Pappaperm eller karriere?

- Frykt for å miste karrieremomentum kan begrense «karrierefedres» bruk av fedrepermisjon. Hvis den nye regjeringen ønsker like vilkår for mødre og fedre i næringslivet, bør den tenke seg om før den fjerner fedrekvoten, skriver forskerne Sigtona Halrynjo og Selma Therese Lyng.

Med fedrekvoten er permisjon fra jobb på grunn av omsorg for små barn blitt normalt blant majoriteten av norske fedre. Gjelder dette også for fedre i karrierejobber?

I utgangspunktet legger fedrekvoten til rette for økt permisjonsuttak også blant fedre i karriereyrker. Permisjonsordningen dekker i stor grad de direkte kostnadene ved permisjonsfravær, mange arbeidsgivere tilbyr også full lønnskompensasjon utover de lovfestede 6G. 

Tidligere studier har dessuten vist at fedrekvoten kan ha særlig betydning som grensesetter for fedre som jobber i «grenseløse» jobber. En øremerket kvote gjør det lettere å ta permisjonen - også dersom en møter motstand på jobb. Men fedre i karrierejobber kan også møte spesifikke utfordringer. For denne gruppen er ikke jobben bare et levebrød, men også en investering i karriereutvikling og fremtidsutsikter i konkurranse med interne og eksterne kolleger. 

Fravær fra jobb kan oppleves som en karriererisiko. 

I en artikkel i den ferske boka «Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten» viser vi at kvoten har hatt stor betydning for fedres permisjonsbruk i eliteprofesjoner - jurister, siviløkonomer og sivilingeniører. 

Vår studie bygger på spørreskjemadata fra 1309 fedre og 1534 mødre, i tillegg til dybdeintervjuer med tilsammen 38 fedre og mødre. 

Fedre har hatt anledning til å ta betalt foreldrepermisjon siden 1970-tallet, men før innføring av fedrekvoten i 1993 tok bare 15 prosent av fedrene i vårt utvalg permisjon utover noen dager like etter fødselen sammen med mor. Etter innføring av fedrekvoten har det store flertallet tatt permisjon. 

Andelen fedre som har tatt permisjon har økt parallelt med innføring og utvidelser av fedrekvoten. 

Imidlertid har mødrenes permisjonsbruk også økt betraktelig i samme periode. I vårt utvalg av likestillingsorienterte eliteutdannede foreldre, tar mødrene i gjennomsnitt sju ganger mer foreldrepermisjon enn fedrene. 

Vi finner også at fedre som har tatt lite eller ingen permisjon, har større sannsynlighet for å bli toppledere enn fedre som har tatt lengre permisjon. Vår studie gir likevel ikke grunnlag for å konkludere med at fedrepermisjonen isolert sett har en negativ effekt på karriereutvikling. Forklaringen kan være seleksjon, altså at det er de aller mest karrieresugne fedrene som tar minst permisjon. 

Men hva er det i så fall som gjør at moderne barne- og likestillingsorienterte fedre med karriereambisjoner velger vekk fedrepermisjon? 

Et av argumentene for å fjerne fedrekvoten er at foreldre skal ha mulighet til å velge barnets beste fremfor likestilling. Blant de eliteutdannede foreldrene vi har intervjuet står ikke disse hensynene i konflikt. Tvert om, i vår studie forteller fedre om at lengre fedrepermisjon ville være både til barnets og likestillingens beste. Men frykten for å miste karrieremomentum gjør at fedre likevel velger bort eller tar kort permisjon. 

Selv om foreldrepermisjon i utgangspunktet er et tidsbegrenset og akseptert fravær fra jobb, er det likevel en type fravær som innebærer risiko for å «sakke akterut» i karrierejobber. Dette handler ikke bare om direkte, umiddelbare konsekvenser som å bli hengende etter i opprykk og lønnsoppgjør. 

I jobber der en kontinuerlig konkurrerer med andre dyktige og «sultne» kolleger er det et tett samspill mellom progresjon og motivasjon: Dedikasjon og motivasjon er avhengig av at en opplever å «være på linja». Og opplevelsen av å sakke akterut gjør det vanskelig å mobilisere det som skal til for å orke å «hele tiden levere enda mer» - noe fedre og mødre i vår studie forteller om som nødvendig for å prestere seg fremover i konkurransen om avansement og nye muligheter. 

Når foreldrepermisjon innebærer at man mister karrieremomentum, kan den altså medføre negative indirekte og langsiktige karrierekonsekvenser. 

Dersom lang fedrepermisjon blir normen og noe «alle» gjør, er det grunn til å tro at frykten og risikoen for å miste karrieremomentum og «sakke akterut» vil reduseres. Dersom kvoten fjernes, øker det næringslivsfedres incitament til å velge å minimere permisjonen - og risikoen for å sakke akterut i karrieren. Et valg de færreste mødre står overfor - også når de har ambisjoner om toppkarriere i næringslivet. 

Boka Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten lanseres 19. september på seminaret Reconciling Work and Family in Europe and the US på Institutt for samfunnsforskning i Oslo. 

Publisert i Dagens Næringsliv onsdag 18. september. 

Av Kongerud Lén-Veronica (l.v.kongerud@samfunnsforskning.no)
Publisert 18. sep. 2013 13:19 - Sist endret 31. mai 2017 16:09