Velferds- og permisjonsordninger blir i forbausende liten grad trukket inn i de konkrete vurderingene av valget om å få barn, skriver Anne Lise Ellingsæter og Eirin Pedersen i artikkelen «Fruktbarhetens fundament i den norske velferdsstaten».
- At ordningene i så liten grad trekkes inn understreker hvor viktige de er: foreldrepermisjon og barnehager tas rett og slett for gitt.
Lave fødselstall i Europa vekker bekymring, og dermed øker interessen for sammenhengen mellom velferdsordninger som fødselspermisjon og god barnehagedekning, og antall fødsler. Forskerne finner at få av de intervjuede kunne spesielt mye om velferdsordningene før de besluttet å få barn. Det begynte å sette seg inn i ordningene først etter at graviditeten var et faktum. Ellingsæter og Pedersen undersøker sammenhengen mellom familiepolitikk og fødselsraten i Norge. Forskerne har intervjuet 90 kvinner og menn i alderen 25-35 og spurt dem om deres tanker rundt økonomi og barn.
- Mange av de intervjuede er lite villige til å snakke om de økonomiske konsekvensene av å få barn. Likevel er de opptatt av «økonomisk trygghet» eller «sikkerhet» som en forutsetning for å bli foreldre.
I Norge er forskjellen i yrkesaktivitet mellom mødre og kvinner uten barn nærmest visket ut, og en toforsørgermodell, der begge foreldre er i arbeid er en av de viktigste forutsetningene for økonomisk trygget blant de som ble intervjuet.
- I stedet for å utgjøre en hindring kan kvinners yrkesaktivitet i noen velferdsregimer være en forutsetning for å få barn, skriver forfatterne.
Hvor lett det er å få seg jobb er også viktig. Det norske arbeidsmarkedet har vært preget av lav ledighet og høy etterspørsel etter arbeidskraft
- Tilgangen på arbeid og velferdsordninger legger til rette for å kombinere jobb og familie danner grunnlaget økonomisk trygghet. Dette er fruktbarhetens fundament, skriver forfatterne.
Surrogati i mediebildet
Unn Conradi Andersen har analysert mediedebatten om surrogati med utgangspunkt i to konkrete saker fra 2010 og 2011. Funnene presenteres i artikkelen «Offerposisjonens paradoks. Offentlig debatt om surrogati».
Saken fra 2010 handler om Kari Ann Volden som ble nektet å ta to tvillinger inn til Norge fra India, mens i 2011 ble det kjent at Geir og Sebastian Kvarme hadde benyttet seg av en amerikansk surrogatmor da de fikk brev av Skattedirektoratet om at de ikke begge kunne være registrert som fedre. I etterkant av begge sakene fulgte en opphetet mediedebatt. Hvor surrogatmødrene kommer fra kan synes å ha påvirket debatten.
I Volden-saken spilte det økonomiske aspektet en stor rolle, og debatten dreide seg mye om hvorvidt indiske kvinner er ofre for kommersiell surrogati. I Kvarme-saken ble det kommersielle aspektet tonet ned; I USA oppfattes surrogati som en god gjerning der man «gir en gave» til barnløse.
- Det er grunn til å tro at denne surrogatipraksisen fremstår som mer akseptabel i de norske mediene, skriver Andersen.
- I mitt materiale er det lite som tyder på at toneangivende kommentatorer beskriver Kvarmes handling som kjøp og salg av barn, slik som i Volden-saken.
Artiklene presenteres i Tidsskrift for Samfunnsforskning, nr 1/2013
