Gir det mening å snakke om et glasstak og hva består det i så fall av? Menn som hindrer kvinner? Kvinner som ikke tør? Rekrutteringsrutiner som favoriserer bestemte kandidater? Lederkrav som er uforenlige med stort omsorgsansvar?
Det var blant spørsmålene som ble stilt til forskere og næringslivsledere da NTNU-forskere og Institutt for samfunnsforsknings Kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE)inviterte til åpen debatt og forskerworkshopi Trondheim 15. og 16. juni.
Mannsdominans gir spørsmålstegn
Målet var å utforske glasstaksmetaforens betydning og effekt i seg selv, i tillegg til fenomenene den kan brukes til å betegne. «Glasstak» brukes om usynlige barrierer mot avansement i organisasjoner og næringsliv, og oftest om organisasjonsinterne forhold som hindrer kvinner i å nå toppen.
- Den vedvarende mannsdominansen på toppen av norsk næringsliv reiser viktige spørsmål - både forskningsmessig og politisk. For hvilke prosesser og mekanismer er det som bidrar til at disse strukturene opprettholdes, spør prosjektleder for CORE, Mari Teigen.
Praksis + forskning = sant
Sammen med flere kolleger fra Institutt for samfunnsforskning presenterte Teigen pågående arbeid i konferansens forskerworkshop. Som del av konferansens åpne arrangement deltok hun også - sammen med Næringslivets Hovedorganisasjon og to næringslivsledere fra Trondheim - i paneldiskusjon om temaet.
- Konferansen i Trondheim var spennende særlig fordi den var en møteplass for ulike forskningsprosjekter, perspektiver og forståelser av kjønnsskjevhetene på toppen av norsk næringsliv, sier Teigen.
Nasjonal møteplass
Glasstaksproblematikken er svært dagsaktuell i og med debatten som fulgte da Telenor nylig ansatte en mannlig toppsjef, og også i kjølvannet av CORE-bokaVirkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv( se presentasjon av forskningsfunn her). Boka er redigert av Teigen, som i forbindelse med lanseringen skisserte på hvilke måter kvotering har virket og ikke.
Samarbeidet med NTNU-forskerne inngår som del av COREs arbeid for styrking av nasjonale nettverk for forskning på arbeidslivsrelaterte likestillingsspørsmål. På workshopen deltok forskere blant annet fra Stavanger, Tromsø, Hamar, Haugesund, Trondheim, USA og fra flere forskningsinstitusjoner i Oslo. Teigen understreker betydningen av å bringe sammen ulike forskningsmiljøer.
- I Trondheim møttes forskere som studerer kjønnsskjevheter på toppen fra ulike metodiske innfallsvinkler, og det bidro til en fruktbar dialog og utforskning av fenomenet. Jeg opplevde det som inspirerende og faglig stimulerende, sier hun.
