CORE Topplederbarometer bidrar med oppdatert og systematisk oversikt over kjønnsbalanse i toppen av næringslivet: Mens kjønnsfordelingen i næringslivsstyrer må rapporteres til offentlige registre og lenge har vært offentlig kjent, har sammensetningen av toppledergruppene i store selskap ikke vært systematisk tilgjengelig.
Sigtona Halrynjo, forsker ved Institutt for samfunnsforsknings Kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE), har hatt hovedansvaret for etableringen av CORE Topplederbarometer.
– Dersom vi ønsker mer kjønnsbalanse i økonomiske beslutningsprosesser, må vi ha oppdatert kunnskap og åpenhet om hvordan situasjonen er i de største virksomhetene i norsk næringsliv. Topplederbarometeret vil gjøre det mulig å følge utviklingen av kjønnsbalanse i topplederstillinger over tid, samtidig som utviklingen i Norge vil kunne sammenlignes med andre land, sier Halrynjo.
Norsk rangering av kjønnsbalanse på toppen
CORE Topplederbarometer er utviklet etter modellen tilGlobal Gender Balance Scorecard, som kartlegger kjønnsbalansen i topplederposisjoner i de 100 største selskapene i USA, Europa og Asia.
Det norske barometeret tar utgangspunkt i de 100 største selskapene i Norge etter omsetning, basert på DN 500-lista (juli, 2015) og systematisk innhentet informasjon om hvem som sitter i hvilke posisjoner i toppledergruppene. Informasjonen kommer fra hjemmesider, årsrapporter og direkte kontakt med virksomhetene.
– CORE Topplederbarometer vil vise hvordan kvinner og menn er fordelt i konsernledelsen i norske selskaper. De tjue største selskapene blir i tillegg rangert ut i fra kjønnsbalansen i toppledelsen, sier Halrynjo.
Kvinner og menn i stab- eller linjeposisjoner?
Et annet viktig aspekt ved CORE Topplederbarometer er hvordan kvinner og menn er fordelt mellom stabs- og linjeposisjoner i toppledelsen. Mens stabsposisjoner inkluderer stillinger innen HR, kommunikasjon, juridiske stillinger med mer, er linjeposisjoner/operative posisjoner ofte stillinger i toppledelsen med resultatansvar – slik som administrerende direktør (CEO) og divisjonsdirektører.
– En stabsposisjon i toppledelsen har i mindre grad resultatansvar – såkalt «profit and loss» er ikke i like stor grad en del av denne stillingen. Det er ikke dermed sagt at stabsposisjoner er mindre viktige enn linjeposisjoner, men det er ikke til å stikke under stol at erfaring fra linjeposisjoner ofte anses som avgjørende for å rykke opp til CEO-stillingen. Tidligere studier har vist at menn ikke bare er overrepresentert i toppledelse generelt, men også i linjeposisjoner, påpeker Halrynjo.
Følger utviklingen av kjønnsbalansen videre
Resultatene fra de 100 største selskapene publiseres 27. mai. Forskningsmiljøet CORE ved Institutt for samfunnsforskning fortsetter imidlertid kartleggingen, og vil i løpet av året ha oversikt over kjønnsbalansen i 200 virksomheter. Da vil det også være mulig å undersøke variasjon knyttet til bransje, størrelse, med mer.
– For å finne ut av hva som bidrar til mer kjønnsbalanse vil det også være nødvendig å se på hele karriereløpet, og hvordan selve rekrutteringen til toppledelsen foregår. Men for å få opp bevisstheten om kjønnsbalanse og realisering av kompetanseressurser i næringslivet, trenger vi også å følge utviklingen nøye over tid, sier Halrynjo.
På lanseringen kommer representanter fra noen av selskapene som inngår i topplederbarometeret: Nordic Choice Hotels, Statoil og NSB er selskapene som deltar 27. mai i debattpanelet, som ledes av Marie Simonsen. Her deltar også NHO og Polyteknisk forening.
– På lanseringsdatoen håper vi på en åpen debatt om muligheter og begrensninger for å fremme kjønnsbalanse. Jeg ser fram til å høre hva aktørene fra næringslivet kan dele av erfaringer – og forslag til tiltak for å bedre kjønnsbalansen i norsk toppledelse, sier Halrynjo.
