Forsker Kristine von Simson ved Institutt for samfunnsforskning er blant bidragsyterne til den nylig lanserte boken «De frafalne», som torsdag 21. april ble lansert hos Fafo.
Von Simson har i sitt kapittel sett på hvordan gutter og jenter innen yrkesfag påvirkes av forholdene på arbeidsmarkedet. Her stiller hun spørsmålene: Hvordan påvirker økonomiske svingninger faren for at yrkesfagelever dropper ut av skolen? Og er det noen kjønnsforskjell her – faller gutter i større grad fra i gode tider?
Von Simson finner at gode økonomiske tider øker sannsynligheten for å falle fra en yrkesfaglig studieretning.
– I tillegg er sammenhengen mellom frafall fra yrkesfagene i perioder med økonomisk vekst sterkere for gutter enn for jenter, sier von Simson.
Konjunkturfølsomme yrker – ikke kjønn
Hun viser til hvordan enkelte yrkesretninger – slik som byggfag – i større grad påvirkes av økonomiske svingninger.
– I gode tider, når byggeaktiviteten er stor, kan dermed gutter på byggfag i større grad fristes ut av skolen for å tjene penger. Jenter derimot, er overrepresentert i formgivningsfag og helse- og sosialfag. Dette er utdanninger som leder til bransjer som er langt mindre konjunkturfølsomme, forklarer von Simson.
Resultatene støtter stort sett opp om hypotesen som tilsier at gutter og jenter velger seg inn på studieretninger som påvirkes ulikt av konjunkturene.
– Nedgangstiders påvirkning på frafallet i yrkesfagene varierer i større grad mellom studieretningene, og ikke mellom gutter og jenter innenfor samme studieretning. For eksempel finner jeg en positiv påvirkning fra arbeidsmarkedet for både jenter og gutter i byggfag, som viser at begge kjønn faller fra i nedgangstider. Samtidig er denne sammenhengen så å si fraværende for elever i formgivningsfag, både for gutter og jenter, og dette er jo en studieretning som er mindre konjunkturfølsom, sier von Simson.
– Tidlig utplassering og bedre veiledning til ungdommen
Forskeren sier resultatene vitner om at mange unge har lyst til å jobbe, og at arbeidslivet er et attraktivt alternativ til utdanning. Hun er tydelig på hva man kan trekke av politikkimplikasjoner fra dette.
– For det første kan en yrkesopplæring med en nær tilknytning til arbeidslivet, for eksempel med et sterkt innslag av utplassering i bedrift allerede fra starten av utdanningsløpet slik det er i Tyskland, være med på å øke de unges motivasjon til å stå løpet ut, framhever von Simson.
Hun påpeker også at mangelen på informasjon og kunnskap hos de unge kan medføre at de blir litt nærsynte, og dermed tenker kortsiktig i sine valg for framtiden.
– En årsak til at unge fristes ut i arbeidslivet før de har fullført kan være at de ikke tar inn over seg den reelle langsiktige kostnaden ved ikke å fullføre utdannelsen sin. Dette kan også skyldes at ungdommene ikke har tilstrekkelig informasjon og kunnskap til å vurdere disse kostnadene – med andre ord, de feilberegner marginalgevinsten av utdanning. Her kan en godt utbygd veiledningstjeneste i skolen være med på å utstyre ungdommene til å gjøre informerte valg, påpeker von Simson.
Se også:
