Kvinner er yrkesaktive i større deler av livet og utgjør i dag halve arbeidsmarkedet, de tar mer utdanning enn menn og jobber mer heltid enn før. Likevel får de fortsatt lavere timelønn enn sine mannlige kolleger. CORE-indikatoren for kjønn og lønn viser at kvinner tjener 89 kroner per hundrelapp menn tjener i timen.
Lønnsforskjellene i CORE-indikatoren bygger på tall fra Statistisk 
Sentralbyrås A-ordningen for 2017, som inneholder lønns- og arbeidstidsinformasjon for alle registrerte lønnstakere. Analysene er representative for hele det norske arbeidsmarkedet, både hel- og deltidsansatte. Selv om flere kvinner jobber heltid nå enn før, er deltid fortsatt utbredt blant kvinner og er en viktig kilde til årslønnsforskjeller mellom kvinner og menn. I disse analysene undersøker imidlertid forskerne lønnsforskjellene per utførte arbeidstime.
– Når vi tar utgangspunkt i timelønnsforskjellen omgår vi noe av problemet med å sammenligne måneds- eller årslønn mellom grupper med ulik arbeidstid, forklarer CORE-forsker Kjersti Misje Østbakken.
Liten endring i kjønnsforskjellene i timelønn
I 2014 var kvinners timelønn 88 prosent av menns. Over tid blir gapet mellom kvinner og menn i timelønn mindre, men endringene går sakte. En viktig årsak til dette er at arbeidsmarkedet fortsatt er kjønnsdelt. Kvinner og menn jobber i forskjellige yrker og bransjer, og lønnen er i snitt høyere i de mannsdominerte yrkene.
– Endringen i lønnsforskjeller siden 2014 er omtrent som forventet. Nå ser vi at kvinner i større grad søker seg inn i mannsdominerte yrker, og dette er med på å heve gjennomsnittslønna til kvinner. Likevel gjelder dette en relativt liten andel av alle kvinner, så totaleffekten blir liten, forklarer Østbakken.
Samtidig viser CORE-indikatoren at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet fortsatt er en viktig forklaring på timelønnsforskjellene mellom kvinner og menn.
– At menn jobber i yrker og bransjer som i snitt betaler bedre forklarer rundt 40 prosent av timelønnsforskjellen, forteller hun.
Likt utgangspunkt, forskjellig timelønn
Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn som har et likt utgangspunkt på arbeidsmarkedet, ligger fortsatt på samme nivå som tidligere. Når man sammenligner kvinner og menn som jobber i samme yrke, næring og sektor, som har like lang utdanning og er like gamle, utgjør kvinners gjennomsnittlige timelønn 92 prosent av menns.
Denne gjenstående forskjellen på 8 prosent kan ikke forklares med forskjeller i utdanning eller yrkesvalg, forklarer Østbakken.
Hun understreker at kvinner og menn kan være ulike på måter som er viktige for lønnsnivået, og som er helt legitime forklaringer på den gjenstående forskjellen, men som er vanskelig å få begrep om. Dette kan for eksempel være forskjeller i motivasjon, konkurranseinstinkt og selvtillit. Dette har vi ikke informasjon om i statistikk, derfor kan vi ikke si noe om i hvilken grad slike forhold bidrar til lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.
– At det uforklarte lønnsgapet er uendret over tid kan imidlertid bety at det er noen forskjeller mellom kvinner og menn som betyr noe for lønn og som ikke så lett lar seg endre, forteller hun.
Mødre blir sterkere tilknyttet arbeidslivet
Familieetablering, barneomsorg og øvrige familieforpliktelser har betydning for kjønnsforskjellene i arbeidsmarkedet. Norsk og internasjonal forskning viser at når par etablerer familie, velger kvinner i større grad enn menn mer familievennlige jobber, og flere kvinner jobber mindre for å bruke mer tid på hjemmebane. Dette bidrar til ulik lønnsutvikling i løpet av karrieren for kvinner og menn.
De nye tallene viser at mødres timelønn tilsvarer 87 prosent av fedres. Dette er en mindre lønnsforskjell enn tidligere, og Østbakken antar at noe av endringen i denne gruppen kommer av at flere kvinner nå har en sterkere tilknytning til arbeidslivet både før og etter at de etablerer familie. Andre faktorer som kan tenkes å bidra, er at flere fedre prioriterer familielivet høyere, og at kvinner har fått større mulighet til å kombinere arbeid og famille.
– Her kan jeg ikke peke på helt konkrete mekanismer, men tendensene vi ser er at stadig flere mødre jobber heltid, og at fedre er mer involvert på hjemmebane enn før, sier Østbakken.
Fortsatt størst lønnsgap på toppen
Det er i hovedsak menn som har topposisjonene i arbeidsmarkedet, og det er også her lønnsforskjellene er størst. De best betalte mennene har 19 prosent høyere lønn enn de best betalte kvinnene. En delforklaring på dette kan være at kvinner og menn har ulike typer lederstillinger med ulike ansvarsområder, og at dette bidrar til å skape forskjeller i lønn og i tilgang til bonusordninger.
Blant de lavtlønnede er lønnsgapet mellom kjønnene blitt redusert mer enn blant lederne. Én mulig forklaring er de moderate lønnsoppgjørene etter oljeprisfallet i 2014, hvor den generelle lønnsveksten var lav. Det kan hende at lavtlønnstilleggene, som er ment å løfte de lavest betalte, i disse årene bidro til å løfte lavtlønte kvinner mer enn lavtlønte menn.
– Det kan også være at sammensetningen av lavtlønte kvinner og menn er endret, og vi har fått flere kvinner i de mest produktive lavtlønnsjobbene, eller flere menn i mindre produktive lavtlønnsjobber, avslutter Østbakken.
