- Norge er unike i verden når gjelder kvotering for å skape kjønnsbalanse i styrene, så det er interessant å høre deres erfaringer, sa Maria Arnholm på møtet.
Likestillingsministeren besøkte nylig Norge for å utveksle kunnskap og erfaringer på likestillingsfeltet. I den forbindelse la hun fredag 20. september turen innom Institutt for samfunnsforskning sitt likestillingsforskningsmiljø, CORE. Der hadde hun møte med forskningsleder Mari Teigen, som har forsket på kjønnskvotering til styrene.
- Da kjønnskvotering til styrene ble lansert som idé i Norge, hadde nok få sett for seg at det skulle bli en så radikal endring som vi har sett, sa Teigen.
Teigen viste til at andelen kvinner i de børsnoterte selskapene har økt fra seks til 41 prosent, fra saken kom på dagsorden tidlig på 2000-tallet til 2012. Ser man på de private aksjeselskapene som ikke omfattes av loven om kjønnsbalanse, framgår det at kjønnsfordelingen har stått nærmest på stedet hvil i samme periode. I disse styrene har andelen kvinner ligget på omtrent 17 prosent.
Mer polarisert debatt i Sverige
I Sverige er ifølge Arnholm en tydelig majoritet motstandere av styrekvotering, og dette har også vært sittende regjeringens prinsipielle linje. Arnholm fortalte imidlertid at flere ministere nå fatter interesse for kvotering som virkemiddel for å skape kjønnsbalanse i styrene.
Ministeren og kvoteringsforskeren var imidlertid enige om at det var noen betydelige forskjeller mellom Norge og Sverige, og at disse skaper ulike forutsetninger for kvoteringstiltak.
- I Norge har vi hatt et sterkere statlig eierskap enn man har hatt i Sverige, og det har nok bidratt til en aksept for at staten har en finger med i spillet når styrer skal settes sammen, sa Teigen.
Hun la til at den svenske og den norske likestillingsdebatten også har hatt ulik karakter.
- Sverige har hatt en tydeligere feministisk bevegelse enn Norge har hatt, sa hun.
Også likestillingsminister Arnholm pekte på forskjellen mellom de to landenes likestillingsdebatter.
- Debatten har nok blitt mer tilspisset i Sverige, med tydeligere fronter på hver side. Jeg er for eksempel overrasket over at norske NHO har en såpass radikal familiepolitikk, sa Arnholm.
NHOs familiepolitiske linje er ifølge Teigen ny.
- Vi ser at kvoteringsloven skapte et momentum som åpnet for en kjønnslikestillingsdebatt i næringslivet, sa hun.
Kvinner inn, men ikke til topps
Forskningen viser at kvinner sjeldnere sitter i lederstolen i styrene, at de er høyere utdannet, men samtidig at de er yngre enn sine mannlige styrekolleger.
- Vi ser at de kvinnene som kommer inn i styrene ofte er noe yngre enn mennene som sitter der. Det ser også ut til å være en tendens til at det er de gamle traverne som blir sittende. Dette henger sammen med erfaring, posisjon og tunge eierinteresser, sa Teigen.
Det er en svak tendens til at selskaper med kjønnsbalanserte styrer har bedre kjønnsbalanse også i selskapets ansatte ledelse, men det er fortsatt en svært lav andel kvinnelige toppledere. Dette er noe av det Teigen nå forsker på i prosjektet Effekter av kjønnsbalanse i bedriftsstyrer sammen med kolleger ved Institutt for samfunnsforskning og CORE.
Les mer om forskningsområdene til CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning. Meld deg på vårt seminar om Likestilling i arbeidslivet 5.desember.
