Likelønnskommisjonen leverte sin rapport om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i 2008. I tillegg til å beskrive lønnsforskjeller, var utvalgets mandat å vurdere årsaker til lønnsforskjellene og foreslå tiltak som kunne redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.
Erling Barth, forsker ved Institutt for samfunnsforskning/CORE var et av medlemmene i kommisjonen.
– Lønnsgapet mellom kvinner og menn lå på om lag 15 prosent i 2008. Vi undersøkte flere mulige forklaringer på lønnsgapet. For eksempel undersøkte vi betydningen av utdanning og alder, men vi konkluderte med at dette forklarte en mindre og mindre del av lønnsforskjellen. Kvinner og menn hadde også omtrent samme lønn i samme stilling i samme virksomhet, sier Barth.
Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet forklarer gapet
Hovedkonklusjonen til Likelønnskommisjonen var at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i stor grad skyldes det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.
– Det betyr både at vi har typiske kvinneyrker og mannsyrker på tvers, og at det er forskjeller i kvinneandeler på toppen og i bunnen i arbeidsmarkedet, forklarer Barth.
Foreslo lønnsløft for kvinner
Et av de mest kontroversielle forslagene fra Likelønnskommisjonen var forslaget om lønnsløft for kvinnedominerte yrker.
– Vi foreslo å sette av 3 milliarder til et lønnsløft for kvinnedominerte yrker. Vi mente dette var et godt tiltak med tanke på at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet var en av hovedforklaringene på lønnsgapet mellom kvinner og menn.
– Det ble ikke så mye diskusjon om lønnsløft i etterkant av at vi hadde lagt frem vår rapport. Finanskrisen, som inntraff høsten etterpå, la nok en effektiv demper på denne diskusjonen og det ble ikke noe lønnsløft for kvinneyrkene.
Noen lønnsforskjeller øker, andre minker
Barth trekker frem at lønnsgapet mellom kvinner og menn fortsatt vedvarer – og det store bildet har endret seg lite de siste 10 årene.
– Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn har gått ned noe i perioden 2008 til 2012, men det er i hovedsak fordi kvinner har tatt igjen menn når det gjelder utdanning og kompetansenivå.
Det har likevel skjedd noen endringer siden 2008.
– Siden 2008 har arbeidsmarkedet blitt mindre kjønnsdelt. Vi ser en nedgang i segregering mellom yrker. Det betyr at vi velger mindre kjønnstradisjonelle yrker enn tidligere. Men samtidig har lønnsforskjellen mellom næringer økt, og til sammen gjør dette at lønnsforskjell har økt noe, selv om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er i endring, sier Barth.
Endringer i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet drives først og frem av at kvinner velger utradisjonelle yrker. Kjersti Misje Østbakken, forsker ved ISF/CORE, har tidligere poengtert at dersom vi ønsker større endringer i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, må også flere menn velge utradisjonelt.
– Dersom vi ønsker et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked, så hjelper det ikke bare å heie frem kvinner til å bli programmere eller ingeniører. Vi trenger flere menn som velger pleie- og omsorgsyrker eller inntar andre kvinnedominerte yrker.
Norge er ikke mest kjønnsdelt
En av konklusjonene til likelønnskommisjonen var at Norge hadde et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. I 2018 er ikke dette lengre tilfellet.
– Det handler om at flere land har fått høyere yrkesaktivitet blant kvinner. Når flere kvinner deltar i arbeidsmarkedet, øker kjønnssegregeringen også. Dette skyldes i hovedsak av at mange oppgaver som tidligere har vært gjort i hjemmet, blir en del av arbeidslivet, som for eksempel omsorg av eldre. Denne tilstrømmingen til kvinnedominerte yrker vi i stor grad ferdig med her i landet, og nå ser vi at kjønnssegregering går nedover i Norge.
Barn betyr mindre…
I 2008 la kommisjonen også vekt på betydningen av barn.
– Vi la også vekt på at lønnsforskjell mellom kvinner og menn blir større i småbarnsfasen. Det var mindre lønnsforskjeller mellom kvinner og menn uten barn, enn mellom kvinner og menn med barn, forteller Barth.
I en nyere artikkel i Søkelys på Arbeidslivet, har forsker Kjersti Misje Østbakken undersøkt lønnsforskjellen mellom kvinner og menn, med og uten barn nærmere.
– Barn betyr mindre nå enn det de gjorde tidligere for både kvinner og menn. Det er faktisk en viss bedring for barnefamilier, relativt til personer uten barn. Det er vanskelig å si om denne endringen skyldes endret sammensetning mellom kvinner og menn med og uten barn, eller om det skyldes at det nå er enklere å kombinere arbeidsliv med familieliv, sier Barth.
Hva skjer om ti år?
– Fremover tror jeg vi vil se en fortsatt reduksjon av kjønnsdelingen. Etter hvert som nye kohorter kommer til, endres kjønnsdelingen noe med hvert kull, men det ser altså ut til å ta lang tid. Selv har jeg også tro på at endringer i arbeidsdelingen i hjemmet vil virke tilbake på arbeidslivet, forteller Barth.
En tredeling av pappapermisjonen var et sentralt forslag fra Likelønnskommisjonene. Nå er det oppnådd 10 år etter.Arbeidslivet er i endring med stor teknologisk utvikling. Dette vil påvirke arbeidsmarkedet for både kvinner og menn. Barth mener dette vil kunne endre lønnsforskjellen mellom kvinner og menn fremover, - vi vet bare ikke hvordan.
– Vi står ovenfor store endringer i etterspørselen etter ulike yrker. Hvilke yrker vil vinne på den teknologiske utviklingen, og hvilke yrker kommer til å tape, og er det kvinner eller menn som kommer best ut? Dette er spørsmål vi ønsker å forske på framover, sier Barth.
Se også: CORE-indikator kjønn og lønn
