Institutt for samfunnsforksning (ISF) presenterer nå i mars to rapporter fra den norske delen av prosjektet. Den pågående familie- og likestillingsdiskusjonen i ulike medier kan hente mange interessante funn fra disse to rapportene.
Rapporten The organisation and division of caregiving work among parents in Norway. Evidence from focus groups with full-time working mothers and fathers viser hvordan høyt utdannede foreldre der begge har full jobb, fordeler arbeidet hjemme og ute, hvor fornøyde de er med denne fordelingen og hvilken rolle de mener familiepolitikken spiller for hvordan de selv og andre innretter dagliglivet.
Likevekt i arbeidsoppgaver
De fleste ser på egen og partnerens jobb som like viktige, de samarbeider godt om hverdagslogistikken, og både mødre og fedre har gjort tilpasninger i jobben for å få en bedre balanse mellom familie- og arbeidsliv. Partene mener at oppgaver hjemme fordeles ut fra preferanser og evner, og at ingen oppgaver i utgangspunktet passer best for enten mor eller far. Begge parter mener likevel at det i samfunnet generelt eksisterer et «omsorgsgap» – kvinner tar langt mer ansvar for omsorgsarbeidet – men de framstiller seg selv som par med stor grad av likedeling hjemme og ute.
Foreldrenes inntekter har også betydning. Den med lavest inntekt har tatt lønnet permisjon eller jobbet deltid i perioder. Selv om de fleste oppgaver hjemme blir utført av begge foreldre, er det hovedsakelig mødrene som finner fram tøy til barna om morgenen, kjøper nytt barnetøy og er ansvarlig for familielogistikken. Fedrene ordner oftest med vedlikeholdsarbeid, husholdningens økonomi og teknisk bistand.
Fedrekvoten
Betydningen av at fedre benytter fedrekvoten i foreldrepermisjonene understrekes av både fedre og mødre, siden de erfarte at det å ha ansvar for en baby mens mor var på jobb, gav fedrene mulighet til å bli mer kompetente omsorgspersoner. Mor har ofte høyere standarder enn far vedrørende rengjøring og det å yte ulike typer «service» til barna, og det diskuteres en del hvem sine standarder som skal gjelde. Det er imidlertid stor enighet om at det er viktig å bruke mye tid med barna og følge opp deres lekser og fritidsaktiviteter.
Rapporten Understandings and discussions regarding the gender pay gap in Norway viser hvordan norske ledere oppfatter kjønnsforskjeller i lønn på sin egen arbeidsplass og på arbeidsmarkedet generelt. Informantene har enten personalansvar eller er ansvarlige for eller deltar i kollektive forhandlinger.
Lønnsforskjeller?
To ulike virkelighetsforståelser ble tydelige: Én fremmer synet om at det eksisterer få kjønnsforskjeller på arbeidsmarkedet OG små kjønnsforskjeller lønn i Norge – alle har like muligheter grunnet en generøs familiepolitikk, fleksibel arbeidstid osv. Ifølge den andre virkelighetsforståelsen er det klare kjønnsforskjeller i lønn grunnet ulike muligheter og valg. «Kvinneyrker» gir dårligere utbytte, samt at kvinner og menn har ulike ferdigheter og velger ulike roller på arbeidsplassen. I tillegg peker informantene på at kvinner oftere enn menn jobber deltid når de får barn – her er det også sammenhenger med at kvinner oftere jobber i offentlig sektor.
Betinget kjønnslikestilling
Det at informantene gir utrykk for to forskjellige virkelighetsoppfatninger vedrørende kjønnsforskjeller i norske lønninger, bunner til dels i at de på den ene side snakker om sin egen arbeidsplass, og på den annen side om arbeidsmarkedet generelt. Beskrivelsen av kjønnslikestilling i arbeidslivet reflekterer at informantene selv jobber i middelklasseposisjoner og på arbeidsplasser som tilbyr fleksible løsninger, der deltidsarbeid er lite utbredt og der de fleste har høye karriereambisjoner og stort jobbengasjement.
Har du spørsmål, ta gjerne kontakt med prosjektleder Ragni Hege Kitterød(mob: 950 50375)
