Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 24. august 2015(Bet.). Sigtona Halrynjo tilhører Kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE)på Institutt for samfunnsforskning og Tanya Marie Samuelsen er samfunnspolitisk fagsjef i Juristforbundet.
Kvinner har høy kompetanse: Flertallet som kommer inn på prestisjeutdanninger, har lenge vært kvinner, noe DN skrev senest 18. juli. Likevel brukes kompetansen deres i mindre grad i arbeidslivet.
Også karrierekvinner tar mest ansvar hjemme
Kvinnelige jurister er like interesserte i karriere som mannlige, fastslår en undersøkelse fra Juristforbundet for noen år siden. Menn og kvinner er dessuten stort sett enige om at det beste er at de deler på ansvaret for hjem og barn, men undersøkelsen viser at bare litt over halvparten deler på hjemmeoppgavene. Det er «mor som har hovedansvaret». 40 % av mennene svarer at samboeren gjør mest hjemme. Bare 4 % av kvinnelige jurister har en samboer som tar hovedansvaret. Selv kvinnelige toppledere tar langt mer ansvar hjemme.
En ny studie fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) viser at til tross for likestilte holdninger, har 7 av 10 topplederfedre tatt lite av omsorgsansvaret for egne barn; dette gjelder bare 15 % av toppledermødre.
Likere fordeling av innsats på jobb og hjemme
Forskning viser at likere reelle betingelser må til for å få til en endring. Dersom kvinner har en samboer med en mindre tidkrevende jobb og som tar det meste av omsorgsansvaret, har denestensamme sannsynlighet for å få en topplederjobb.
Det er i barnefasen at topplederkarrieren bygges. Nettopp i denne perioden må menn og kvinner få mer like arbeidsbetingelser. Det er i denne fasen ulikheten trer fram. Mange kvinner søker seg da av ulike årsaker til mindre ansvarsfulle jobber – og blir der.
Et naturlig utgangspunkt er at alle formelle rettigheter må være like, ikke minst hva gjelder foreldrepermisjon. Dessuten må menn ta en større del av ansvaret hjemme og utfordre arbeidsgiverne for å få mer pappapermisjon.
Færre kvinnelige ledere enn i Nicaragua
I en ny ILO-rapport fremkommer det at Norge har færre kvinnelige ledere enn Nicaragua, Rwanda og Colombia. I advokatbransjen er kun én av ti partnere kvinner, og de blir inntektstapere om de når partnernivået. Også i andre bransjer kommer kvinnelige jurister dårligere ut lønnsmessig enn sine mannlige kolleger. I Juristforbundets undersøkelse opplyser 75 % av de mannlige juristene at de tjener mer enn sine samboere. Mannlige jurister har typisk høyt lønnede stillinger i privat sektor, mens kvinnelige jurister har mindre ansvarsfulle og lavere lønnede stillinger i offentlig sektor.
Ønsker kvinnene selv en slik situasjon, eller har vi et arbeidsliv som ikke legger til rette for at både kvinner og menn med små barn kan satse på karriere?
Arbeidsgivere må ta ansvar!
Kvinner investerer nå mest i utdanning – og de får barn. Dersom fremtidige arbeidsgivere ønsker å rekruttere blant de med høyest kompetanse, må de ta en kritisk vurdering av om arbeidsbetingelsene er forenlige med å være en ansvarlig småbarnsforelder – og de må være ærlige om hva som kreves for å lykkes hos dem.
Skjulte krav til grenseløs arbeidsinnsats og tilgjengelighet hele døgnet gir ofte «belønning» i form av karriereutvikling, tilbud om lederjobber og tilhørende høyt lønnsnivå. Dersom arbeidsgivere tilrettelegger for gravide og småbarnsmødre gjennom å fjerne ansvar, kunder og spennende utfordringer, blir mødre raskt erstattbare på jobb, mens fedre kan fortsette å være uerstattelige.
Svar fra Juristforbundets undersøkelse bekrefter dette bildet: «Det er nok av ivrige unge menn som vil gi alt for sikre sin egen karriereutvikling. Dersom jeg som kvinne sier nei til et oppdrag, går oppdraget bare videre til en sulten mannlig kollega.»
Halvparten av norske mødre rapporterer om forskjellsbehandling når de får barn, og hver femte gravide lar være å søke jobb fordi hun anser seg som uaktuell for arbeidsgiver. Det er et problem at mange kvinner ender opp med å velge bort karrieren når de får barn. Arbeidsgivere må være sitt ansvar bevisst og erkjenne at det eksisterer uformelle betingelser som hemmer likestilling, til tross for kvinners utdanningsforsprang. I 2015 bør ikke mannen ha karrieremessig forkjørsrett inn i godt betalte statusyrker.
Juristforbundet inviterer til debatt om mangelen på likestilt arbeidsliv under Arendalsuka.
