#metoo-bevegelsen førte til at tusenvis av norske kvinner sto frem med fortellinger om seksuell trakassering og overgrep. Har radikalfeministene rett når de hevder at samfunnet er gjennomgripende patriarkalsk og at menn bruker makt til å undertrykke kvinner? Og er det greit å bruke sosiale medier for å "oute" overgripere, når overgrepssaker blir henlagt i rettssystemet?
I en ny episode av podkasten Kjønnsavdelingen samtaler CORE-leder Mari Teigen med CORE-forsker Cathrine Holst og kriminolog May-Len Skilbrei om kjønn og likestilling etter #metoo, med utgangspunkt i artiklene de to har skrevet i siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.
#metoo og den «kvinnevennlige staten»
I sin artikkel "Fra Helga Hernes til #metoo" ser Holst blant annet på Helga Hernes' tenkning rundt hva som skal til for å realisere den "kvinnevennlige" staten.
– På sitt beste er det kvinnevennlige sosialdemokratiet sånn at bevegelser nedenfra i sivilsamfunnet, ikke minst gjennom kvinnebevegelsen, bidrar til likestillings- og velferdspolitikk ovenfra.
Holst peker på at #metoo kan være et eksempel på en slik bevegelse, og at effektene allerede er synlige.
– #metoo satte problemer med seksuell trakassering og vold mot kvinner på dagsorden på en helt ny måte, og det har allerede bidratt til endringer i lover og regler, og for hvordan vi turnerer dette i politikk og lovverk.
Holst diskuterer også andre teoretiske retninger i sin artikkel, blant annet radikalfeminisme og patriarkatteori, liberalfeminisme og poststrukturalistisk feminisme, som hun mener kan være nyttige verktøy for å analysere og begrepsfeste viktige sider ved #metoo.
#metoo og sosiale medier som folkedomstol?
I artikkelen "Når retten ikke gir rett, eller ikke gir rett nok" diskuterer Skilbrei hvorvidt sosiale medier, og beretninger om seksuelle krenkelser på slike plattformer, utfordrer rettssystemets prinsipper om at staten skal dømme.
– Det ville vært en skummel utvikling hvis det å hevde sin sak på sosiale medier skal erstatte eller prøve å trumfe den rettslige håndteringen og de prinsippene som gjelder der, sier Skilbrei.
– Samtidig tenker jeg at #metoo kan styrke diskusjonene om seksualetikken, altså hvor grensene går i det mellommenneskelige og hva vi mener om autonomi og integritet, legger hun til.
Skilbrei og Teigen påpeker at #metoo-bevegelsen ikke oppsto fra intet, men at den kan sees som en fortsettelse av en større bevegelse som har funnet sted de siste tiårene, som har bidratt til å endre hvordan vi tenker om seksualitet og makt.
Hør hele samtalen i podkasten til Kilden Kjønnsforskning.
