Det var det overordnede spørsmålet for seminaretFlere kvinner i felt: Mål eller middel for Forsvaret?, som samlet et bredt publikum på Institutt for samfunnsforskning tirsdag 19. november.
- Det brukes utrolig mye penger på å rekruttere kvinner til Forsvaret og å holde på dem, men vi har ikke forsket på effekten av økt kvinneandel, sa forskningsleder Lene Bomann Larsen fra Krigsskolen i sin innledning.
Seminaret ble arrangert av instituttets Kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE), i anledning den internasjonale mannsdagen. Med en militær kvinneandel på åtte prosent er Forsvaret en av landets mest mannsdominerte arbeidsplasser. Politiske myndigheter ser dette som et problem, og har derfor satt som mål å øke den ikke-sivile kvinneandelen til 20 prosent innen 2020.
Storm i et vannglass?
Bomann Larsen stilte i en Nytt Norsk Tidsskrift-artikkeltidligere i år spørsmål ved om det nødvendigvis er et problem at 92 prosent av Forsvarets militære stillinger er besatt av menn.
- Man kan mistenke Forsvaret for å være en kvinnefiendtlig mannsbastion som ikke ønsker sitt maskuline hegemoni truet. Men kan det være slik at den egentlige årsaken til manglende vilje er at man ikke ser problemet? Og hvis man ikke ser problemet, betyr det nødvendigvis at man er blind, eller kan det simpelthen bety at det ikke er et problem, spør Bomann Larsen i artikkelen.
På seminaret sa hun seg uenig i at Forsvarets legitimitet hviler på dets evne til å gjenspeile mangfoldet i befolkningen, eksempelvis med hensyn til kjønn.
- Det er snarere den operative evnen som gir Forsvaret legitimitet. Derfor må vi heller forske på effekten av mangfold i ulike operasjonelle kontekster. I Forsvaret finnes nok noe skepsis til mangfoldstiltak fordi man opplever at fagmilitære råd ikke blir hørt, og at man glemmer hva Forsvaret egentlig skal drive med.Formye mangfold styrker ikke nødvendigvis stridsevnen, sa Bomann Larsen.
Flere suksesskriterier enn operativ evne
Til å kommentere Bomann Larsens innledning hadde CORE invitert forskningsleder Inger Skjelsbæk fra fredsforskningsinstituttet PRIO, leder Camilla Serck-Hanssen i Etisk råd for forsvarssektoren og oberstløytnant Harald Høiback fra Forsvarets Høgskole. Alle hadde innvendinger mot Bomann Larsens rendyrking av operativ evne som Forsvarets mål.
- Man kan spørre seg om det påhviler Norge et spesielt ansvar for å være gode på likestilling i Forsvaret og ikke bare gode målt i operativ evne, spurte Inger Skjelsbæk.
Harald Høiback løftet fram samfunnets sosiale krav som en motvekt til krigens funksjonskrav.
- Forsvaret må balansere mellom disse kravene. Spørsmålet blir da hvor mye mangfold og likestilling er verdt, og hvor stort samfunnshensyn vi kan koste på oss i ulike situasjoner.
Han understreket at likestillingsmålet ikke er det eneste sosiale kravet som får Forsvaret til å fire på operative krav, og trakk fram tortur som et annet eksempel.
- Hvis Forsvaret blir så krigersk at samfunnet støter det fra seg eller så mangfoldig at det ikke blir krigsdyktig, så har vi i begge tilfeller tapt, sa Høiback.
Camilla Serck-Hanssen betegnet Forsvarets samfunnsoppdrag som bredere og mer mangfoldig enn Bomann Larsen ifølge henne gir inntrykk av.
- Hvordan kan vi slå fast at operativ evne er det objektivt viktigste målet og ikke bare det viktigste for dem som tjener på at det er definert som det, spurte hun.
Mener diskusjonsrommet er trangt
I debatten mellom innleder, kommentatorer og et publikum hvor yrkesmilitære var solid representert, presiserte Bomann Larsen at hun i artikkelen hadde konsentrert seg om «Forsvarets kjernevirksomhet, fordi veldig mye av diskusjonene handler om veldig mye annet». Hun fortalte
også at hun hadde fått mye støtte fra kolleger på argumentet sitt.
- Men mange kolleger sier at de som menn ikke kunne sagt det jeg nå sier. Det er synd at det ikke er rom for en slik kritisk diskusjon, sa Bomann Larsen.
Flere kvinner i felt: Mål eller middel for Forsvaret? er det siste i rekken av flere populærvitenskapelige seminarer CORE har arrangert på Institutt for samfunnsforskning i høst.
Følg med på våre nettsider for informasjon om vårens aktiviteter. Der kan du også lese mer om kjernemiljøet og vår forskning.
Du kan også følge CORE på Twitter.
