Forventer forbilledlige flyktninger

– De er mennesker med dårlige og gode egenskaper, akkurat som oss, sa Anne Phillips da hun gjestet CORE/ISF 4. mars. Forsker Anja Bredal etterlyste imidlertid en mer offensiv debatt om kvinners rettigheter – hun mener man må kunne si at noen land er dårligere for kvinner enn andre.

Den politiske tungvekteren professor Anne Phillips fra London School of Economics (LSE) var invitert av CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning 4. mars.

Med utgangspunkt i den nåværende flyktningkrisen, holdt Phillips foredraget «Issues of Gender and Culture in Contemporary Europe». Foredraget fant sted på Institutt for samfunnsforskning, til fullsatt sal.

Solidaritet med betingelser

Hun kom inn på at nettverket the Aegean Solidarity Movement har blitt nominert til Nobels fredspris, fordi flertallet av innbyggerne på øyene i Middelhavet åpnet sine hjem da de selv fikk oppleve å stå ansikt til ansikt med flyktningenes smerte.

– Begrunnelsen for nominasjonen handler om å se flyktningene som mennesker– som foreldre, barn og mennesker med redsler og drømmer i likhet med oss selv, sier Phillips.

Da nyhetene om masseovergrepene i Köln kom, ble det en endring i debatten, ifølge Phillips.

– Det er som om de solidariske holdningene om en slags «common humanity», som vi så i starten med den tyske velkomsten av flyktninger, kom med flere betingelser. Disse gikk ut på at flyktningene måtte være forbilledlige i oppførsel, uten blandingen av dårlige og gode kvaliteter – slik alle mennesker er, sier Phillips.

Etterlyser offensiv debatt

Forsker Anja Bredal påpekte i sin kommentar til Phillips paradokset ved en del forskeres motvilje til å skille mellom land som har bedre eller dårligere vilkår for kvinner.

– Man må kunne si at det finnes en inndeling. Det finnes land som har bedre vilkår for kvinners rettigheter – tilknyttet likestilling, rettssikkerhet, retten til skilsmisse og å kunne rettsforfølge voldtekt i ekteskap. Og noe av dette springer faktisk ut fra kulturelle normer og vilkår, sier Bredal.

Dette tror Bredal er en viktig erkjennelse om man ønsker å komme på offensiven og kjempe for kvinners rettigheter og likestilling.

– Dette er et av stegene på veien for å videreutvikle en feministisk og antirasistisk diskusjon om multikulturalisme og likestilling. Dette handler om menneskerettigheter, sier Bredal.

Fikk du ikke med deg foredraget? Se opptak fra streaming her.

Av Eirin Nilsen
Publisert 7. mars 2016 16:48 - Sist endret 27. sep. 2019 18:00