Frihet og selvrealisering kan hindre frie yrkesvalg

I velstående land, hvor yrkesvalg oftere er et selvrealiseringsprosjekt, vil valgfriheten i større grad begrenses av kulturelle stereotypier om hvor i arbeidsmarkedet menn og kvinner hører hjemme.

- Materiell velstand og sosial trygghet gir mer rom for kulturelle stereotypier til å påvirke yrkesvalg. Dette kan være med på å forklare hvorfor noen av de mest velstående og ellers likestilte landene har svært kjønnsdelte arbeidsmarkeder, sa den amerikanske sosiologen Maria Charles da hun innledet på konferansen Frihet i sosiologien3. april.

Charles er professor ved University of California i Santa Barbara og var en av fire hovedinnledere på konferansen som ble arrangert på Universitetet i Oslo, i regi av Norsk Sosiologforening avdeling Østlandet og med støtte fra CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning og Fritt Ord.

Nordmenn velger mer tradisjonelt enn saudiarabere

Det har blitt omtalt som et paradoks at likestillingslandet Norge har et svært kjønnsdelt arbeidsmarked. Kjønnsdelingen kan kort illustreres ved hjelp av 2012-tall fra Arbeidskraftundersøkelsen som viser at 81 prosent av de ansatte i helse- og sosialsektoren er kvinner, mens 93 prosent av de ansatte innen bygg og anlegg er menn. I tillegg dokumenterer 2011-tall fra Institutt for samfunnsforskning betydelig vertikal kjønnsdeling: Toppledelsen innenfor alle målte samfunnsområder er mannsdominert.

Maria Charles fokuserte på den horisontale kjønnsdelingen i sin innledning, og pekte blant annet på at andelen kvinner innenfor teknisk-naturvitenskapelige fag er langt høyere i land som Saudi-Arabia, Iran, Romania, Argentina og Hellas enn i land som Norge og USA.

Yrkesvalg forstås som individuelle og frie

I velstående land hvor postmaterielle verdier om individualisme og selvrealisering står sterkere, og flere vil ha «råd til» å velge yrke ut fra personlige preferanser, vil man ifølge Charles i større grad velge et yrke man kan identifisere seg med og gjennom.

- Denne identiteten som man prøver å realisere gjennom jobben sin, er i seg selv kjønnet og sosialt påvirket – blant annet av hvem man er vant til å se at utfører de ulike jobbene. Likevel ser vi at den enkelte gjerne omtaler sitt kjønnstradisjonelle yrkesvalg som fritt, individuelt og motivert av egne interesser, sa Charles.

De tilsynelatende frie valgene kan altså i virkeligheten være ganske konforme, all den tid de ifølge Charles vil være påvirket av kulturelle stereotypier om hvilke yrker som passer for menn og hvilke som passer for kvinner. Undersøkelser viser nemlig at ungdom som står overfor utdanningsvalg har begrenset kunnskap om de ulike yrkene. Det de imidlertid ofte har kunnskap om, er hvilke typer mennesker som vanligvis utfører hvilke jobber.

Kjernemiljø for likestillingsforskning jobber for tida med en bok som nettopp tar sikte på å forklare stabilitet og endring i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge. Følg med på våre nettsider for mer informasjon om tidspunkt for utgivelse.

 

Av Marit Eline Lervik Christensen (m.e.christensen@samfunnsforskning.no)
Publisert 7. apr. 2014 10:31 - Sist endret 11. des. 2017 11:01