- Bildet av de syke kvinnene blir mer nyansert når vi studerer de ulike sykmeldingslengdene nærmere, og skiller de som varer noen få dager fra de som varer i månedsvis. Menn og kvinner blir like ofte korttidssykmeldte, mens de lange fraværene er betydelig mer utbredt blant kvinner enn blant menn, sier forsker Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning.
Når man ser både kortvarige og langvarige sykefravær under ett, har kvinner i gjennomsnitt 13 prosent lengre fravær enn menn. Dette gjelder også når man sammenlikner relativt like kvinner og menn i samme yrkesgruppe og næring. Men bak gjennomsnittstallet skjuler det seg altså et stort sprik – mens de korte fraværene er like hyppige blant begge kjønn, er kvinner langt oftere enn menn langtidssykmeldte.
Noe av denne forskjellen kan forklares med at kvinner og menn får ulike diagnoser, og at kvinnene oftere diagnostiseres med sykdommer som har lengre sykdomsforløp. Men selv når det er det samme feiler dem, er kvinnene betydelig lenger borte fra jobb enn mennene.
Størst forskjell for muskel- og skjelettsyke
Østbakken baserer sine funn på empiriske analyser av alle legeattesterte fravær som startet i 2007, noe som resulterer i et utvalg på 676.466 sykefravær fordelt på 421.799 personer. De uten fravær er ikke med i utvalget, og svangerskapsrelaterte sykmeldinger er utelatt.
Blant de studerte mennene og kvinnene er forskjellene klart størst når det kommer til muskel- og skjelettplager. Når man sammenlikner kvinner og menn med samme diagnose innenfor denne sykdomsgruppa, som i tillegg har tilsvarende yrke, næringstilhørighet, sosial bakgrunn og antall barn, er kvinner hele 21 prosent lenger borte enn menn.
- En kvinne som er sykmeldt med ryggplager vil med andre ord kunne forventes å være betydelig lenger borte fra jobb enn en mann med tilsvarende plager, forklarer Østbakken.
Influensa mindre kjønnet
Tilsvarende spesifikke målinger viser at en kvinne som sykmeldes på bakgrunn av en psykisk lidelse er 10 prosent lenger borte enn en mann med samme diagnose, mens forskjellen for hjerte- og karsykdom er på fem prosent. Den minste forskjellen finner vi innenfor luftveissykdommer, hvor tallene tilsier at en kvinne som for eksempel har influensa kan forventes å være sykmeldt tre prosent lenger enn en influensasyk mann.
- Det er ikke overraskende at kjønnsforskjellen er minst innenfor denne diagnosekategorien, da størsteparten av luftveissykdommene er ukompliserte og kortvarige, og de kan ramme alle uavhengig av kjønn, sier Østbakken.
Langvarig lidelse versus akutt død
En betydelig del av gapet er fortsatt en uløst gåte, men forskningen kan si oss en del om hva som ikke er sannsynlige forklaringer.
- Vi bør for eksempel slutte å forklare kjønnsforskjellen i sykefravær med at menn jobber i privat sektor og kvinner i det offentlige. Ulikhet i utdanning, yrke, næring eller sosial bakgrunn bidrar svært lite til å forklare forskjellen, sier Østbakken.
Den medisinske litteraturen har på sin side blant annet forklart kjønnsforskjellen i sykefravær med at kvinner og menn har ulike helseproblemer. Kvinner blir oftere syke og de rammes hyppigere av langvarig og kronisk sykdom som kan være vanskelig å forene med et yrkesaktivt liv. Menn rammes på sin side oftere av akutt sykdom og dør tidligere.
Denne forklaringsmodellen passer imidlertid dårlig med Østbakkens funn av til dels store fraværsforskjeller mellom kvinner og menn som er rammet av samme sykdom.
- Bildet er sammensatt. Vi kan utelukke en del faktorer som viser seg å ha liten forklaringskraft, men det finnes ingen entydig årsaksforklaring på hvorfor kvinners sykefravær er lengre enn menns. Både helseforskjeller, den sykmeldtes og arbeidsgivers atferd vil kunne spille inn. Og en analyse som denne vil for eksempel ikke kunne måle betydningen av eventuell diskriminering på arbeidsplassen eller belastende skjevfordeling i omsorgs- og husarbeid kjønnene imellom, sier Østbakken.
Kjersti Misje Østbakken forsvarte nylig sin doktorgradsavhandling Essays on determinants of sickness absence: Wage policies, workplace effects, and gender differencesved Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo. Den nyslåtte doktoren er ansatt ved Institutt for samfunnsforskning og tilknyttet instituttets Kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE).
