I vårt samfunn tar vi det for gitt at kvinnen skal innta både omsorgsrollen og forsørgerrollen, og det gjør hun også i de aller fleste familier. Mannen burde ha en like naturlig rett til begge disse rollene.
Veldig mange av dagens unge menn ønsker å være gode omsorgspersoner. Pappaene ønsker å være til stede i sine barns liv på en annen måte enn tidligere generasjoner fedre. Dagens pappaer bruker mye mer tid på omsorg for egne barn, og noe mer tid på husarbeid, enn fedre gjorde før. Samtidig vet vi at kvinner fremdeles dominerer både omsorgsyrkene og omsorgen i familien. Over 80 prosent av de som jobber i helse- og omsorgssektoren er kvinner. Ingen deler av arbeidsmarkedet sysselsetter en tilsvarende stor andel menn.
Mannsdagen
Når vi i dag markerer den internasjonale mannsdagen, er menns utdannings- og yrkesvalg ett av temaene som diskuteres. Selv om mange kvinner jobber i omsorgsyrker, gjør kvinner også i økende grad utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg, særlig innenfor yrker som krever høyere utdanning. Menn derimot, beveger seg lite over i de delene av arbeidsmarkedet der kvinnene dominerer.
Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, farsrollen og den omsorgsarbeidende mannen henger sammen: Menns aktive deltakelse i omsorg bidrar til et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked.
Omsorgsyrker er nøkkelen
Høyre-Frp-regjeringen har satt seg som mål at flere skal velge utradisjonelle utdanninger og karrierer, for at arbeidslivet skal bli mindre kjønnsdelt.
For å nå dette målet er det helt avgjørende at flere menn velger omsorgsyrker, ettersom helse- og omsorgssektoren sysselsetter desidert flest personer på det norske arbeidsmarkedet. Ingen andre enkeltområder har så mye å si for kjønnsdelingen på det norske arbeidsmarkedet som helse- og omsorgssektoren.
For å nå målet om et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked vil det også være helt avgjørende at flere kvinner får reell valgfrihet til å konkurrere om høytlønnede karriereposisjoner i det private næringsliv.
Nøkkelen til en slik utvikling ligger blant annet i å tilrettelegge for balansen mellom arbeid og familie blant menn, slik at de reelle mulighetene for å kombinere karriere og omsorgsansvar blir jevnere fordelt mellom kjønnene. Dette er viktig for samfunnet av flere grunner, ikke minst for å sørge for at de klokeste hodene løser de mest utfordrende oppgavene, uavhengig av kjønn. Begge disse utfordringene avhenger av at menn tar – og får ta – en større del av omsorgsansvaret både hjemme og på jobb.
Fedrekvoten
Fedrekvoten har til nå bidratt til å endre omsorgsfordelingen hjemme. Ukene hvor far har hovedansvar for sitt spedbarn er en viktig endring i seg selv, uavhengig av eventuelle konsekvenser for ansvarsfordelingen i hjemmet over tid. Når regjeringen nå kutter fedrekvoten til ti uker, gjør de det vel vitende om at det vil redusere pappaenes tid med barna og mammaenes deltakelse på arbeidsmarkedet. Dermed kommer regjeringens mål om valgfrihet for familien i konflikt med den samme regjeringens mål om et mindre kjønnsdelt arbeidsliv.
Høyre og Fremskrittspartiet mener det bør være opp til familiene selv å velge hvordan de fordeler permisjonstiden mellom mor og far. Det er ikke så lett å få til i praksis, når arbeidsgiver tar det for gitt at menn, også de med små barn, stiller opp for fullt til enhver tid – med mindre systemet nær sagt krever at de velger annerledes. I tillegg er det mange mødre som synes det er vanskelig å overlate hovedansvaret til far, selv om de i ettertid mener det har vært positivt for forholdet mellom far og barn, og ikke minst forholdet mellom far og mor. I disse situasjonene kan fedrekvoten fungere som fars brekkstang for å sikre rett til tid med egne barn.
Oppfordring til alle pappaer
Dette er derfor en utfordring til alle pappaer der ute om å ta ut 14 uker eller mer av permisjonstiden selv om en mindre andel fra sommeren av vil være forbeholdt dere. Det er dere som bestemmer hva som blir normen i årene framover.
Ved at dere tar ut mer permisjon vil dere bidra til å gjøre arbeidslivet romsligere for småbarnsfedrene som kommer etter dere, og som gjerne vil kombinere karriere med omsorg for barn.
Kronikken ble publisert her (NRK Ytring)19. november 2013.
