De nordiske landene blir år etter år rangert blant de mest likestilte i verden. Kvinner er i flertall i høyere utdanning og andelen sysselsatte kvinner er høy sammenlignet med andre land. Likevel finnes det fortsatt tydelige kjønnsforskjeller i de nordiske arbeidsmarkedene. For eksempel tjener kvinner i gjennomsnitt mellom 80 prosent og 90 prosent av menns timelønn, og de jobber også i større grad deltid.
Selv om flere tiår med likestillingsutvikling, endrede kjønnsrelasjoner og politiske tiltak har endret arbeidsmarkedet i mer likestilt retning, har utviklingen i likestillingen gått saktere de seneste årene, sier CORE-leder Mari Teigen.
– Enkelte kjønnsforskjeller viser seg rett og slett vanskeligere å endre enn andre, sier hun.
Disse forskjellene og utfordringene er sentrale i et nytt temanummer av tidsskriftet Nordic Journal of Working Life Studies.
Kvinnevennlige tiltak kan skape utfordringer
Temanummeret, med tittelen "Gendered labour market (dis)advantages in Nordic welfare states", analyserer ulike deler av det nordiske arbeidslivet i et kjønnsperspektiv. I tillegg til Mari Teigen og Liza Reisel, er de finske forskerne Tiina Sihto og Armi Mustosmäki redaktører for nummeret.
– I Norden har velferdsstatlige ordninger, som foreldrepermisjon og offentlig finansierte barnehager, spilt en viktig rolle i å fremme kvinners deltakelse i arbeidslivet. Men det er blitt stilt spørsmål om den «kvinnevennlige» velferdsstaten også kan bidra til å skape utfordringer for likestillingen. Særlig om konsentrasjonen av kvinner i offentlig sektor, tilrettelegging for deltidsarbeid og lengre foreldrepermisjoner kan virke bremsende på kvinners karriereutvikling, forteller Reisel.
Deltidsarbeidets utfordringer
Ida Drange og Mia Vabøs artikkel "A Cross-sectional Study of Sustainable Employment in Nordic Eldercare" tar utgangspunkt i arbeidsvilkårene til nordiske omsorgsarbeidere. Basert på spørreundersøkelser fra Danmark, Finland, Norge og Sverige undersøker de hvordan arbeidstider og skiftarbeidet er organisert i de fire landene.
Artikkelen drøfter en problemstilling som vi sjeldent diskuterer i de nordiske velferdsstatene: hvordan organisering av arbeidstid påvirker vurderinger om å slutte som arbeidstaker i eldreomsorgen.
– Deltidsarbeid blir ofte trukket frem som en «kvinnevennlig» arbeidsform, men skaper problemer både økonomisk og i privatlivet. Arbeidstidene til omsorgsarbeiderne gjør det ofte vanskelig å balansere familie og sosialt liv utenfor jobben. Dette viser analysene på tvers av de nordiske landene, men situasjonen er noe bedre i Danmark hvor arbeidstidsordningen er bedre regulert, sier Teigen.
Derfor får ikke kvinner toppstillinger
Ledersjiktet i næringslivet er mannsdominert, og det kan være vanskelig for kvinner å klatre helt til toppen av karrierestigen. I "Women’s Underrepresentation in Corporate Power in Norway and US: Beyond In-group Favoritism" sammenligner CORE-forsker Sigtona Halrynjo og Mary Blair-Loy kjønnsbalansen i lederstillinger og i styret til 457 store bedrifter i Norge og USA.
Favorisering av «inn-grupper» blir ofte trukket frem som årsaken til at menn blir ansatt i topplederstillinger. Det vil si at det er en tendens til at en gir fordeler til folk som er lik en selv, for eksempel når det gjelder sosial status, kjønn eller utdanning. Halrynjo og Blair-Loy undersøker alternative forklaringer på hvorfor kvinner er underrepresentert i disse stillingene.
– For å nå opp til en lederstilling kreves det at du klatrer i karrierestigen tidlig, noe som ofte skal skje samtidig som man stifter familie. Dette bidrar til at menn oftere kvalifiserer seg til lederstillinger enn kvinner, siden menns karriereløp i hovedsak påvirkes i langt mindre grad av foreldrepermisjoner og småbarnsperioden. Et hovedpoeng hos Halrynjo og Blair-Loy er derfor at favorisering av «inn-grupper» er utilstrekkelig som forklaring, og at det bør fokuseres mer på hvordan familieuvennlige karriereløp demper kvinners muligheter for å nå til topps i næringslivet, sier Teigen.
Høyt kvalifiserte kvinner ekskluderes
Det er viktige spørsmål i skjæringspunktet mellom kjønn og innvandring i arbeidslivet. Ett tema som undersøkes i dette temanummeret gjelder forskjeller mellom kvinner med bakgrunn fra Norden og innvandrerkvinner i muligheter på arbeidsmarkedet, forteller Reisel.
Artikkelen "Skilled Migrant Women’s Experiences of the Job Search Process" av Heidi Lehtovaara og Marjut Jyrkinen beskriver høyt kvalifiserte kvinnelige innvandrere sitt møte med arbeidsmarkedet i Finland. De beskriver hvordan kvinnenes utdanning og arbeidserfaring ikke ble sett på som fullverdig, på grunn av deres utenlandske opprinnelse.
– Finland er kjent for å være et land der kvinner i stor grad deltar i arbeidslivet. Til tross for at kvinner med innvandrerbakgrunn her er høyt kvalifiserte søkere, med høy utdanning og gode språkkunnskaper, blir de likevel ekskludert fra det finske arbeidsmarkedet, fortsetter Reisel.
Ved bruk av kvalitative intervjuer har artikkelforfatterne undersøkt innvandrerkvinnenes opplevelse av jobbsøkingen, og spesielt den følelsesmessige belastningen av å få avslag gjentatte ganger.
Estetisk arbeid – ekstrajobben på arbeidsplassen
Et annet tema i tidsskriftet er utseendets rolle i arbeidslivet, og hvordan utseende i økende grad blir omgjort til en vare. To av artiklene handler om estetisk arbeid, men sett fra ulike synsvinkler, forklarer Reisel.
Estetisk arbeid handler om arbeidet du legger i hvordan du ser ut. For eksempel å bruke uniform, eller sminke for å bli ansett som profesjonell på jobb. Suvi Kouris artikkel "Emotional and Aesthetic Labor of Finnish Military Officers" analyserer det estetiske og emosjonelle arbeidet finske militæroffiserer utfører.
De tradisjonelle, maskuline idealene om den sterke og rasjonelle soldaten finnes fremdeles, men Ifølge hennes analyser er idealene i militæret under endring. De nye idealene for soldatene er mer inkluderende for det som ofte forstås som typiske feminine kvaliteter, som å være empatisk og omsorgsfull.
Opplever menn og kvinner samme fordeler og ulemper relatert til utseende i arbeidslivet? spør Iida Kukkonen og Outi Sarpila i "Gendered Experiences of Appearance-related Perks and Penalties in Finnish Labor Markets". De finner at menn har flere utseenderelaterte fordeler enn kvinner, som for eksempel i lønnsforhandlinger. Kvinner forventes fortsatt å bruke mer tid på utseendet, samtidig som de får begrensede fordeler knyttet til utseende i jobbsammenheng.
