Likestillings- og diskrimineringsombud Ørstavik presiserte at verken politikere, forskere eller ombudet har hatt tilstrekkelig fokus på at likestillingsspørsmål dreier seg om flere former for ulikhet enn bare kjønn. I forskningen bruker man ofte begrepet «interseksjonalitet» til å snakke om dette samspillet mellom kjønn, etnisitet, klasse og andre egenskaper.
- Jeg skal sørge for at vi nå – i det siste året jeg er likestillingsombud – bare skal snakke om dette, sa Ørstavik med et glimt i øyet.
Så var det også nettopp likestilling og samspillet mellom flere typer ulikhet som var i fokus da Kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE) holdt sitt kvinnedagsseminarto dager før selve dagen, torsdag 6. mars. Ørstavik kommenterte sammen med professor Ulf Mellström fra Karlstad Universitet de fire forskerinnleggene om flerdimensjonale likestillingsspørsmål.
Flerdimensjonalitet i politikkutvikling
CORE-forsker og UiO-professor Anne Lise Ellingsæter pekte i sin innledning på at oppmerksomheten rundt flerdimensjonalitet er økende.
- Det flerdimensjonale er en måte å tenke rundt kjønnslikestilling på som har vunnet fram i de senere år – ikke bare i forskningen, men også i politikken. I politikken finner vi denne tenkemåten blant annet i mandatet til Likestillingsutvalget. Innenfor politikken har det vært ulike oppfatninger om hvilke konsekvenser denne tenkningen skal ha for konkret politikk, for eksempel institusjoner og lovverk, sa Ellingsæter.
Stor endring mellom innvandrere og barna deres
Innleggene ble holdt av fire av Institutt for samfunnsforsknings unge forskere, og handlet på ulikt vis om likestilling og arbeidsliv. Mens Kjersti Misje Østbakken oppdaterte publikum på lønnsforskjeller mellom mødre og kvinner uten barn, og drøftet hvorvidt dette kan se forskjellig ut for ulike typer kvinner, ga Marjan Nadim innblikk i moderskap og yrkesdeltakelse blant etterkommere av innvandrere fra Pakistan.Dette er personer som har vokst opp i familier med nokså kjønnet arbeidsdeling, i et samfunn hvor likestillingsidealene står sterkt. Nadim har studert i hvilken grad etterkommerne følger sine foreldres fotspor når det gjelder familie- og arbeidslivstilpasninger.
- Kvinnene jeg har intervjuet har med få unntak vokst opp med hjemmeværende mødre. Likevel er de selv stort sett orientert mot arbeid – også etter at de får barn. Jeg finner en gjennomgående støtte til kvinners arbeid. Spørsmålet er ikke hvorvidt kvinner skal jobbe, men hvor mye de skal jobbe og hvor raskt de skal tilbake i jobb etter barnefødsel. Et vanlig kompromiss er at kvinnenes mødre tar seg av barna, mens døtrene går tilbake i jobb. Slik støtter de opp om sine døtres yrkesdeltakelse, sa Nadim.
Arnfinn Midtbøen forsøkte å besvare hvorvidt menn og kvinner rammes ulikt av etnisk diskriminering når de søker jobb, mens Julia Orupabo viste hvordan minoritetsbakgrunn og kjønn spiller sammen når nyutdannede sykepleiere beveger seg ut på arbeidsmarkedet.
- Vi ser at betydningen av kjønn og etnisitet er sammenvevd med sykepleiernes forståelse av kompetanse, og etnisitet brukes som en markør for å skille attraktive fra mindre attraktive jobber, sa Julia Orupabo.
