Av Mari Teigen, leder for CORE – Senter for likestillingsforskning
Nå som Hege Skjeie er borte har jeg mistet en samtalepartner gjennom 30 år. Mest av alt snakket vi om samfunn, politikk og forskning. Vi prøvde ut tanker og analyser, undringer og spekulasjoner, gleder og irritasjoner. Vi hadde endeløst lange samtaler – ansikt til ansikt, på telefon eller via tekstmeldinger. For to med utestemme inne, var det kanskje best med de lange trådene av meldinger.
Jeg var heldig som hadde en kollega og venn å strekke meg mot – å bli inspirert av. Hege var en stjerne innenfor internasjonal forskning på kjønn, likestilling og politikk. Hun nyter stor respekt for sine arbeider om betydningen av kvinnenes inntog i toppolitikken, om sammenhengen mellom deskriptiv og substantiv representasjon (for de spesielt interesserte). Disse bidragene har vært retningsgivende for den internasjonale forskningen, på grunn av Heges skarpe analyser av en utvikling der Norge var i forkant.
Å ville og å forstå endring
Er det mulig å ville endring og forstå endring på samme tid? Hege viste oss at det er mulig. Hovedoppgaven hennes i statsvitenskap handlet om hvordan likestillingsloven ble til. Doktoravhandlingen hennes tok for seg den norske palassrevolusjonen – kvinnenes inntog i toppolitikken.
Hege var medlem av Maktutredningens forskergruppe. Som en del av dette arbeidet formulerte vi begrepet om «likestillingens vikeplikt». Det viser til hvordan stor oppslutning om likestilling blant sentrale beslutningstakere ikke nødvendigvis betyr at likestillingshensyn har høy prioritet: Når lønn skal forhandles, eller når likestilling kommer i konflikt med religions- eller ytringsfrihet, er det ofte hensynet til likestilling som må vike.
Begrepet om vikeplikten tok Hege med seg inn i den flerdimensjonale likestillingsforskningen, i analysene av religionsfriheten og i analyser av et utvidet diskrimineringsvern for flere grunnlag, som etnisitet, alder, klasse, funksjonsnedsettelse.
Påvirkning på flere arenaer
Hege brukte innsikter fra egen forskning til å påvirke praktisk politikk på flere arenaer: Som bidragsyter i utforming av den tidlige likestillingspolitikken tidlig på 1980-tallet, som mangeårig medlem av Klagenemda for likestilling, som fast spaltist i Dagens Næringsliv – og ikke minst som leder av det regjeringsoppnevnte likestillingsutvalget, som avga de to NOU-ene Struktur for likestilling (2011:18) og Politikk for likestilling (2012:15). For å nevne noe.
Likestillingsfremgang er i dag i økende grad under angrep. Vi ser tendenser til avdemokratisering og tilbakeslag i store deler av Europa og USA, med negative konsekvenser for likestillingsutviklingen. Noen av svarene på hvordan tilbakeslag kan motvirkes handler om ressurser i det sivile samfunn, om organiserte interesser og om hvordan politikk kan fungere som bolverk mot tilbakeslag.
Mer enn noensinne er det i dag behov for skarpe analyser av de endringene som nå finner sted, nettopp av det slaget Hege ville ha gitt oss.
Teoridrevet, grundig og med klare mål
For meg var det gjennom å jobbe med Hege at forskningsinteressen ble vekket. Som vitenskapelig assistent for henne utgjorde jeg den ene av to assistenter som intervjuet alle stortingsrepresentantene. Stortingskantina ble vår varmestue våren 1989. Hege tok seg av regjeringen. Deretter var det kodearbeid og analyse. Få har hatt så stor interesse, glede (og moro) av Olaf Torps bøker «Stortinget i navn og tall» som vi hadde.
Hege utfordret og bekreftet at i likestillingsutviklingen og vedvarende likestillingsutfordringer bor det viktige forskningsspørsmål, som bare må utforskes. Alltid teoridrevet, alltid grundig empirisk og alltid med klart mål om å besvare forskningsspørsmålet. Engasjementet bestemmer tema, analysen bestemmer konklusjonene.
Varmt medmenneske
For meg har Hege også vært et varmt medmenneske, som ikke har vært redd for å vise omtanke. Da de eldste jentene mine var små gikk vi en dag forbi Eilert Sundts hus på Blindern der samfunnsviterne holder til. Jeg pekte opp mot toppen og sa der oppe jobber Hege, hun er jo professor i statsvitenskap. Jentene klukklo spontant. Hva – er Hege professor, sånn som Balthazar?
Hyggelige Hege, Hege i shorts og med bocciakuler på plenen ved sjøen i Kristiansand. Hege som så sjenerøst inviterte oss som sommergjester. Jo da, det var også Hege. Professor, men ikke minst familie- og vennekjær sørlandsentusiast, med saltvann i håret og sol i blikket.
