Ferske tall fra Institutt for samfunnsforsknings Kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE) viser at det er nesten dobbelt så mange rene "gutteklubber" i den norske næringslivstoppen som i den amerikanske. Mens 25 av de 100 største selskapene på den norske DN500-lista (rangert etter omsetning) har konsernledelser som bare består av menn, gjelder dette bare 13 av de 100 største selskapene i USA.
- Jeg vil jo si at dette er overraskende, siden Norge er kjent for å være i front når det gjelder likestilling i arbeidslivet og kjønnskvotering til børsnoterte selskaper. Dette går ikke av seg selv - dét er tydelig. Vi har en stor utfordring å ta tak i, sier CORE-forsker Sigtona Halrynjo ved Institutt for samfunnsforskning til Dagens Næringsliv.
Tiårsjubilant skal inspiseres
Halrynjo har sammen med kolleger påbegynt arbeidet med å finne ut hvilke konsekvenser loven om kjønnsbalanse i bedriftsstyrene har hatt. Da loven trådte i kraft i 2004 - først for noen av selskapsformene, senere for andre - var man spente på om bedre kjønnsbalanse i styrene ville gi bedre kjønnsbalanse i konsernledelsene.
Effektene av loven er også interessante å utforske fordi en rekke europeiske land i løpet av de siste årene har innført lovkrav inspirert av den norske modellen. Institutt for samfunnsforskning er derfor i gang med å undersøke hvorvidt tiårsjubilanten har bidratt til mer likestilt toppledelse i de største norske selskapene.
Foreløpige funn er satt sammen med ferske 2014-tall fra næringslivstoppene i USA og Europa for øvrig, og sammenlikningen viser at Norge er langt fra mest likestilt. Dette til tross for at kvinner i "likestillingslandet" Norge er i verdenstoppen når det gjelder deltakelse på arbeidsmarkedet, at de oftere tar høyere utdanning enn menn gjør, og stadig oftere innenfor felt som økonomi, teknologi og naturvitenskap. I tillegg er kvinner nesten like godt representert som menn i norsk politikk.
- Men samtidig ser vi altså at topplederstillingene i norsk næringsliv i stor grad er dominert av menn, sier Halrynjo.
Overrasket over at USA går forbi
De foreløpige funnene viser også at Norge har flere kjønnsbalanserte ledergrupper (40 prosent representasjon av hvert kjønn) sammenlignet med USA - selv om 89 av 100 selskapsledelser fortsatt er mannsdominerte. Disse kjønnsbalanserte selskapene trekker opp gjennomsnittet kvinnelige toppledere til 19 prosent, mot USAs 17 prosent - men "skjuler" altså at langt flere norske selskaper har en toppledelse med bare menn.
- Både når det gjelder styre og ledelse kan de amerikanske toppselskapene oftere skilte med minimum to kvinner. Det på tide å se på konsekvensene av loven om kjønnsbalanse i styrene, for det er ingen grunn til at Norge skal bli forbigått av USA, sier Halrynjo.
Forskeren er også overrasket over at norske styrer kommer dårligere ut enn Europa for øvrig.
- Mytene om hva som hindrer kvinner i å nå toppen er mange. Derfor skal vi nå grave litt dypere i dette og finne ut hva som ligger bak tallene. Vi spør topplederne hvordan de havnet på toppen og hva de mener er de rådende rekrutteringsmekanismene til topp-posisjoner i norsk næringsliv. Deres erfaringer vil være uvurderlige for å få mer kunnskap om hvorfor bildet ser ut som det gjør, sier Sigtona Halrynjo til avisa.
