Likelønn har vært et viktig tema i likestillingsdebatten i flere tiår. Fortsatt utgjør kvinners timelønn bare 89 prosent av menns – det vil altså si at for hver hundrelapp en gjennomsnittlig mann tjener i timen, får en gjennomsnittlig kvinne 89 kroner. Ser vi på bruttoinntekt per år, tjener kvinner bare 69 prosent av menns inntekt, blant annet fordi flere kvinner enn menn jobber deltid.
Men lønnsforskjellene er ikke den eneste viktige økonomiske ulikheten mellom kjønnene. Også når det gjelder formue og kapitalinntekter er menn langt bedre stilt. Om vi hadde fått innført likelønn i Norge i morgen, ville vi fortsatt hatt betydelige økonomiske kjønnsforskjeller – blant annet fordi rundt 80 prosent av alt aksjeutbyttet i Norge går til menn, ifølge DNB. Dette kapitalgapet mellom kvinner og menn er temaet for debattmøtet Kjønn eller skjønn som CORE arrangerer sammen med DNB og Litteraturhuset i Oslo 3. februar. CORE-forsker Sigtona Halrynjo er en av innlederne, og hun skal presentere mulige årsaker til de økonomiske ulikhetene mellom kvinner og menn.
Hvor stort er kapitalgapet mellom kvinner og menn?
– Under en tredel av alle som eier aksjer i Norge er kvinner, og disse kvinnene eier bare 23 prosent av aksjekapitalen. Alt i alt har menn i Norge 1216 milliarder mer i bruttoformue enn kvinner, fordi de tjener mer, eier mer og fordi de investerer mer i aksjer og pensjonssparing, forteller Halrynjo.
Hva er de viktigste årsakene til kapitalgapet?
– Dette er et stort spørsmål som krever mer forskning, men det handler blant annet om ulik tilgang til økonomiske ressurser, som igjen bidrar til selvforsterkende mønstre. Ett element er naturligvis at tradisjonelt mannsdominerte yrker, som for eksempel ingeniør, er bedre betalt enn tradisjonelt kvinnedominerte yrker, som for eksempel sykepleier. Det er et paradoks at kvinner over lang tid har hatt høyere utdanningsnivå enn menn, mens både yrkesdeltakelse, inntekt og karriereutvikling er mer fordelaktig blant menn. Menn jobber oftere i privat sektor, hvor de får høyere lønn og bedre muligheter for tillegg, bonus og aksjer, som igjen kan investeres. Det ser ut til at kvinneandelen i lederstillinger øker noe, men på toppen i næringslivet, der de store ressursene forvaltes, er det fortsatt stor overvekt av menn.
Hva er det som opprettholder dette mønsteret?
– Her er det ulike forklaringer: Noen er opptatt av forskjeller i økonomisk «literacy», altså kunnskap om økonomi, og mener at personlig økonomi bør innføres som skolefag. Andre er opptatt av ulikheter når det gjelder risikotaking, altså at menn tar høyere risiko og derfor satser mer og kan få større gevinster. Imidlertid kan man også hevde at kvinner tar ganske stor risiko når man flytter sammen og får barn. Med felles barn utgjør man hverandres betingelser for å delta både i arbeidsliv og familieliv – både før og etter et eventuelt samlivsbrudd.
Hva betyr kjønnsforskjellene i familielivet for disse ulikhetene?
– Til tross for at mange har svært likestilte idealer om lik ansvarsfordeling både hjemme og på jobb, tar kvinner lengre foreldrepermisjon, og flere av dem begynner å jobbe i offentlig sektor, eller finner mer familievennlige fulltidsjobber. I disse jobbene opplever de mindre press, men får også dårligere lønns- og karrieremuligheter. I denne perioden ser vi at mange menn rykker fra i karriereløpet, og en stor andel av disse mennene oppgir at de har en partner med en mindre ansvarsfull jobb som tar mesteparten av ansvaret hjemme. Dermed kan både lønns- karriere- og kapitalgapet opprettholdes og forsterkes.
