Core – kjernemiljø for likestillingsforskning forsker blant annet på likestillingspolitikk. Kjernemiljøet ønsker å gjerne å knytte til seg studenter som planlegger å skrive masteroppgave innenfor denne tematikken.
Vi lyser derfor ut 1-2 masterstipender for 2015-2016. Vi tilbyr veiledning og kontakt med et spennende forskningsmiljø, samt et stipend på kr. 20 000, som utbetales ved godkjennelse av masteroppgave. Vi vil legge til rette for kontorplass ved ISF i stipendperioden. Vi ønsker oss masteroppgaver innenfor følgende tematikker:
Europeisering
Det hevdes av og til at Norge er en "lobbynasjon" i EU. Som ikke-medlem er Norge utelukket fra EUs besluttende organer, samtidig som EUs politikk legger rammer for norsk politikk gjennom EØS og andre avtaler. Norske myndigheter og politiske aktører vil derfor prøve å øve innflytelse på EUs politikk gjennom ulike typer av påvirkning, lobbyvirksomhet og samarbeid. Hvordan foregår dette innenfor likestillingsfeltet? Lykkes norske myndigheter og aktører med å påvirke EUs likestillingspolitikk?
Her vil det for eksempel være relevant å se på hvordan norsk likestillingsforvaltning (BLD, LDO, osv.) samarbeider med og søker å påvirke EUs likestillingsapparat (i Europakommisjonen, EIGE osv.). Deltar norske myndigheter og aktører i relevante "femokrat-" og ekspertnettverk, og hvor viktige er disse? Det kan også være relevant å studere samarbeid mellom nasjonale parlamenter i EU og Europaparlamentet (interparlamentarisk samarbeid) i likestillingspolitikken. Hva er stortingspolitikernes rolle i slikt samarbeid? En tredje relevant inngang vil være å se på transnasjonal organisering og samarbeid i sivilsamfunnet. For eksempel er den viktigste interesseorganisasjonen for kvinner i EU European Women's Lobby. Hva er forholdet mellom norsk sivilsamfunn og kvinnebevegelsen og denne organisasjonen?
Nordisk politikkutvikling
Nordisk ministerråd har tradisjonelt vært en møteplass for nordisk samarbeid om utvikling av likestillingspolitikk. Hvordan er statusen for dette nordiske samarbeidet i dag? Finnes det en «nordisk modell» i likestillingspolitikken, og hvordan kan den best karakteriseres? Aktuelle innfallsvinkler til dette kan være spørsmål om hvilke politikkområder som inngår og hvilke samarbeidsformer som dominerer. Hvordan – og om hva – samarbeides det på henholdsvis politisk-, forvaltnings- og ombudsnivå? Hvilke effektive "femokrat-" og ekspertnettverk finnes i dag i Norden?
Det er i dag to viktige plattformer for spredning av likestillingsnormer i FN-regi: Kvinnekonvensjonen (CEDAW) og Bejing + handlingsplaner (CWS). Systemet for gjennomføring av statsforpliktelser etter kvinnekonvensjonen er en institusjonalisert kanal for spredning av likestillingsnormer. Her møter statens parter sivilsamfunn og likestillingsekspertise, og statens likestillingspolitikk blir gjennomgått og kritisert, med påfølgende anbefalinger fra den internasjonale komiteen. Hvordan arbeider CEDAW-komiteen med de nordiske statsrapportene? Hvilke typer av anbefalinger mottar de nordiske landene, og hvor viktig er denne FN-komiteen som «moderator» for utvikling av nordisk likestillingspolitikk?
I Norge settes det stadig ned offentlige utvalg som skriver offentlige utredninger - de såkalte NOUene. De andre nordiske landene har tilsvarende utredningsordninger. Hva kjennetegner utvalgene som utreder likestillingspolitiske spørsmål (sammensetning, mandat, arbeidsform osv.), og utredningene de leverer (vektlegging, argumentasjon, forslag til tiltak osv.), og hvor "mektige" er de? Hva er viktige betingelser for at utvalgenes forslag kan få gjennomslag i praktisk politikk?
I Norge har kjønnskvotering en sterk tradisjon. I 2003 vedtok Norge at minst 40 prosent av hvert kjønn skulle være representert i næringslivsstyrer, blant annet i de børsnoterte selskapene. Hva kan forklare den senere spredningen av slik lovgivning til andre land i Europa? Og hvordan kan vi forklare variasjon mellom de skandinaviske landene i oppslutning om og innføring av kjønnskvotering i bedriftsstyrer?
Søknad
Søknad sendes på e-post til isf@samfunnsforskning.noog merkes med "Masterstipend". Søknaden bør inneholde en CV, oppdatert karakterutskrift og en kort skisse (ca. 3 sider) av masteroppgave som avgrenser tema og problemstilling(er) innenfor den brede tematikken vi har angitt her. Skissen bør innenfor de tre sidene både drøfte teoretisk innramming og metodiske grep. Stipendoppstart vil være senest i august 2015, men kan også skje tidligere.
Ved spørsmål, kontakt Mari Teigen mte@samfunnsforskning.noeller Hege Skjeie Hege.skjeie@stv.uio.no. Institutt for samfunnsforskning vil legge til rette for kontorplass i våre lokaler høsten 2015 og våren 2016.
Søknadsfrist er 20. juni 2015.
Velkommen til å søke!
