- For å forstå det segregerte arbeidsmarkedet, både når det gjelder kjønn og etnisitet, er det viktig å ta med i beregningen at dette ikke bare handler om at noen velger deg bort. Du velger også bort muligheter selv, sier sosiolog Julia Orupabo i et intervju med Kilden.
Disse valgene tas blant annet på bakgrunn av kulturelle stereotypier som også individene anvender på seg selv, når de vurderer hvilke muligheter de har i møte med arbeidsmarkedet. Orupabo finner at bestemte forestillinger om feminine og maskuline egenskaper, men samtidig forestillinger om "norskhet", kan utgjøre uformelle kompetansekrav til bestemte yrker og stillinger.
Orupabo disputerte nylig med avhandlingenKompetanse – en symbolsk markør. Kjønn, etnisitet og aspirasjoner i overgangen mellom utdanning og arbeidsmarked. Hun er ansatt som forsker ved Institutt for samfunnsforskning og samtidig tilknyttet instituttets Kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE).
I arbeidet med doktorgraden sin har Orupabo intervjuet 36 bioingeniør-, datateknologi- og sykepleiestudenter underveis i studiene og etter overgang til arbeidslivet. De intervjuede er menn og kvinner med majoritets- og minoritetsbakgrunn.
Hennes forskning gir kunnskap om overgangen mellom utdanning og arbeid i en mer sammensatt befolkning, og belyser hvorfor personer med samme formelle kompetanse (utdanning) ender opp i ulike deler av arbeidslivet.
Orupabo er opptatt av at ønsker og mål for karriere ikke er noe man sosialiseres til som barn, og som "låses" i tidlig alder.
- Det jeg viser i denne studien er at forholdet mellom aspirasjoner og sosiale kategorier som kjønn og etnisitet ikke er ferdig, det pågår hele tiden. Og dermed er det også rom for påvirkning og endring, sier hun.
Les mer om Orupabos forskning hos Kilden
Her kan du lese et vitenskapelig sammendrag av Julia Orupabos doktorgradsavhandling
