. Svarmønstrene følger imidlertid velkjente spor. Kvinner støtter i større grad enn menn mangfold i kjønnsidentiteter og at det innføres en tredje juridisk kjønnskategori, de med lang utdanning er mer positive enn de med kortere utdanning, og de som støtter partiene på venstresiden er mer positive enn de som støtter partier på høyresiden. Aldersprofilen skiller seg imidlertid noe fra mønstrene på en del andre spørsmål, ved at de yngre i større grad enn eldre støtter mangfold i kjønnsidentiteter og en tredje juridisk kjønnskategori. Det tolker vi som utrykk for at dette er spørsmål som har vært mer til stede i de yngre aldersgruppene.

Stor oppslutning om at likestillingen bør føres videre, men unge menn er mer skeptiske enn andre

Dette notatet undersøker befolkningens generelle oppslutning om likestilling, basert på et spørsmål om hvorvidt man mener at likestillingen mellom kvinner og menn bør føres videre, er ført langt nok, eller er ført for langt. Spørsmålet er stilt i valgundersøkelsen siden midten av 1980-tallet og inngår også i CORE SURVEY 2022 ‒ Likestillingsundersøkelsen. Vi finner at majoriteten, både menn og kvinner, mener at likestillingen bør føres videre, men oppslutningen er likevel betydelig lavere blant menn enn blant kvinner. Menn mener derimot oftere enn kvinner at likestillingen er ført langt nok, og at den er ført for langt. Yngre menn mener sjeldnere enn eldre at likestillingen bør føres videre, oftere at likestillingen er ført langt nok eller for langt. Blant kvinner er det ingen klar sammenheng mellom alder og oppslutning om at likestillingen bør føres videre. Det at yngre menn sjeldnere enn eldre svarer at likestillingen bør føres videre, kan skyldes at mange unge menn opplever at likestilling nå er oppnådd mellom kvinner og menn. Det kan også reflektere at likestillingsdebatten i stor grad har vært kvinnesentrert.

Hvem diskrimineres? Oppfatninger om diskriminering på ulike grunnlag i det norske samfunnet

Dette notatet undersøker hva befolkningen tror om diskriminering på ulike grunnlag i Norge. Analysen er basert på spørsmålet «Hvor utbredt eller sjelden vil du si at hver av de følgende formene for diskriminering er i det norske samfunnet? Diskriminering basert på (1) alder (2) kjønn (3) etnisk bakgrunn (4) seksuell orientering (5) funksjonsnedsettelse.» Resultatene viser at det er høyest andel som sier at diskriminering basert på etnisk bakgrunn er utbredt i Norge, mens lavest andel sier at diskriminering er utbredt på basis av seksuell orientering. Kvinner er mer tilbøyelige til å si at diskriminering på samtlige grunnlag er utbredt enn det menn er. For kvinner er det en generell tendens til at andelen som tror at diskriminering er utbredt synker med alderen, mens det motsatte er tilfelle for menn. Dermed er det er et langt større sprik i oppfatninger om utbredelsen av diskriminering mellom unge kvinner og menn, enn det er mellom eldre kvinner og menn. Tilbøyeligheten til å si at diskriminering på ulike grunnlag er utbredt varierer med politisk tilhørighet. Generelt er velgere på venstresiden mer tilbøyelige til å mene at diskriminering forekommer enn velgere på høyresiden.

Søkelys på arbeidslivet: Mild tvang, bred oppslutning: En analyse av holdning til deling av foreldrepermisjonen blant fedre og mødre

Fordelingen av foreldrepermisjon mellom kvinner og menn er mye debattert, men det har hittil vært sparsomt med undersøkelser av hvordan mødre og fedre oppfatter ulike delingsmodeller og hvordan eventuelle forskjeller kan forklares. Vi har undersøkt oppfatninger blant mødre og fedre med barn under 20 år, samt hvordan holdninger til permisjonslengde samvarierer med demografiske og sosioøkonomiske kjennetegn og holdninger til likestilling. Vi finner at det er stor oppslutning blant både fedre og mødre om at deler av foreldrepermisjonen bør forbeholdes far, men fedre ønsker oftere enn mødre en todelt ordning. I syn på foreldrepermisjon kan fedre altså betraktes som mer likestillingsorienterte enn mødre, til tross for at menn generelt er mindre likestillingsorienterte enn kvinner.

