Den følgende kommentaren sto på trykk i Dagens Næringsliv (DN) lørdag 12. juli 2014.
Den siste ukens DN-debatt om pappaperm i finansbransjenhar hatt en nyttig vri. Den viser oss det Solberg-regjeringen lot som om den ikke visste. Både Høyre og Frp har lenge behandlet foreldrepermisjonen kun som et spørsmål om «valgfrihet i familien».
Men så enkelt er det altså ikke.
Intervjuer med ledere og ansatte i finansbransjen viser hvordan pappaperm blir et spørsmål om holdninger i arbeidslivet. Det er lett å karikere flere synspunkter her, så det skal jeg avstå fra. Men det meglersjefer snakker om, når de sier at «flinke meglere tar ikke perm», er ikke overveielser i den lille meglerfamilien. Det er jobbkrav, jobbkrav, og atter jobbkrav som definerer papparommet i bransjen. Så kan vi også spørre hvordan det er å være mor i finans. Det kan man dessuten ane. For her holder det ikke å gjøre som sjefen, det vil si å «ta fri noen timer, mens fødselen pågikk».
Bransjekultur gir lite pappaperm
Forskere og hodejegere understreker det samme: Det er bransjekultur og lederkultur som gir lavt uttak av pappaperm. - En marginal bransje, fnøs kunnskapsministeren, som selv skal ta ti ukers (?) pappaperm om litt. Men det er jo ikke poenget her. Poenget er at deler av arbeidslivet kan gjøre det svært vanskelig for noen pappaer å ta ut permisjon. Det kan derfor være rimelig å anta at når fedre i slike jobber ikke har en kvoteregel fra staten i ryggen, blir dette enda vanskeligere. Eller hva, regjeringen?
Nei, har Høyre og Frp stadig gjentatt. I det moderne Norge trenger vi ikke kvoter i foreldrepermisjonen. Moderne pappaer ønsker å være sammen med babyen uansett. Og i Norge i dag er nesten alle pappaer moderne, som også tall for uttak av fedrekvote kan vise. Så det blir bra uten kvoter også.
I regjeringsplattformen ble det som kjent ikke gjennomslag for Høyre og Frps primærstandpunkt. I stedet krympet de kvotene. Torbjørn Røe Isaksen er en stendig tilhenger av valgfrihet. - Jeg mener at fordelingen av permisjonsuker bør avgjøres ved kjøkkenbordet og ikke i på regjeringskontoret, sier han til DN, helt uanfektet av serien om arbeidsmiljøet i finans. Det er som om han ikke har fått med seg dette med jobbkrav. Hvorfor har han ikke det?
Ministeren kunne jo tenkt at jammen er jeg heldig som har en arbeidsgiver som ikke legger kjelker i veien for pappapermen min. Eller: Jammen er jeg heldig som er minister i en regjering som sliter litt med likestillingsomdømmet. Her blir det pappaperm i grevens tid!
Maner til modernitet
Neste tanke er eventuelt den mer generelle: Kanskje finnes det andre bransjer enn finans, med harde jobbkrav og ditto vansker med permisjon? Siden Røe Isaksen er kunnskapsminister, kunne han spurt om hva vi vet om det. Hvor vanskelig er det egentlig, i de mange ulike deler av jobb-Norge, å be om pappapermisjon?
Olaug Svarva i Folketrygdfondet har derimot tatt poenget om arbeidsmiljø, og vil at DNs lesere skal vite at finansbransjen er så mangt. Her er det også seriøse arbeidsgivere som forholder seg til permisjonsordninger på en konstruktiv måte, sier hun. Men siden hun ikke er kunnskapsminister vet heller ikke hun hvor mange seriøse arbeidsgivere vi totalt sett snakker om. Følgelig må også hun nøye seg med å mane til mer modernitet. (I bransjen, ikke i familien.)
Permisjonslengden følger kvoten
Det vi ellers vet om pappaperm er at uttaket i all hovedsak følger lengden på fedrekvoten. Majoriteten av fedre tar ut akkurat den kvoten de til enhver tid har krav på. Det er gammelt nytt pappaer i skandinaviske land uten kvote (Danmark) tar ut vesentlig mindre permisjon enn pappaer i land med kvote (Norge og Sverige).
Noen pappaer tar også ut mer enn kvoten, og høyt utdannede foreldre er overrepresentert blant familier der far gjør det. Men far er ikke nødvendigvis alene hjemme med babyen. En undersøkelse antyder at opp mot halvparten av pappaer på fedrekvote, i hele eller deler av permisjonen, er hjemme sammen med babyens mor. Det er altså ikke sikkert at alle moderne pappaer i permisjon skifter alle babybleiene selv. Det kan vi jo ellers, ikke minst når den nåværende opposisjonen snakker om fedrekvoten, gjerne få inntrykk av. Men slike nye foreldrefellesskap i hjemmet kan ikke bli til et nytt regjeringsargument mot kvoter. For dette er åpenbart et fellesskap som familien har valgt helt selv.
