Nyheter - Side 7

"Vi har to i regjeringen som priser kvinnebevegelsen foran 8. mars, og én i regjeringen som skjeller den ut", skriver CORE-forsker Hege Skjeie i en kommentar.

Det ble kjappe replikker og høy temperatur da CORE-sosiologene Mari Teigen og Anne Lise Ellingsæter møtte de biologiorienterte sosiologene Gunnar Aakvaag og Torkild Lyngstad til debatt om hvorvidt biologien kan forklare det såkalte likestillingsparadokset.

Foreldre med delt bosted samarbeider bedre om barna enn andre foreldre. De er jevnt over mer enige om den daglige oppdragelsen og om oppfølging av barnas fritidsaktiviteter, viser en ny studie.

Kanskje er det fenomenene vi studerer, og ikke biologi-angst, som får mange sosiologer til å rette blikket mot samfunnsmessige mekanismer? Bokredaktørene Mari Teigen og Liza Reisel svarer på kritikk om manglende biologifokus.

Kvinner jobber fortsatt i det offentlige, menn i privat næringsliv. Det er Frps jobb å gjøre noe med det, skriver professor Hege Skjeie i en kommentar.

Kvinner og menn jobber i ulike næringer. Fordi lønnsforskjellene mellom næringene trolig vil øke, kan lønnsgapet bli større.

Hvorfor er arbeidsmarkedet i «likestillingslandet» Norge kjønnsdelt? Den nye boken «Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet» gir et oppdatert bilde av det som kalles det norske likestillingsparadokset. 

Når menn velger utdanning og yrke, gjør de slik de alltid har gjort. Men morgendagens velferdstilbud avhenger av at flere menn i stedet gjør som sine søstre.

Til våren kan masterstudenter avlegge eksamen i likestillingspolitikk. Målet er å fagliggjøre et politikkområde som mange brenner for, men ikke nødvendigvis kan så mye om.

SV tapte kampen for likestilling i den rødgrønne regjeringen. Er det rom for et feministisk parti i Norge, spør CORE-forsker Hege Skjeie.

Spørsmålet er ikke om, men når Norge får et feministisk parti, hevdet den svenske feministpartilederen Gudrun Schyman da hun nylig møtte forskere og norske politikere til debatt.

Hvorfor konstruere likestillingsdebatten rundt en enkel motsetning mellom individuell valgfrihet og statlige reguleringer, spør forskningsleder Mari Teigen.

Produksjon i arbeidslivet og reproduksjon i familien henger stadig tettere sammen, og foreldrenes formue er viktig for å nå toppen av næringslivet. Det viser artikler i årets tredje utgave av Søkelys på arbeidslivet.

For første gang skal forskere sammenligne utfordringer innvandrere, samer og nasjonale minoriteter i Norge opplever i møte med for eksempel arbeidslivet, skole- og utdanningssystemet, boligmarkedet og med det offentlige tjenesteapparatet.

De sier de kjenner europeiske kvinners erfaringer og vet hva de trenger. Det har blitt hevdet at mer ekspertmakt gjør EUs likestillingspolitikk mindre demokratisk. Forskere har studert nærmere hva slags ekspertise det er snakk om.

I løpet av én generasjon går norsk-pakistanske mødre fra et liv som hjemmeværende til et liv der yrkesdeltakelse og barnehage er selvsagt.

Unges utdanningsvalg er en nøkkel til å endre arbeidslivets kjønnsdelte mønstre, skriver forskningsleder Mari Teigen i Aftenposten.

Internasjonal bredde bidro til en interessant diskusjon om kjønnsdeling i yrkesfaglig utdanning på sommerens internasjonale sosiologkonferanse i Japan.

- Det vi vet er at lengden på fedrepermisjon i all hovedsak følger lengden på fedrekvoten, skriver CORE-forsker Hege Skjeie som innlegg i sommerens debatt om pappaperm.

Hvert fjerde store norske selskap har en konsernledelse uten én eneste kvinne. Institutt for samfunnsforskning vil finne ut hvorfor, og sender nå ut spørreundersøkelse til topplederne selv.

I anledning Grunnlovsutstillingen på Oslo Sentralstasjon skriver CORE-forsker Hege Skjeie om det demokratiske idealet om å speile folket.

Behovet for et effektivt håndhevingsapparat på den ene siden, frykten for byråkrati på den andre. Temperaturen ble høy da Solveig Horne og Hadia Tajik møttes til debatt om om likestilling og lovverk.

Kvinner og menns karriereutvikling gjennom livsløpet; velferdsstatens betydning for kjønnsdeling i arbeidsmarkedet; ungdommers ideer om hvem som passer til hvilke jobber. Det er blant temaene CORE-forskere skal utforske i et nytt, stort prosjekt.

I velstående land, hvor yrkesvalg oftere er et selvrealiseringsprosjekt, vil valgfriheten i større grad begrenses av kulturelle stereotypier om hvor i arbeidsmarkedet menn og kvinner hører hjemme.

De færreste er motstandere av at likestillingspolitikk skal være basert på kunnskap og forskning. Men vil folk flest ha den politikken forskerne anbefaler?