Tidsskrift for samfunnsforskning: Oppslutning om likestilling: Er enigheten i ferd med å slå sprekker?

Denne artikkelen undersøker om holdninger til en likestilt familiemodell har blitt mer polarisert over de senere tiårene, noe som er aktualisert av en økende oppmerksomhet om polariseringstendenser i samfunnsdebatten generelt, og senere års anti-gender mobilisering, blant annet med anerkjennelse og verdsetting av tradisjonelle kjønnsroller. Vi undersøker dette ved hjelp av tre datakilder: Norsk Monitor, International Social Survey Programme (ISSP) og CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen.

Privat rengjøringshjelp - en løsning på tidsklemma i barnefasen?

Dette notatet undersøker befolkningens bruk av rengjøringshjelp basert CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Vi analyserer foreldre som lever i par og som har minst ett barn under 20 år i husholdningen. Spørsmålet om kjøp av hjelp til husvasken ble stilt som følger: «Har du/husholdningen for tiden noen form for betalt, privat hjelp til rengjøring av boligen eller til annet husarbeid? Kommunal hjemmehjelp regnes ikke med». Analysene viser at kjøp av rengjøringshjelp er lite utbredt, noe som er i tråd med hva tidligere studier har vist. Omtrent 10 prosent av familiene har rengjøringshjelp, men blant de med høye inntekter og de som bor i Oslo-området er dette mye mer vanlig. Mer bruk av rengjøringshjelp i Oslo-området kan både handle om at tilgjengeligheten av slike tjenester er større, og at normer endres der hvor kjøp av hjelp til rengjøring er mer vanlig. Men også i Oslo-området er det mest vanlige å stå for husvasken selv.

Stor oppslutning om likedelt ansvar for familie og forsørgelse

Dette notatet undersøker befolkningens holdninger til likedeling av ansvarsoppgaver i familien. Analysen er basert på to spørsmål stilt i CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Det ene gjelder holdninger til menns og kvinners ansvar for hjem og familie. Det andre gjelder holdninger til menns og kvinners ansvar for økonomisk forsørgelse av familien. Våre analyser viser en stor oppslutning om en likestilt familiemodell, samtidig som det er et ikke ubetydelig mindretall som støtter mer tradisjonelle tilpasninger, blant disse er det flest menn. Det er behov for nærmere analyse av hvilke faktorer som forklarer støtte til en mer tradisjonell familiemodell. Det som ikke overraskende peker seg ut som viktigst her er en negativ sammenheng mellom oppslutning om en tradisjonell familiemodell og generell positiv oppslutning om likestilling.

Færre menn enn kvinner mener at kvinner diskrimineres i arbeidslivet

Dette notatet undersøker befolkningens oppfatninger om utbredelsen av kjønnsdiskriminering. Vi undersøker befolkningens oppfatninger av hvorvidt kvinner (eventuelt menn) forskjellsbehandles på arbeidsmarkedet eller ikke, basert på et spørsmål som er stilt i Norsk Monitor siden 1993 og et spørsmål fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Spørsmålet i CORE Survey 2022 tar utgangspunktet i Norsk Monitor-spørsmålet, men har utvidet med et svaralternativ som åpner for å svare at det i dag er menn som diskrimineres. Vi finner at spørsmålsformuleringen har betydning ved at bildet blir mer nyansert når spørsmålet også åpner for diskriminering av menn. Det er litt flere menn enn kvinner som mener at menn diskrimineres. For begge spørsmål er det imidlertid mest vanlig å svare at det er kvinner som diskrimineres, men denne oppfatningen er mye vanligere blant kvinner enn menn

Deltakere