- Kristne, Høyre-folk og EU-tilhengere avskrives ofte i debatter om likestilling, som om det ikke er plass til oss i denne debatten, sa KrFs Hilde Ekeberg.
Sammen med Civitas Mathilde Fasting, Minervas Nils August Andresen og Høyres Heidi Nordby Lunde utgjorde Ekeberg panelet på pizzaseminar om borgerlig likestillingspolitikk, tirsdag 8. oktober.
Professor Anne Lise Ellingsæter fra ISFs Kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE) innledet om endringer i norsk likestillingspolitikk. Hun deltok også i debatten etterpå.
- Sosialdemokratiet har definitivt vært agendasetter for norsk likestillingspolitikk, men i de senere år har begrepet «valgfrihet» blitt et omdreiningspunkt når vi snakker om forholdet mellom stat og familie. Mens begrepet er sentralt i høyresidas retorikk, opplever venstresida valgfrihet som et kjønnet problem, sa Ellingsæter.
- Likestillingspolitikken bør være passiv
Flere av paneldeltakerne mener det er for lite rom for ulike syn innenfor dagens likestillingsdebatt, og at politikere på venstresida er for bastante på at de sitter på de beste løsningene.
- En liberal likestillingspolitikk framstår passiv sammenliknet med en rødgrønn. Men det mener jeg også den skal være. Folk spør hva man bør gjøre for å skape likestilling, men ofte er svaret at man ikke bør gjøre noen ting, sa Mathilde Fasting.
Også Nils August Andresen understreket at det skal mye til før konservative vil gripe inn – eksempelvis for å skape likestilling.
- Ja, vi har kjønnstradisjonelle utdanningsvalg i Norge, men den konservative vil da spørre seg om dette er resultat av utilbørlig press. Dersom svaret er nei, vil vedkommende ha vanskeligheter med å forsvare et inngrep fra statens side, sa Andresen.
Forsvar for arbeidslinja og kvotering
Høyres Heidi Nordby Lunde åpner tilsynelatende for å begrense den enkeltes frihet noe mer enn Fasting og Andresen. Hun holdt en forsvarstale for arbeidslinja i norsk politikk.
- Vi må tørre å snakke om hvilke økonomiske konsekvenser kvinners deltidsarbeid har for Norge. Den enkelte kan ikke få frihet på resten av samfunnets regning, sa Nordby Lunde.
KrFs Hilde Ekeberg åpnet for statlig regulering for å skape likestilling. Hennes parti vil beholde dagens lovverk som sikrer minimum 40 prosent av hvert kjønn i næringslivsstyrene. Loven for å sikre bedre kjønnsbalanse i styrene ble i sin tid foreslått av den første Bondevik-regjeringen, og vedtatt under den andre.
Den påtroppende Høyre-FrP-regjeringen har imidlertid nedfelt i sin regjeringsplattform at de vil «bygge sin likestillingspolitikk på positive, stimulerende, virkemidler fremfor kvotering». Dette er med andre ord et punkt hvor det er uenighet mellom samarbeidspartiet KrF og de kommende regjeringspartiene. Ekeberg legger ikke skjul på at det er ulikheter i likestillingspolitikken på borgerlig side.
- Mitt stalltips når det gjelder de neste fire årenes likestillingspolitikk, er at det vil bli debatt, slo hun fast.
Likestillingsdebatten trenger ny retorikk
Ekeberg ønsker å kle likestillingsdebatten i ny språkdrakt.
- Retorikken gir inntrykk av at likestilling mellom kjønnene er et nullsumspill hvor noen er nødt til å tape. Det hadde vært sunt om vi unngikk denne kampretorikken, sa Ekeberg.
I løpet av seminaret kom flere ideologiske spørsmål og underliggende begrunnelser opp til diskusjon, noe som ifølge forsker Anne Lise Ellingsæter ikke er så vanlig i likestillingsdebatten.
- Diskusjonen stopper ofte ved de konkrete tiltakene, og går sjeldnere i dybden på de større spørsmålene som ligger under. Kanskje kunne et skifte av tilnærming brakt debatten videre, sa Ellingsæter.
Seminaret om borgerlig likestillingspolitikk ble arrangert av CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning.
Debatten om likestillingspolitikk fortsetter: Allerede onsdag 23. oktober inviterer CORE og Institutt for samfunnsforskning til pizzaseminaret "Har vi fått et kvinnevennlig pensjonssystem?"
