Nyhetsbildet både før og under 8. mars-uken har vært preget av nyhetsoppslag om tema som 8. mars-parolene, kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet og i utdanningsløpet, likelønn og fedrekvote. Vi tar for oss noen av sakene som stod på dagsorden:
Innvandrerkvinner i Norge
Forsker Marjan Nadim ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) peker på flere årsaker til at innvandrerkvinner faller ut av arbeidsmarkedet til Dagsavisen.
– Mangel på språkferdigheter og sosialt nettverk, diskriminering og mangel på likestilling i hjemmet er noen av årsakene, sier Nadim til Dagsavisen.
Hun ser likevel en positiv utvikling – barn av innvandrere tar nå oftere høyere utdanning enn de som ikke har innvandringsbakgrunn. Det går også bedre for barn av innvandrere enn for innvandrere i arbeidslivet.
Likestilling i hjemmet
Stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell gjorde i Dagbladet opp status for sin tidsklemme – preget av «Mac ‘n’ cheese» og andre raske løsninger. Han peker på demografi og likestilling som to viktige samfunnsutfordringer.
Solhjell trekker fram ISF-forsker Sigtona Halrynjo, som har funnet at selv familier med relativt likestilte holdninger preges av at mannen stiger i gradene. Kvinnen tar på sin side ofte en «familievennlig jobb» med mer regulert arbeidstid, lite reising og nærhet til hjemmet.
Denne uken kom to nye ISF-rapporter som et resultat av forskningsprosjektet Gender Pay Gap and Gender Care Gap. Her viser forsker Ragni Hege Kitterød ved ISF til at både norske mødre og fedre gjør tilpasninger i jobben for å sikre en bedre balanse mellom familie- og arbeidsliv. Likevel er det ofte kvinnene som har hovedansvar for familielogistikken.
– På tross av at foreldrene i denne undersøkelsen fordelte hus- og omsorgsarbeidet ganske likt og mente at mor og far hadde like viktige jobber, er de enige om at det i samfunnet generelt eksisterer et «omsorgsgap» – kvinner tar langt mer ansvar for omsorgsarbeidet – men de framstiller seg selv som par med stor grad av likedeling hjemme og ute, sier Kitterød.
Kjønnsdelte yrkesfag
Dagsavisen intervjuet tre av morgendagens kvinner, hvor Izabell (5) konkluderte med at gutter kan løfte store ting, men jentene er sterkere i hodet. Forsker Liza Reisel ved ISF uttalte i saken at bevisstheten rundt kjønn starter allerede i barnehagen, hvor jenter og gutter er oppmerksomme på hvilke leker de tenker de bør leke med.
Med tiden preges yrkesvalgene til unge kvinner og menn med yrkesfagutdanning av at hver fjerde kvinne har valgt typiske «kvinneyrker» mens tre av fire av guttene har valgt typiske «manneyrker».
– Det jevnet seg mer og mer ut blant studentenes utdanningsvalg fram mot 90-tallet, siden den gang har utviklingen stoppet litt opp. Og når noen har valgt utradisjonelt har det vært kvinner og ikke omvendt, sier Reisel til Dagsavisen.
Ansvarlig redaktør Anna B. Jenssen i Morgenbladet viser også til Reisels forskning i en kommentar 11. mars. Jenssen mener 15-åringers utdanningsvalg i dag er for skjebnesvangre, og knytter saken til økonomisk frihet for «både han, hun og hen».
– Det er ikke kvinnene som skal tilpasse seg arbeidslivet lenger, arbeidslivet må endres på kvinnenes premisser. Selv i nedgangstider, konkluderer Jenssen.
Likelønn
Flere aviser har rettet lupen mot lønnsforskjellene mellom kjønnene.
Forsker Mari Teigen ved ISF sier hun ikke er imponert over dagens status på likestilling i det norske samfunnet til E24.
– Helt klart ikke godt nok i 2016, sier hun og legger til:
– Særlig synes jeg det er viktig at lønnsforskjeller ikke bare handler om timelønnsforskjeller, men også om bruttoinntekt som her. Kvinner får i gjennomsnitt rett og slett mindre inn på konto enn det menn gjør.
