Som følge av koronapandemien er det flere av oss som tilbringer mye tid på hjemmekontor, med digitale møteverktøy som en integrert del av jobbhverdagen. I en ny rapport undersøker ISF-forsker Anne Skevik Grødem hvordan det har gått med ulike grupper arbeidstakere på hjemmekontoret.

Rapporten viser at eldre arbeidstakere mestrer digitale møter like godt som yngre, og er mer motivert for jobben under koronakrisen enn de yngre arbeidstakerne.

Les mer om funnene i nyhetssaken Det går bra med de eldre på hjemmekontoret

I rapporten undersøker Grødem også om det finnes forskjeller i hvordan kvinner og menn har opplevd endringene i arbeidslivet under koronatiltakene. En bekymring har vært at hjemmekontoret kan ha bidratt til å øke kjønnsforskjellene.

Likhetene er større enn forskjellene

Korona-hjemmekontoret vil kunne studeres som en «kritisk test på hvor robust likestillingsutviklingen er i praksis» påpekte Mari Teigen, leder for CORE, tidligere i år.

I media har enkelte uttrykt at digitale verktøy kan bidra til å forsterke kjønnsforskjeller, for eksempel gjennom at kvinner ikke kommer til orde like ofte som menn i digitale møter (Gupta 2020). Det kan også tenkes at kvinner generelt blir mer slitne av hjemmekontor, enten fordi denne arbeidsformen krever forskjellige ting av kvinner og menn, eller fordi kvinner er mindre komfortable med de nye måtene å jobbe på.

Funnene i den nye rapporten taler imidlertid for at det er lite forskjell mellom menn og kvinners erfaringer med en ny, og i større grad digital jobbsituasjon.

Kvinner og menn er like motiverte

Det er klare forskjeller mellom aldersgrupper når det kommer til motivasjon for jobben under koronakrisen. Rapporten viser imidlertid at det ikke er forskjell avhengig av om du er kvinne eller mann.

– Det er ikke noen forskjeller mellom kvinners og menns jobbmotivasjon. Dette gjelder fortsatt hvis vi bare sammenligner kvinner og menn som har barn, og det ser heller ikke ut til å spille noen rolle hvor mange barn man har, utdyper Grødem.

Når det gjelder bruk av de digitale møteplattformene, er imidlertid kvinnene litt mindre komfortable enn det mennene er. Grødem understreker at dette ikke handler om det tekniske aspektet ved bruken av digitale verktøy, men at kvinner litt oftere oppgir at de blir slitne av digitale møter.

– I tillegg opplever de det som vanskeligere å ta ordet i digitale møter enn i møter ansikt-til-ansikt.

Kvinnene svarer også litt oftere enn menn at de ikke ønsker å erstatte fysiske møter med digitale møter når koronatiltakene avvikles. Kjønnsforskjellene opprettholdes ved kontroll for alder, utdanning, inntekt og familiesituasjon, men forsvinner ved kontroll for bransje.

Bransjene kvinner og menn jobber i kan forklare kjønnsforskjellene

Kvinner jobber sjeldnere i bransjene hvor entusiasmen er størst: IT/tele og finansbransjen. Ansatte i disse yrkene skiller seg ut ved at de er særlig positive til digitale kommunikasjonsverktøy. I undervisningssektoren, hvor motstanden mot digital kommunikasjon har vært større, er kvinnene overrepresentert.

– De som har mest motstand mot digitale kommunikasjonsverktøy er de som tidligere kanskje har brukt disse minst. I undervisningssektoren er det flere som svarer at de har brukt slike digitale verktøy mye mer under korona enn tidligere. I telekommunikasjon/IT-bransjen er man nok mer vant til å bruke slike verktøy fra før, og dermed er kanskje ikke overgangen like stor, understreker Grødem.

Når man ser på hver enkelt bransje for seg, er det altså få ting som tyder på forskjell i holdninger til bruk av digitale verktøy mellom kvinner og menn. Unntaket er nettopp innenfor utdanning, hvor kvinner sier at de blir mer slitne av digitale møter og savner fysisk kontakt med kollegaene, litt oftere enn menn. Utdanningssektoren er imidlertid stor og sammensatt, slik at også kjønnsforskjellen innen samme bransje kan skyldes at kvinner og menn faktisk jobber med ulike ting, og med barn og unge i ulike aldersgrupper. Hovedkonklusjonen står derfor fast:

– Når kvinnene framstår som mer negative til bruken av digitale møteverktøy, er det fordi kvinner og menn typisk jobber i ulike deler av arbeidsmarkedet. De kjønnsforskjellene vi observerer, ser ut til å være bransjeforskjeller i forkledning, avslutter Grødem.

Les hele rapporten her: Eldre arbeidstakere med ny teknologi. Kommunikasjon og motivasjon i arbeidslivet under koronatiltakene