Forskerne Mari Teigen og Sigtona Halrynjo (ved CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning og Institutt for samfunnsforskning) er redaktører for en ny bok som gjør opp status for likestillingen i norsk arbeidsliv.
Boka omtales på den ene siden som en fortelling om en suksesshistorie i et historisk perspektiv, i retning økt likestilling på mange felt. På den andre siden tegner den et bilde av vedvarende utfordringer på likestillingsfeltet, både nå og for fremtidens arbeidsliv.
28. september, i lokalene til Institutt for samfunnsforskning, lanseres boka som går under navnet Ulik likestilling i arbeidslivet.
–Er det ikke litt utdatert å snakke om ulik likestilling i arbeidslivet i 2016, i et land som Norge?
– Nei, det er nettopp det som er poenget. Norsk og internasjonal forskning peker på at situasjonen i dag både er preget av en utvikling som stort sett er på rett spor. Samtidig er det en overraskende stabilitet og stillstand i mønstrene på andre områder. Hvorfor er kvinners lønn vedvarende lavere enn menns? Hvorfor er det så få kvinner i topp-posisjoner i næringslivet? Hvorfor arbeider to tredeler av kvinnene i helse- og omsorgssektoren deltid? Og hvordan kan vi forklare at guttene i gjennomsnitt har større utfordringer i utdanningssystemet? Dette er viktige spørsmål vi må stille oss. Disse problemstillingene viser at vi fortsatt har en vei å gå framover, sier Teigen og Halrynjo.
Spår nye likestillingsutfordringer framover
–La oss si at vi tar på oss Virtual Reality-briller som kan se inn i fremtiden, og fremtidens arbeidsliv. Hvordan vil Norge se ut da? Hva spår dere vil bli de største likestillingsutfordringene vi står overfor de kommende årene?
– Det er vanskelig å spå, især om fremtiden. Vel, utfordringene kan ligge på flere fronter. Men vi er særlig opptatt av hvordan globaliseringen, digitaliseringen og delingsøkonomien kan komme til å påvirke vilkårene i arbeidslivet. Den norske og nordiske likestillingsmodellen er tuftet på at både mor og far skal være aktive omsorgspersoner for egne barn, og samtidig være økonomisk selvforsørgede gjennom deltakelse på arbeidsmarkedet. Denne modellen har hatt stor betydning for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Vi behøver kunnskap om hvordan delingsøkonomi, digitalisering og global konkurranse om jobber i ulike deler av arbeidsmarkedet kan støtte opp om eller utfordre denne modellen, sier Teigen.
–Hva mener dere mer konkret kan være utfordrende med dette – hvordan påvirker delingsøkonomi, digitalisering og global konkurranse likestillingen her hjemme i Norge?
– Digitalisering og delingsøkonomi åpner opp for mer fleksibilitet og store endringer i hvordan vi skal jobbe og håndtere hverdagslivet vårt. Dette kan få store konsekvenser – både på godt og på vondt. En delingsøkonomi der flertallet opererer som fleksible individer som kjøper og selger tjenester, vil for eksempel reise nye spørsmål om hvordan vi kan fremme en likestillingsutvikling som muliggjør likestilt foreldreskap. En utvikling i retning global konkurranse om jobber både med høyt og lavt utdanningsnivå kan utfordre vår velferdsmodell. Denne er preget av at ansvarlige arbeidstakere av begge kjønn tar foreldrepermisjon, og går tidlig hjem for å hente i barnehage og følge opp skoleunger, framhever Halrynjo.
Saken fortsetter under bildet.
Forskerne inviterer statsråd og partene til debatt
Teigen og Halrynjo er opptatt av hvordan utviklingen også kan snu opp ned på samfunnets behov for arbeidskraft, og på vår forståelse av hva som er mannsjobber og kvinnejobber.
– Denne globale samfunns- og teknologiutviklingen ligger på et vis langt utenfor det nasjonale politiske handlingsrommet. Men sentrale norske aktører i politikk og arbeidsliv som er opptatt av omstillingskrav og innovasjonsmuligheter i arbeidslivet må også være sensitive for likestillingskonsekvensene som kommer, som følge av de store endringene vi står overfor. Disse aktørene tar fortsatt valg og vedtar insentiver – og da er det viktig å ha kunnskap om hvordan den norske likestillingsmodellen kan utvikles. Det er avgjørende for at vi også i fremtiden kan snakke om et velferdssamfunn, påpeker Teigen.
–Boka lanseres 28. september. Her kommer statsråd Solveig Horne og ledere fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene til å delta i debattpanelet, som ledes av Dagbladet-kommentator Marie Simonsen. Hva tror dere vil komme fram i debatten?
– Vi vet jo fra intervjuene med lederne for arbeidslivets parter i boka at refleksjonsnivået er høyt. Det gjelder både når det kommer til likestillingsutfordringer i arbeidslivet, og i oppfatninger om hva slags tiltak som er viktige for å fremme en videre positiv likestillingsutvikling, sier Halrynjo.
De er klare på sine oppfordringer til debattpanelet på lanseringsdagen.
– For vår del håper vi å få både statsråden og arbeidslivets aktører med på høytenkning om fremtidens likestillingsutfordringer. De er også nærmere «der skoen trykker», og kan nok også gi oss forskere en bedre innsikt i utfordringer, dilemmaer og muligheter, avslutter Teigen og Halrynjo.
Se også:
