Klikk på bildet for å lese brosjyren (bruk fullskjermfunksjonen)eller les brosjyren i PDF-format.
To av tre jusstudenter i Oslo er nå kvinner, og kvinneandelen har økt betydelig de siste tiårene. Likevel er det langt igjen til likestilling på toppnivå: Menn er i flertall på øverste stillingsnivå, mens kvinner dominerer på de lavere nivåene. Mannlige jurister jobber oftere i privat sektor og har også oftere særlig uavhengige stillinger og høyere lønn.
Hvorfor er det slik? Forsker Sigtona Halrynjo, sammen med Ingrid Høie Vadla og Ruth Eva Jørgensen, har gjennomført en spørreundersøkelse blant nesten 3500 medlemmer av Norges Juristforbund, som gir flere interessante svar.
Størst lønnsforskjeller mellom jurister med barn
Juristene som har vært med i undersøkelsen har samme utdanningsbakgrunn. Begge kjønn har ganske like ambisjoner og et lignende ideal om at begge parter i et forhold bør dele arbeidet med hjem og barn likt og ha samme mulighet til å ha en karriere. Likevel er det altså langt oftere menn som når de øverste stillingene.
Ansiennitet er en del av forklaringen. Når vi kontrollerer tallene for eksamensår, forsvinner lønnsforskjellen mellom kvinnelige og mannlige jurister – med viktig unntak: De som har barn.
I offentlig sektor er forskjellene små, men i privat sektor er forskjellen betydelig:
– Kvinnelige jurister med barn tjener i snitt 79 prosent av lønnen til mannlige kolleger med barn, etter at vi har tatt hensyn til når de tok eksamen. Og forskjellene øker for hvert barn man har, sier Halrynjo.
Idealet om likestilt familieliv og karriere er ikke praksis
Balansen mellom familie og arbeid ser altså ut til å ha en viktig betydning, men det er ikke fordi bransjen er preget av gammeldagse og kjønnsstereotype idealer. Det store flertallet av både mannlige og kvinnelige jurister (9 av 10) sier at de foretrekker et likestilt arbeid–familie-ideal, der mor og far jobber like mye og deler likt på ansvaret hjemme. Oppslutningen om slik likedeling har økt fra forrige undersøkelse i 2007.
Tallene viser imidlertid at disse idealene ikke alltid holder stand i møte med hverdagens krav.
– Til tross for ønskene om et likestilt familieliv, har mannlige jurister fortsatt partnere som i snitt jobber mindre enn de selv gjør, og tar mer ansvar hjemme. De kvinnelige juristene, derimot, har partnere som jobber mer enn de selv gjør, og tar mindre ansvar hjemme, forklarer Halrynjo.
Det vil i praksis si at mange kvinnelige jurister har den største delen av omsorgsansvaret på hjemmebane, og konkurrerer karrieremessig med mannlige jurister som har en partner som jobber mindre og tar hovedansvaret hjemme.
Dette mønsteret kan vanskelig forklares med at kvinnene ønsker det slik, ettersom likedelingsidealet står særlig sterkt blant kvinner.
– De som deler likt på arbeidet på hjemmebane er også klart mest fornøyd, mens kvinnelige jurister som tar hovedansvaret er mest misfornøyd med egen situasjon, sier Halrynjo.
Kvinnelige og mannlige jurister konkurrerer ikke på like kår
Kjønnsforskjellene i lønn kan i stor grad tilskrives at kvinner og menn har ulike stillinger på ulike stillingsnivå etter at de får barn. Menn med flere barn har langt oftere ledende og særlig uavhengige stillinger på høyere stillingsnivå, og de jobber oftere i privat sektor.
Denne typen toppstillinger har ofte store krav til arbeidstid og tilgjengelighet – og kravene ser ikke ut til å minke. Både juristmødre og juristfedre rapporterer om lengre arbeidstid i 2020 enn i 2007, særlig på høyere stillingsnivå.
Undersøkelsen viser at summen av familieuvennlige forventninger om være tilgjengelig, takle høyt arbeidspress over tid, levere på kort varsel og lignende, er høyere i privat sektor, på høyere stillingsnivå og i jobber med høyere lønn.
– Å håndtere en jobbsituasjon med slike forventninger over tid, er klart enklere med en partner som tar hovedansvaret hjemme – uavhengig av individuelle idealer og ambisjoner, avslutter Halrynjo.
Les hele rapporten Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant jurister.
