Kan lønnsgapet mellom kvinner og menn lukkes med lov?

Det vekket stor internasjonal interesse da Island i år påla bedrifter å bevise at de betaler kvinner og menn samme lønn for samme type arbeid.

– De fleste land, også de nordiske, har et lønnsgap mellom kvinner og menn. Når Island innfører et så aktivt virkemiddel for å lukke lønnsgapet, er det klart at dette vekker oppmerksomhet, forteller prosjektleder Anne Skevik Grødem, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Sammen med forsker Ines Wagner har hun gjennomført en av de første studiene av likelønnsstandarden på Island.

Hvordan fjerner bedriftene lønnsforskjeller?

På Island må nå alle selskaper med 25 eller flere ansatte må gjennomføre en serti­fiseringsprosess. Sel­skapene sertifiseres hvis de kan vise at de har implementert likelønns­standarden og at kvinner og menn betales likt for samme arbeid. Hvis selskapene ikke møter kravene, kan de bøtelegges med inntil ca. 3700 NOK per dag.

Å lukke lønnsgapet innad i en bedrift, er et svært ressurskrevende arbeid, viser ISF-rapporten. En av de største utfordringene for bedriftene, er spørsmålet om hvordan man kan fastsette hvilke jobber som har samme verdi og bør lønnes likt.

– Bedriftene er nødt til å evaluere alle jobber og etablere et system for hvordan bedriften vurderer personlige egenskaper. Virksomhetene må gjennomgå alle stillingstypene de har, og vurdere disse opp mot bestemte dimensjoner som bedriften selv fastsetter, men som skal være åpent tilgjengelige.

Skevik Grødem forklarer at dette i praksis gjøres ved at hver dimensjon tilegnes en vekt (for eksempel, «I vår bedrift skal kompetanse telle 35%, ansvar 35%, krevende arbeidsoppgaver 15% og stressende arbeidsmiljø 15%»), og gis et konkret innhold (for eksempel, «i vår bedrift er kompetanse 33% formell utdanning, 33% ansiennitet og 33% initiativ og selvstendighet). På denne måten vil hver stilling få en poengsum, og stillinger med samme poengsum skal i utgangspunktet lønnes likt.

Hvis to arbeidstakere i stillinger med samme vurdering lønnes ulikt, skal dette begrunnes med konkrete argumenter (for eksempel ulik ansiennitet).

– Dette gir et mye mer transparent lønnssystem, og flere av informantene i studien understreket at det var en god ting for bedriften. Samtidig er prosessen arbeidskrevende, og informantene formidlet at det er vanskelig å finne gode kriterier for å sammenligne svært ulike jobber.

Har Island svaret – vil dette lukke lønnsgapet?

I rapporten setter forskerne spørsmålstegn ved hvorvidt Islands likelønnstandard vil være tilstrekkelig for å lukke lønnsgapet. En hovedutfordring er at standarden kun gjelder for like jobber internt i hver bedrift. Mye av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn kommer imidlertid av at kjønnene i stor grad har ulike type jobber, i forskjellige bransjer og sektorer.

Likelønnsstandarden har startet en diskusjon på Island om hvordan ulike jobber innad i en bedrift verdsettes, og den vil også kunne motvirke lønnsforskjeller som skyldes diskriminering innad i bedriften. Samtidig er det lite ved den nye loven som vil kunne gjøre noe med lønnsforskjeller mellom menn og kvinner som skyldes det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

– Likelønnsstandarden sier for eksempel ikke noe konkret om utjevning av lønnsforskjeller mellom sektorer. Med mindre man også tar tak i de mer grunnleggende strukturene i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, vil det være vanskelig å oppnå likelønn mellom kjønnene, sier Anne Skevik Grødem. 

• Last ned rapporten 
• Se CORE-status: Lukker Island lønnsgapet? med hovedresultater fra ISF-rapporten