Etter lang tids debatt har Tyskland nå tatt loven i bruk for å få opp kvinneandelen i selskapsstyrene. Lovkravet som ble vedtatt fredag 6.mars innebærer at de 100 største børsnoterte selskapene må ha minst 30 prosent av hvert kjønn. Loven trer i kraft i 2016.
- Det er interessant og betydningsfullt at Tyskland innfører kjønnskvotering. Det er betydningsfullt fordi landet er så stort, sentralt og befolkningsrikt, og det er interessant fordi landet er nokså konservativt når det gjelder kjønn og arbeidsliv, sier leder Mari Teigen i Institutt for samfunnsforsknings Kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE).
For eksempel er en langt mindre andel tyske kvinner yrkesaktive, sammenliknet med norske kvinner. Teigen beskriver det tyske arbeidslivet som relativt mannsdominert generelt, og på ledernivå spesielt.
- Tyskland har ikke ført en aktiv politikk for å få kvinner til å delta i arbeidslivet, og har for eksempel dårlig barnehagedekning. Mangelen på likestillings- og velferdspolitikk har nok bidratt til de lave fødselstallene. Erkjennelsen av dette har skapt debatt og har trolig bidratt til at kvotering ble vedtatt, sier hun.
Ser til norske erfaringer
Norge var først ut med å stille lovkrav om kjønnsbalanse i styrene, da den såkalte kvoteringsloven ble vedtatt i 2003. Å se til Norge og norske erfaringer er derfor nærliggende når virkemiddelet brer om seg.
Teigen har forsket på både innføringen og virkningene av styrekvotering i Norge, og fortalte om norske erfaringer i et BBC-innslag om det tyske vedtaket fredag(starter på 30 min.).
- Hovedeffekten av det norske lovkravet er at det har økt andelen kvinner i næringslivsstyrene. Det var nesten ingen kvinner i styrene rundt årtusenskiftet, og nå er det 40 prosent i de styrene som er omfattet av loven. Men det har ikke bidratt til å øke andelen kvinnelige toppledere, sa Teigen i intervjuet.
Teigen mener likevel ikke det er et argument mot kvotering at bedre kjønnsbalanse i styrene ikke har gitt kjønnsbalanse i toppledergruppene.
- For kvotering har bidratt til det det var ment til, nemlig mer kjønnsbalanserte styrer.
Har gitt holdningsendring
Også andre europeiske land – som Frankrike og Italia – har i løpet av 2000-tallet innført krav om en viss grad av kjønnsbalanse i styrer. Spredningen av kvoteringslovgivning gir anledning til å studere virkninger i ulike land.
- Vi ser at andelen styrekvinner øker raskere i landene som har innført kvotering enn i andre land, sa Teigen til BBC.
Hun fortalte at det norske næringslivets holdninger til kvotering som virkemiddel har endret seg betraktelig i perioden.
- Skepsisen var så klart stor før loven ble vedtatt, men i vår siste holdningsundersøkelse sier faktisk to tredjedeler av kvinnelige næringslivsledere og mer enn halvparten av de mannlige at de synes kvotering er en god idé. Det er lite offentlig debatt om dette i Norge nå, så det later til at folk synes det er et ok virkemiddel, sa Teigen.
For tida diskuterer også Finland og Sverige innføring av lovkrav om kjønnsbalanse i næringslivsstyrer. Senere i vår kommer Kjernemiljø for likestillingsforskning med en bok om virkningene loven har hatt så langt i Norge. Mari Teigen er redaktør for boka.
Hør innslaget i BBC Newshour her(starter på 30 min.)
