Mandag 23. mai ble boken «Kvinnejobber, mannsjobber og innvandrerjobber» tilgjengelig for salg på Cappelen Damm Akademisk. I boken tar forfatter og forsker Julia Orupabo ved Institutt for samfunnsforskning for seg hvordan kjønn og etnisitet blir viktige markører på kompetanse i ulike utdanningsløp – og deretter i arbeidslivet.
Gjennom møter med 36 studenter i typiske «kvinne-» eller «mannsjobber» tar Orupabo for seg studentenes syn på egen kompetanse. I boken møter vi først studentene når de utdanner seg til å bli helsearbeidere eller ingeniører, deretter når de har tatt steget ut i arbeidslivet. Underveis blir studentene møtt med ulike kompetanseidealer.
– Enkelte studenter føler at verden ligger for deres føtter. Andre er usikre – de føler ikke at de klarer å nå opp til de uformelle kravene som stilles til den yrkesgruppen de sikter seg inn på. Sjansene for at de lykkes på jobbmarkedet kan påvirkes av tankene de har om å leve opp til denne uuttalte standarden. Jeg ønsket å undersøke disse skjulte seleksjonsmekanismer nærmere, sier Orupabo.
Ulike studieretninger – ulik grad av inkludering
Om studentene opplever å bli inkludert eller å stå på siden av hva de oppfatter som viktige egenskaper og ferdigheter i utdanningsløpet, påvirker deres aspirasjoner i overgangen til arbeid. Kulturelle stereotypier om kompetanse, kjønn og etnisitet begrenset noen av studentene.
– Den mannsdominerte dataingeniørutdanningen er et eksempel på dette. Her framhevet studentene det at man har skrudd og mekket på data gjennom oppveksten som en viktig kompetanse. Dette var et kompetanseideal som ekskluderte de kvinnelige studentene, påpeker Orupabo.
Innvandrerbakgrunn kan også være en faktor for inkludering i utdanningsløpet. På bioingeniørlinjen ble særlig det å fremstå som tillitsfull og ærlig koblet sammen med å beherske norsk språk og å ha de rette holdningene til likestilling. Språk ble en sekkebetegnelse for en rekke uformelle egenskaper, som bidro til at mannlige studenter med innvandrerbakgrunn opplevde at de ble ekskludert fra det faglige fellesskapet på bioingeniørstudiet.
– For dataingeniørstudentene ble derimot det å ha innvandrerbakgrunn ansett som noe positivt – «se til inderne», ble det sagt. Kjønn kunne imidlertid ha en annen påvirkning her, og en kvinnelig dataingeniør med innvandrerbakgrunn opplevde at hun «tapte dobbelt». Opplevelsen av å ikke innfri en hvit, mannlig norm i dataingeniørfaget, førte blant annet til at hun tok av seg hijaben. Det å ikke lykkes med å leve opp til en uuttalt standard, kan føre til en følelse av diskriminering uten at den som havner utenfor helt klarer å sette fingeren på det som skjer, sier Orupabo.
Inviterer til lansering og diskusjon om subtile standarder
Forsker Julia Orupabo påpeker at hva som anses som idealet i et fagfelt er under stadig endring.
– Sykepleierutdanningen har eksempelvis gått gjennom en endring, fra «husmoridealet» og Florence Nightingale-skikkelsen, i retning et mer maskulint ideal. Det er ikke pleie og stell, men det å arbeide med avansert, teknologisk utstyr, som framheves som et ideal i større grad enn før, noe studentene i utvalget også trekker fram, sier Orupabo.
Boklanseringen vil finne sted 6. september 2016 i Cappelen Damm sine lokaler, hvor blant annet HiOA-rektor Curt Rice og professor Gro Mjeldheim Sandal ved UiB vil holde innlegg.
Du kan også klikke deg inn på facebook-arrangementet til Cappelen Damm for lanseringen.
